what to do?

[huzky]

sambo maser litt om at vi burde begynne å prøve på nr 2... for at det ikke skal bli for stor aldersforskjell på de, og at man blir "ferdig med småbarnsperioden", og at de skal ha glede av hverandre... hmm. mens jeg har ikke glemt 9 måneder med kvalme, har ikke glemt fødselen, og sliter fortsatt med bekkenet mitt. har ikke fått trent meg opp igjen så godt som jeg ville, fordi bekkenet krangler.

 er så redd for at jeg skal miste mye tid sammen med småen hvis jeg blir gravid igjen nå, hvis jeg blir like dårlig....  og JA, jeg vet at ikke alle svangerskap er like, og at jeg ikke trenger å bli like dårlig neste gang  .. og jeg ønsker heller ikke at småen skal bli enebarn.

*i tenkeboksen*

klem til alle som orket å lese.

 

[Mirus]

Her venter vi nr. 3 på under 3,5 år nå i september. Så her har vi delvis kjørt på og delvis blitt tatt på senga. :)
Om du prøver nå, og blir gravid med engang får du jo termin i februar vil jeg tro. Det vil jo da bli over to år mellom dem. Mellom mine eldste er det 22 mnd, og det gikk helt fint! :) Mellom mine to yngste blir det ca 19 mnd, og det går nok fint det og. Når barna er to år greier de jo en del selv, slik som å spise selv og å gå. Mye handler om å komme inn i en rutine, men det er en stor fordel å være to som gjør jobben selvfølgelig. Heldigvis er vi det er, og det er slik det skal være synes jeg. Har du en sambo som er flink til å hjelpe til og gjøre sin del, synes jeg du skal kjøre på.
Skal du vente på, at bekkenet skal slutte å krangle kan det hende du må vente lenge. En annen ting er, at mens kroppen enda er "dvask" så kan man jo like gjerne kjøre på..... :p Om du nå blir dårlig i kommende svangerskap og, er du jo avhengig av mye hjelp fra mannen din. Her var jeg helt utslitt i tre uker med kvalme og delvis nedpå i tre uker til. Disse sambo gjorde sambo alt, og da mener jeg alt med våre to små! Jeg var så sliten noen dager, så jeg orka ikke se på tv en gang. Det er en kjipt følelse å ikke kunne ta seg av egne barn, men det gikk jo over og jeg kan med hånden på hjerte si at de ikke har tatt noen skade av det. Men noen god følelse det var det ikke, og underveis tenkte jeg at om jeg hadde mista da, så hadde jeg nok ikke gått på en gang til. Da hadde det blitt med de to vi har. Men dette var jo en fase som er over nå. Ikke for det altså, det blir ikke flere enn tre her!! :D
Mitt råd er, at om dere begge ønsker en til, så ikke tenk så mye. Sett i gang! (For om man tenker for mye på det, så passer det jo egentlig aldri å få barn......)

 

[Becky87]

Forstår godt at du er i tenkeboksen. Hadde nok jeg også vært om jeg hadde hatt et sånt svangerskap. Det er din kropp som skal gjennom dette, så det er du som må ha siste ordet i saken mener jeg.

Ikke begi deg ut på noe som du ikke er fysisk eller psykisk klar for.
Men når dere begynner prøvingen må dere ha masse lykke til!

 

[huzky]

Takk for oppmuntrende ord. Har tenkt og grublet fælt, men nå har jeg hvertfall bestemt meg for å droppe pillen, så får vi se hva som skjer ;)