"Rutiner" er en vits det første leveåret. Hver gang man tror man har funnet en som funker, så får ungen et utviklingssprang og vips, så er søvnrytme og spiserytme og alt snudd helt på hodet. :p
En baby på 4 mnd er alt for liten til å ligge alene og gråte, men tar ikke skade av å sutre/gråte litt så lenge du er der og trøster.
Og da mener jeg ikke nødvendigvis å bysse, men å f.eks. sitte ved siden av senga med en god bok eller et nettbrett, slik at du kan lese uten at lyset er på for fullt.
Det viktigste er nemlig at DU ikke blir sur, sliten og stresset fordi du "kaster" bort hele kvelden på den dumme leggingen.
Dersom du klarer å tenke på det som litt "sitte stille"-tid, selv med litt klaging fra Jr., så blir DU mye mer avslappet, og da stresser du ikke opp ungen heller. :)
Nynn litt for ham, ha en hånd på magen hans mellom sprinklene, eller legg ham i sengen ved siden av deg til han sovner og lemp ham over i senga når han sover skikkelig - hva enn som funker for dere! Ikke stress så fryktelig med vellykket innsovning på egenhånd riktig enda - ved 4 mnd sier fremdeles hovedinstinktet til babyen at det skal være i kroppskontakt med trygge omsorgspersoner hele tiden - en ape- eller steinalderbaby som ligger alene er i livsfare, vi blir født med et behov for trygghet og omsorg som SAKTE trenes ut av oss/vokses fra. :)
Og så kan du trøste deg med at de neste 20-30-40 årene gjør det verdt det. ;)
(Hilsen en som hadde kolikkbaby i 9 mnd, og stadig minnet seg selv på det. ;) )
