vondt inni meg :( *lang*

S

skulleduliktåvite

Flørter med forumet
Hei damer.
Jeg fikk positiv test i går, og burde være rundt 7 uker på vei. Langt fra planlagt, og det passer egentlig veldig dårlig. Skulle egentlig til legen i dag, for å få meg prevansjon, men det ble det jo ikke noen vits i.
Jeg hadde min første arbeidsdag i ny jobb i går også.
Vi sliter veldig økonomisk, og har en sønn fra før(småbarn). Skriver minst mulig detaljer, for jeg vil ikke gå ut med hvem jeg er, kommer til å bruke min gamle profil etterhvert hvis dette går bra.
Har det skikkelig vondt nå, for vi har egentlig ikke råd til å ha en til, men jeg er også veldig imot abort, så jeg er litt rådløs.
I går var det ikke helt virkelig for meg. Det var liksom bare to streker på en pinne, men etter jeg var hos legen i dag, braste jeg ut i tårer, og klarte nesten ikke å se veien når jeg kjørte hjem :(
Måtte til en turnuslege pga ferie, og denne mannen vil jeg aldri se igjen. Jeg forklarte kort og enkelt argumentene for og i mot, og han sa ikke så mye, bare litt om at en eventuell abort måtte man søke om. så sier han følgende, "du kan jo skrive under på søknaden nå, så river jeg den bare i stykker om du ombestemmer deg". Det han sa gjorde så vondt, men å knekke sammen foran han var det siste jeg skulle. Jeg skrev selvfølgelig ikke under. Når jeg gikk i luken hvor man betaler for timer sier jeg "jeg skal vel ikke betale for denne timen jeg, eller?", hvorpå damen sjekker, og sier "joda, 181 kroner". så sier jeg litt skarpt "Har det blitt sånn at gravide skal betale også nå??". Damen går igjen inn å sjekker, og sier "Joda, uønsket svangerskap står det her".
Har ALDRI opplevd å følt meg så tråkket på. det gjorde virkelig vondt når jeg gikk ut derifra. Jeg sa det til damen i skranken også "hvem i all verden har sagt at det er uønsket??"

Et barn for meg er aldri uønsket, men her kreves det litt tenking for å få det til å gå.
Legen sa foresten også at jeg måtte bestemme meg denne uka, for han gikk ut i ferie, så hvis jeg ikke kom tilbake innen fredag måtte jeg gå til noen andre. Like greit, for den mannen vil jeg aldri se igjen :(

måtte bare tømme meg litt for tanker og følelser her, for jeg har det veldig tøft akkurat nå :(
 

Stor klem til deg! Vet akkurat hvordan det føles å få det sjokket! Lillemor var bare akkurat fylt 10 mnd da jeg testet positivt og siden jeg gikk på pillen var sjokket stort! Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha mange år mellom de to barna jeg vil ha, men nå blir det to tette i stede :/ Nå er det snart 4 uker siden jeg testet positivt og jeg har nå begynt å glede meg over den lille som er på vei :)

Jeg har alltid vært i mot abort, men jeg skal innrømme at tanken slo meg da jeg fikk opp to kraftige streker på testen! Jeg har nettopp hatt 1 år permisjon fra skolen og har fortsatt 2 år igjen før jeg er ferdig.. Økonomisk sett passer det dårlig med en til nå!! Men heldigvis nevnte mannen aldri ordet abort og det gjorde at jeg raskt slo fra meg tanken :) (og han er vel så bekymret over det økonomiske som meg!!)

Håper du klarer å komme fram til en løsning som passer for DEG! Uansett hvilken avgjørelse du ender opp med så er det ditt valg! :) 

 
Mange klemmer sendes til deg. Jeg skjønner litt hvordan du har det, jeg kom i litt samme situasjon for flere år siden, plutselig var jeg gravid uten at det var planlagt, og jeg orka ikke tanken på det, og det endte i abort. Nå angrer jeg litt på den avgjørelsen kanskje, for når jeg tenker etter så liker jeg ikke helt å bruke abort som prevensjonsmidler, men jeg klarte ikke å tenke andre veier den gangen. Å hva du velger nå er jo opp til dere, jeg håper det ordner seg. Og at det blir en løsning som dere er fornøyd med. Masse lykke til og hold oss oppdatert. ;)
 
Da må jeg desverre takke for meg her inne.. mistet tre dager etter positiv test.
Den andre nyheten er at jeg ble gravid på nytt, med en gang.. er 6+4 idag. Skjønner nesten ikke at det er mulig.. :P
 
ÅJ! :) Masse lykke til vidre! :)
 
en venninne av meg var omtrent i samme situasjon som deg for noen år siden og hun var også veldig forvirret og visste ikke hva hun skulle gjøre. I dag er hun nok veldig glad for at hun ikke tok abort, men det var en tung avgjørelse å ta husker jeg.
Jeg mener at det er viktig at du snakker med mannen din om dette også og at dere er enige uansett hva dere veldiger å gjøre videre. Håper at alt ordner seg for dere!! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp