Hei hei all i hopa.
For ca en uke siden, fikk jeg veldig vondt i magen, på venstre side, ganske langt ned. Tenkte til å begynne med at det sikkert var vanlig med tanke på at det strekkes og vokser der inne, men blei allikevel bekymra. Mest vondt når jeg bevegde meg, når jeg nøys eller hosta og flira.. ( snodige greier) og når jeg løftet venstre fot. Det var ekkelt å snu seg om natta også. Da det ikke gav seg på to dager, dro jeg til legen. Jeg tok en urinprøve, og den var ikke bra. Legen mente det kunne være blærekatarr. Tåler ikke pencilin, så legen ville være helt sikkert på at det var det jeg hadde, før han gav meg det. Ringte dagen etter , og fikk høre at etter prøven hadde vært til dyrking viste det seg og ikke være blærekatarr. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake dersom det ble verre, og jeg følte meg bekymra. Det gav seg ikke dagen etter, så jeg dro nedover til legen igjen. Denne gangen fikk jeg ei dame. ( pga ferietid har jeg hatt forskjellige leger hver gang). Hun ville sende meg til ultralyd for å sjekke nærmere. Fikk time på dagen. Var kjempenervøs for at noe skulle være galt, men tenk der fikk jeg se et sprellende lite nusk. ( Jordmor: "den hær va vilter ja") Armer og ben i full rotasjon...hehe var helt fantstisk å se. Det viste seg at jeg hadde en vanncyste ( I følge legen, veeeldig vanlig å ha) akkurat der jeg hadde vondt. Pga av forandringer, hadde den lagt seg sånn til, men den kom til å sprekke å bli borte etter hvert. Men det kunne ta litt tid.
Så nå er jeg ikke bekymra lenger...utrolig deilig. Så jenter, det kan godt være noe helt ufarlig, selv om det er litt vondt. Det får vi leve med så godt vi kan:)
Apropo, i dag ble det på den siden jeg har vondt, skikkelig hardt. Jeg masserte litt også forsvant det. Snodig, sikkert den lille som ligger der. Rart å tenke på ja:)
Håper dere har en fin kveld. Dette ble litt langt, men håper noen orket å lese. Klem fra alillan og lille bobo, som sambo kaller nurket.