Vræææl....

[VeJe]

Graviditet. Minnene vekkes sakte men sikkert. Har vel egentlig aldri syntes graviditeten har vært spesielt sjarmerende, men man glemmer... Nå vekkes minnene opp av dvale, og selv om jeg vet det er normalt blir jeg skremt av mine frustrerte tanker som går i retning av å ønske at jeg ikke var gravid likevel. Jeg legger på meg allerede fra starten, uten endring i kostholdet, har aldri lagt på meg mindre enn 20 kg, og noen av kg fra hver gang har aldri kommet av igjen. Så var det kvalmen, kvisene, trettheten, konstant sliten og uten overskudd, og et jævlig dårlig humør. Piss!!! Sorry jenter, men dette er en av de dagene som bare må gå over fort. Mannen min ble nærmest jaget ut døren i kveld - jeg trenger luft rundt meg! Føler meg som en lunefull tiger...
Ungene stakkars, ja de sover heldigvis, men dagen har nok båret mye preg av mammas kommandoer og gnål. Ja for jeg ser meg selv, noe som gjør meg enda mer frustrert. Tror i grunn jeg kan fungere som et særdeles godt preventiv for mange par der ute i kveld!
Også glemte jeg å fortelle om hjertebanken, uroen i kroppen og en bedriten fødselsangst. Jeg vil så gjerne føde, slik jeg har gjort begge gangene før, men panikken tar meg hver gang jeg tenker på det. Håper det endrer seg. Også håper jeg at svangerskapet går som det skal, at lille holder fast selv om mamma raser - tross alt.

Nå er det snart ny uke med nye muligheter - håper humøret stiger!

 

[OverLykkelig <3]

Vi er flere som har dårlige dager iallefall! Jaget mannen ut av huset da han ikke orket å kjøre en times tid for og kjøpe spareribs til meg, når han endelig dro tok gråten meg som om at dette er den verste dagen i mitt liv!
- konstant lyst til å gråte, og aner sjeldent hvorfor :-/

Oppblåst, å alle klærne et ubehagelig å ha på.. Skulle helst ha gått naken hele dagen!!

 

[håperpå2016baby]

Ååå, kjenner meg så godt igjen i det du skriver!! Jeg lider av ekstrem kvalme og kaster opp døgnet rundt! Til og med på natta våkner jeg av at jeg må kaste opp! Blir gal av dette.. Er 8 uker i morgen, så det føles som en eeeeevighet til jeg kommer til uke 12 og kvalmen foråpentlig slipper taket. Var slik i mitt forrige svangerskap også, men som du sier; vi glemmer.. Mannen jobber utenriks så han er borte hele denne perioden, kommer hjem når jeg er i uke 12.. Tror kanskje han kan være glad for det, haha

 

[Mayamoren]

Kjenner meg igjen her gitt !

Ikke så hormonell enda, men det kommer garantert !

Vekta begynner nok snart å krype oppover, til tross for trening og sunt kosthold - vanligvis ikke problem det - bortsett fra at denne gangen begynner jeg på 15 kg pluss i forhold til første svangerskap og 7 kg pluss i forhold til andre :-(
Har lagt på meg henholdsvis 30 og 17 kg tidligere.... Usj:-(

Fødselen orker jeg ikke tenke så mye på enda. Jeg hadde en nydelig første fødsel og en grusom andre fødsel. Den er fortsatt friskt i minne 11 år etterpå. Tenkte å snakke litt med jordmor rundt dette Håper hun kan hjelpe litt der

Men så tenker jeg; det er lov å deppe, det er lov å være litt urimelig overfor sin partner og det er lov å grue seg til det tøffeste, mest smertefulle, men også det vakreste vi kvinner går gjennom