Vondt

[M-40505388]

Vondt.

 

[Solsikkefruen]

Er du samme som skrev tidligere at du mistet? Uansett så er det ikke din feil. Og jeg hadde gått fra han!

 

[Mekanikerfrue]

Han skal du først og fremst IKKE gifte deg med! For det andre er ikke en abort din feil!

Om noen skal ha skyld er det han som pålegger deg ett umenneskelig stress!
Ikke få lov å vise glede? Hva er det? Jeg var i ett slik forholde i 2.5år! Kom deg unna så fort som mulig uansett hvor vanskelig dette er!!

 

[Solskinnsbobla ☀️]

Dette hørtes jo helt grusomt ut :/
Herregud! Stakkar deg! Klart det ikke er din feil.
Men her syns jeg du bør tenke deg godt om med å gifte deg. Høres ut som en skummel type.
Ta vare på deg selv

 

[Solsikkefruen]

Kan være også en reaksjon fra hans side men jeg ville tatt meg en nøye prat med han. Hadde gått fra han om han ikke hadde skjerpet seg!

 

[KriseKattaStrofe]

Vi mistet nylig vår sønn, 4,5 mnd for tidlig. Jeg var svært syk under svangerskapet, så for første gang på ukesvis føler jeg meg bedre, og han "tok meg" i å le i telefonen med min far.. Han beskylder meg nå for å ha startet spontanaborten og at jeg ønsket å kvitte meg med barnet med vilje. Jeg har også forbud mot å være glad rundt han. Han bryter meg helt ned, og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette.. Vi skal gifte oss om 2 uker..

Du kan ikke gifte deg med han? For noen grusomme beskyldninger!!

 

[Lillafrosk]

Det bryllupet hadde jeg utsatt, gitt. Ville ha vurdert litt parterapi før man evt vurderer giftemål; for det er klart, det kan være en reaksjon fra hans side. Men hvis dette er "typisk ham", så er det så ekstremt røde flagg, at det egentlig bare er å løpe... For det der er jo rett ut psykisk vold..

 

[Veivalsa]

Det er nesten så jeg lurer på om det er sant??? Det er jo isaåfall en helt vill oppførsel fra det som skal være ens støtte etter noe så traumatisk.

 

[Solsikkefruen]

Det bryllupet hadde jeg utsatt, gitt. Ville ha vurdert litt parterapi før man evt vurderer giftemål; for det er klart, det kan være en reaksjon fra hans side. Men hvis dette er "typisk ham", så er det så ekstremt røde flagg, at det egentlig bare er å løpe... For det der er jo rett ut psykisk vold..

Enig

 

[JuliiiMamma]

Det var lite koselig beskjed å få.

Ville ha tatt en samtale med han der du forklarer hvordan du føler deg når han sier som han gjør. Skjerper han seg ikke hadde jeg snakket om kanskje ikke bryllupet og forholdet er noe å gjennomføre når han responderer på en sånn måte. Kanskje han reagerte sånn av frykt? Uansett så ville jeg ha snakket med han og kanskje fått mer svar for hvorfor han reagerte som han gjorde

 

[M-40505388]

Tusen hjertelig takk for kommentarene. Har virkelig fått noe å tenke på. Det virker som om det var en reaksjon fra han fordi han har det så vondt selv. Blir like vel noen dype samtaler.

Setter så pris på dette forumet, dere aner ikke! Jeg setter så veldig pris på hver eneste en av dere som har kommentert på mine poster

 

[Lillafrosk]

Tusen hjertelig takk for kommentarene. Har virkelig fått noe å tenke på. Det virker som om det var en reaksjon fra han fordi han har det så vondt selv. Blir like vel noen dype samtaler.

Setter så pris på dette forumet, dere aner ikke! Jeg setter så veldig pris på hver eneste en av dere som har kommentert på mine poster

Det er i alle fall ikke din feil at du har mistet; og jeg håper du har noen gode støttespillere oppi dette..!

 

[Kjærringa96]

Huff, så forferdelig og traumatisk å måtte oppleve Først og fremst er det ikke din feil at du mistet!

Man reagerer forskjellig, men den oppførselen han sin er ikke grei! Både det å miste og skal gifte seg gir mye stress, tanker og følelser.

Jeg ville hatt en alvorsprat, vært åpen om følelsene du sitter med. Samtidig ville jeg ha fortalt at du synes det er vanskelig når han har slik oppførsel, men forstår at dette er vanskelig for han også. Det som er viktig i en slik samtale er å prøve å forholde seg rolig, være ærlig og ydmyk.

