Yogababy91
Andre møte med forumet
Hei.
Jeg har lenge tenkt om jeg skal poste dette innlegget, og jeg føler på et behov for å lufte meg et sted som ingen "kjenner" meg personlig, samtidig er vi kanskje også flere som kjenner på vonde følelser om dagen....Det føles nemlig som om hjertet mitt er knust......
Fra jeg var liten har jeg drømt om å gifte meg, og ble forlovet med verdens beste mann i 2022, samtidig fant vi ut noen måneder senere at vi venter barn. Vi bestemte oss for å fullføre planene om bryllup i Kypros, som finner sted i sommeren 2023. Men det er ikke problemet, problemet er at jeg spurte min kusine, min bestevenn igjennom 30 år om å være forloveren min (jeg var hennes) noe hun svarte ja til. Vi bor 1,5 time unna hverandre men har allikevel alltid klart og opprettholde et nært og godt vennskap. I 2021 skilte hun seg, deretter ble hun sammen med en merkelig type på jobben sin. Først trodde jeg de var stormforelsket, og tenkte ikke over at de ofte stengte seg ute fra resten av familien. Men etterhvert som tiden gikk syntes jeg denne oppførselen var veldig merkelig. Det skal også sier at hun har 2 barn fra før, og han ingen. Han har flere ganger sagt han ikke liker barn, og ikke ønsker barn.
Allikevel.. tiden går og det er vanskelig for meg og planlegg noe som helst med henne angående bryllupet, hun svarer sjelden på telefon, og virker egentlig totalt uinteressert i oppgaven. Jeg konfronterer henne med dette etter en stund, og forteller henne at hun har blitt veldig annerledes etter dette nye forholdet. Hun har sikkert gått ned 15 kilo, mistet kontakten med alle vennene sine, og kun lever, og ånder for han. Datteren hennes på 17 åpner seg, og forteller meg at hun ikke kjenner igjen moren sin, og at hun ikke liker kjæresten hennes. Jeg forteller henne også dette. Hun blir rasende på meg, og mener at jeg ikke har rett til å mene dette om han, og at det ikke er hans skyld at hun er så sliten. Det er mye annet jeg ikke vet fikk jeg beskjed om. Hun slettet meg deretter på snap, og prøvde å stenge meg ute fra sosiale medier. Jeg sendte henne en melding, og sa at hun kunne slippe å være forlover hvis det gav så stor belastning. Jeg fikk ikke svar....
Etter nesten 3 mnd sender jeg en melding og ber om unnskyldning, og spør om vi kan legge dette bak oss og gå videre ( hun har nå kjøpt et hus sammen med denne mannen i denne perioden). Jeg spør pent om hun vil være forlover, og komme i bryllupet. Hun svarer at ungene hennes kanskje kommer sammen med tante, men at hun ikke kommer fordi kjæresten hennes ikke er invitert. Jeg svarte at han gjerne måtte komme og at han aldri ikke hadde vært invitert, og ba henne om å versåsnill og komme fordi dette er veldig sårt for meg. Hun svarer igjen at de kommer til å reise ned til Kypros men at de IKKE kommer i bryllupet vårt. Det vil si at når hele familien er der nede, og alle skal delta. Skal de også være der nede uten å delta. Jeg vet dette sårer besteforeldrene mine ( vi er en liten familie, og selvfølgelig tante) Men jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre. Jeg har bedt på mine knær, lagt meg flat. Og jeg føler meg bare så ekstremt lei meg og sår om dagen. Hun har selvfølgelig ikke fulgt meg i dette svangerskapet heller, da vi ikke har hatt ordentlig kontakt siden oktober i 2022.
Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg få det bedre med meg selv? Er det noen som har noen gode råd
?
Det må også nevnes at han og henne jobber sammen, hun er sjefen hans. Og at det har vært mye klager, og uenigheter på jobben deres angående deres forhold og andre ansatte som er missfornøyd med han. Min kusine forsvarer selvfølgelig han i alt dette.
