Vurderer å gå fra samboer..

En tråd i 'Familieliv og samliv' startet av mammatilenliten, 8 Okt 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. mammatilenliten Flørter med forumet

    Hei.
    Jeg har nå kommet til det punktet at jeg vurderer å gå fra samboer. Vi har to felles barn på 3 og 5 år, vært sammen i ti år. Etter minste mann kom til verden har det vært to tøffe år med mye frustrasjon. Jeg har egentlig mistet alle følelser jeg hadde for han. Jeg har jobbet hardt med meg selv og vårt forhold i ett år nå slik at det skal bli bedre. Uten hell. Han har ikke villet dratt i parterapi når jeg har foreslått det. Det største problemet er at jeg ikke føler at han anerkjenner det jeg gjør og hvor mye ansvar jeg har hjemme. Og at vi har to helt forskjellige virkelighets oppfatninger, vet ikke om det er jeg eller mannen som har feil. Mannen jobber turnus hvor han er borte på jobb en uke og hjemme en uke. Så mye faller naturligvis på meg da. Men han bidrar en del når han er hjemme. Men ikke like mye som meg. Vi jobber begge 100%. Han fårstår ikke min behov får egentid når han er hjemme, det å kunne besøke venninner gå ut å spise gjør jeg sjeldent.
    Jeg vet ikke om jeg klarer å gå ifra han, det å ikke vite hvordan jeg skal klare meg økonomisk og det å ha delt omsorg gjør meg redd og usikker. Jeg eier ingenting, huset kjøpte han når vi hadde vært sammen i fem år, han ville ikke at jeg skulle stå i papirene. Jeg fatter ikke at jeg har vært så idiot å gått med på det. Jeg har ikke betalt på selve lånet. Men strøm, tv og Internett, mat og oppussing har jeg betalt får. Har akkurat solgt min bil. De bilene vi har nå står i hans navn. Så jeg står på bar bakke ved et eventuelt samlivsbrudd. Jeg vet jeg burde prøve å fortsette i forholdet men jeg tror ikke jeg klarer å ha det slik lengere. Noen som har hatt det slik og greid å redde forholdet? Det å vite at jeg skal ødelegge familien vår ødelegger meg helt.
     
  2. SoriaMoira Flørter med forumet

    Hvorfor skal du bli i et forhold som helt tydelig ikke er bra for deg?
    Du ødelegger ikke familien, du reparerer deg selv, og det er viktigere enn den kunstige drømmen om kjernefamilien som alle "må" ha.
    Ja, det blir tøft en periode, men du kommer til å klare deg fint.
    Ungene får det bedre også, når mamma har det bra. Du er et forbilde for dem også, og må vise at alle fortjener å være med noen som gjør dem lykkelige, og at det går an å være lykkelig alene.

    Dette høres ikke ut som en mann som vil inkludere deg helt i livet sitt, ei heller engasjere seg i deres liv, og det trenger du ikke!
    Du trenger å huske at du klarte deg selv før han kom inn i bildet, og at du vil klare deg selv uten ham også.
    Du vil etter all sannsynlighet få barnebidrag av ham, og du har jo (tilsynelatende) ikke noe lån på hverken bil eller hus, så et lån for å kjøpe nytt vil ikke være like vanskelig å få. Ja, det er tøft alene, men du får til dette.
    Kanskje må du leie en periode, kanskje bo lite, spare mye, men du gjør det i det minste på egne ben. :)

    Jeg synes du skal snakke med Familievernkontoret og en advokat om hvordan du best skal gå frem, også gå fra ham.
     
  3. Rybia Forelsket i forumet Marsipanene 2019

    Huff så lei situasjon. Enig i at du nok klarer det hvis du velger å gå. Men du må finne ut hva du vil.
    Slik du beskriver han, høres han litt egoistisk ut. Dette med at huset står på han, ja det er jo klsssisk da, regner med at lånet står på ham også da. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men er du ung kommer du til å ha lang tid til å finansiere egen bolig, det kommer du sikkert til å klare. Kanskje får du hjelp av foreldrene dine med kausjon?
    Det vil nok og være lurt å vurdere nettverket ditt, kan du bosette deg i nærheten av noen som vil kunne hjelpe deg litt med praktiske ting?
     
  4. Junibaby18 Glad i forumet

    Hva med å reise bort en uke når han er hjemme. Så kan han gjøre alt med hus og barn hjemme selv. Kanskje han da forstår hvor mye jobb du faktisk gjør.
     

Del denne siden