Klarer han ikke å endre seg ville jeg ha vurdert sterkt om det er en du kan leve med som partner.

Sender deg en god klem

 

[Alma<3]

Vi mistet nylig vår sønn, 4,5 mnd for tidlig. Jeg var svært syk under svangerskapet, så for første gang på ukesvis føler jeg meg bedre, og han "tok meg" i å le i telefonen med min far.. Han beskylder meg nå for å ha startet spontanaborten og at jeg ønsket å kvitte meg med barnet med vilje. Jeg har også forbud mot å være glad rundt han. Han bryter meg helt ned, og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette.. Vi skal gifte oss om 2 uker..

Først og fremst - kondolerer så mye for tapet av din sønn jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det er. Sender mange varme tanker din vei. Dette er ikke din feil nei!

Din forlovede viser noen sider som ikke høres helt sunne ut... var selv i et voldelig forhold i noen år og dette høres veldig likt ut. Imens man står i det så kan det føles som om det kommer til å bli bedre, de sier jo alltid unnskyld og lover å skjerpe seg. Men hvis han viser sånn oppførsel nå, uten barn, hvordan vil han da takle søvnløse netter og eventuelt et barn som ikke vil slutte og gråte osv.? Vil du ha en sånn person som far til ditt barn? Min x var verbalt og fysisk voldelig, kastet katten på 8 uker i veggen fordi den tilfeldigvis klorte han litt under lek (det går bra med katten og den flyttet med meg), og jeg er den dag i dag overlykkelig for at jeg ikke fikk barn med han når jeg ser hvor stressende og krevende det kan være. Min nåværende ektefelle og far til vår ettåring er verdens mest omtenksomme, snille person som ikke ville skadet en flue, men når han blir sliten med nattevåk osv så hender det at tilogmed han mister tålmodigheten. Forskjellen er at jeg vet at barnet ikke kommer til å fly i veggen med han... Og aldri vil bli utsatt for verbalt misbruk...

Håper det går bra med deg og uansett hvilken løsning du velger at du blir lykkelig ta godt vare på deg selv!

 

[Snooze]

Vi mistet nylig vår sønn, 4,5 mnd for tidlig. Jeg var svært syk under svangerskapet, så for første gang på ukesvis føler jeg meg bedre, og han "tok meg" i å le i telefonen med min far.. Han beskylder meg nå for å ha startet spontanaborten og at jeg ønsket å kvitte meg med barnet med vilje. Jeg har også forbud mot å være glad rundt han. Han bryter meg helt ned, og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette.. Vi skal gifte oss om 2 uker..

Jeg føler virkelig med deg, dette lyder som en helt forferdelig situasjon! Bryllup midt i den sorgen og kaoset lyder vanskelig - går det an å utsette?
Det lyder som mannen din har noen ganske vanskelige reaksjoner i sorgen sin. Det kan man på et vis forstå, men samtidig er det helt uakseptabelt det du forteller at du blir utsatt for. Jeg tenker at dere virkelig trenger hjelp, begge to, og at det kanskje kunne vært best for deg med litt avstand, rom til å være så glad som du bare kan midt i dette, og hjelp fra en "voksen" (utenforstående) til å prate og prosessere.
Sender omsorg og sympati!

 

[Prinsessa*]

Beklager at dere mistet dette kan være en reaksjon fra hans side , ikke sikkert han klarer å styre seg .

Vi hadde MA i april . Skulle på tidlig privat ul 8+2 og der var det ikke hjerteslag og fosteret var riktig str så det hadde skjedd da. Jeg var i sjokk , på turen hjem sa vi ingenting til hverandre . Kom hjem der gråt jeg , vi gråt , vi klemte . Litt senere hjelper mannen til med middag , jeg pirker på han og han klikker . Blir så sint for han vil gjøre på sin måte. Ender med at han smeller i døra og går .
Du tror ikke det er en sorg han bærer ?

Her gikk det fort over for vår del , her fikk han skyldfølelse for jeg har fått tre barn før han . Det er ingen sin skyld .

Jeg tror i bunn og grunn dere bør utsette bryllup og dere har jo god grunn for det også . Ingen glede å feiere når dette har skjedd . Ta en pause …snakk sammen , gjerne med terapaut . Å miste et ufødt barn er ikke en filleting . Vi som mister tidlig møter også virkelig veggen

Gjør det som føles rett for deg/dere . Er han verd å vente på er du verdt å ventes på …ja da kan bryllupet vente