Jeg har lenge tenkt om jeg skal poste dette innlegget, og jeg føler på et behov for å lufte meg et sted som ingen "kjenner" meg personlig, samtidig er vi kanskje også flere som kjenner på vonde følelser om dagen....Det føles nemlig som om hjertet mitt er knust......
Fra jeg var liten har jeg drømt om å gifte meg, og ble forlovet med verdens beste mann i 2022, samtidig fant vi ut noen måneder senere at vi venter barn. Vi bestemte oss for å fullføre planene om bryllup i Kypros, som finner sted i sommeren 2023. Men det er ikke problemet, problemet er at jeg spurte min kusine, min bestevenn igjennom 30 år om å være forloveren min (jeg var hennes) noe hun svarte ja til. Vi bor 1,5 time unna hverandre men har allikevel alltid klart og opprettholde et nært og godt vennskap. I 2021 skilte hun seg, deretter ble hun sammen med en merkelig type på jobben sin. Først trodde jeg de var stormforelsket, og tenkte ikke over at de ofte stengte seg ute fra resten av familien. Men etterhvert som tiden gikk syntes jeg denne oppførselen var veldig merkelig. Det skal også sier at hun har 2 barn fra før, og han ingen. Han har flere ganger sagt han ikke liker barn, og ikke ønsker barn.
Allikevel.. tiden går og det er vanskelig for meg og planlegg noe som helst med henne angående bryllupet, hun svarer sjelden på telefon, og virker egentlig totalt uinteressert i oppgaven. Jeg konfronterer henne med dette etter en stund, og forteller henne at hun har blitt veldig annerledes etter dette nye forholdet. Hun har sikkert gått ned 15 kilo, mistet kontakten med alle vennene sine, og kun lever, og ånder for han. Datteren hennes på 17 åpner seg, og forteller meg at hun ikke kjenner igjen moren sin, og at hun ikke liker kjæresten hennes. Jeg forteller henne også dette. Hun blir rasende på meg, og mener at jeg ikke har rett til å mene dette om han, og at det ikke er hans skyld at hun er så sliten. Det er mye annet jeg ikke vet fikk jeg beskjed om. Hun slettet meg deretter på snap, og prøvde å stenge meg ute fra sosiale medier. Jeg sendte henne en melding, og sa at hun kunne slippe å være forlover hvis det gav så stor belastning. Jeg fikk ikke svar....
Etter nesten 3 mnd sender jeg en melding og ber om unnskyldning, og spør om vi kan legge dette bak oss og gå videre ( hun har nå kjøpt et hus sammen med denne mannen i denne perioden). Jeg spør pent om hun vil være forlover, og komme i bryllupet. Hun svarer at ungene hennes kanskje kommer sammen med tante, men at hun ikke kommer fordi kjæresten hennes ikke er invitert. Jeg svarte at han gjerne måtte komme og at han aldri ikke hadde vært invitert, og ba henne om å versåsnill og komme fordi dette er veldig sårt for meg. Hun svarer igjen at de kommer til å reise ned til Kypros men at de IKKE kommer i bryllupet vårt. Det vil si at når hele familien er der nede, og alle skal delta. Skal de også være der nede uten å delta. Jeg vet dette sårer besteforeldrene mine ( vi er en liten familie, og selvfølgelig tante) Men jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre. Jeg har bedt på mine knær, lagt meg flat. Og jeg føler meg bare så ekstremt lei meg og sår om dagen. Hun har selvfølgelig ikke fulgt meg i dette svangerskapet heller, da vi ikke har hatt ordentlig kontakt siden oktober i 2022.
Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg få det bedre med meg selv? Er det noen som har noen gode råd
? Det må også nevnes at han og henne jobber sammen, hun er sjefen hans. Og at det har vært mye klager, og uenigheter på jobben deres angående deres forhold og andre ansatte som er missfornøyd med han. Min kusine forsvarer selvfølgelig han i alt dette.
