Hei dere. Som overskriften sier; jeg vurderer å slutte å amme. Babyen er nå 5 uker, og vi er avhengig av brystskjold for å få til ammingen grunnet at brystknoppene mine bare "faller sammen" når vi prøver uten skjold. Det resulterer i en baby som ikke får tak, og både jeg og babyen blir veldig frustrerte.
Skjoldet fungerer forsåvidt greit, han får i seg melk, men han virker aldri fornøyd når jeg skal amme før leggetid. Det kan ta alt fra 1-3 timer av og på, og det ender med at jeg ikke orker mer og gir mme eller pumpet melk på flaske for å få han fornøyd og få han til å sovne.
Jeg vet at skjold og flaske kan gjøre babyen brystforvirret, og det har skjedd et par ganger at han ikke vil ta brystet, men også skjedd at han ikke vil ta flaske. For min del har amming kombinert med flaske gjort livet mitt litt lettere siden jeg kan få avlastning fra far, kan komme meg litt ut/fått meg en dusj osv. Det gjør også noe med psyken min at jeg kan få kroppen min litt for meg selv, og følelsen av at babyen ikke er 100% avhengig av meg.
Det som stopper meg fra ammeslutt og gå over til pumping kombinert med mme er alt maset fra jordmødre osv om at amming er så viktig og fordi jeg vet at morsmelk skal være så bra. Men jeg kjenner ikke på noen mer tilknytning til babyen pga ammingen, og noen ganger blir jeg gal av at han henger på meg i timesvis. Men siden han kun er 5 uker lurer jeg på om jeg gir opp for tidlig.
Jeg lurer da på erfaringer dere har om dere har gitt opp amming eller dere som har holdt ut og det har blitt bedre?
Skjoldet fungerer forsåvidt greit, han får i seg melk, men han virker aldri fornøyd når jeg skal amme før leggetid. Det kan ta alt fra 1-3 timer av og på, og det ender med at jeg ikke orker mer og gir mme eller pumpet melk på flaske for å få han fornøyd og få han til å sovne.
Jeg vet at skjold og flaske kan gjøre babyen brystforvirret, og det har skjedd et par ganger at han ikke vil ta brystet, men også skjedd at han ikke vil ta flaske. For min del har amming kombinert med flaske gjort livet mitt litt lettere siden jeg kan få avlastning fra far, kan komme meg litt ut/fått meg en dusj osv. Det gjør også noe med psyken min at jeg kan få kroppen min litt for meg selv, og følelsen av at babyen ikke er 100% avhengig av meg.
Det som stopper meg fra ammeslutt og gå over til pumping kombinert med mme er alt maset fra jordmødre osv om at amming er så viktig og fordi jeg vet at morsmelk skal være så bra. Men jeg kjenner ikke på noen mer tilknytning til babyen pga ammingen, og noen ganger blir jeg gal av at han henger på meg i timesvis. Men siden han kun er 5 uker lurer jeg på om jeg gir opp for tidlig.
Jeg lurer da på erfaringer dere har om dere har gitt opp amming eller dere som har holdt ut og det har blitt bedre?