Vold i barndommen

[MusikkNurket]

Vi var på første jordmortime sist uke og hun gikk igjennom de vanlige spørsmålene om røyk, rus, arvelige sykdommer osv. Til hun til slutt spurte om noen av oss har opplevd vold i barndommen. Vi svarte begge nei.

Jeg viste at moren til mannen min ofte har ropt og løpt etter han når hun var sint, og i kulturen hans er det også ikke ulovlig å gi barn en ørefik eller klask på kinnet, så jeg så ikke bort ifra at hun har gjort dette og også kanskje grabbet armene hans hakket for hardt oppover oppveksten.

Samme kveld som jordmor e søket eså fortalte mannen min om noe han aldri har sagt før. Moren hadde også til tider slått han en del på ryggen.

Han sa at han ikke sa noe til jordmor fordi han har blitt avvist fra flere autoriteter før og det tar lang tid for han å stole på nye folk, spesielt når de sitter å skriver alt vi sier inn i et system som sikkert flere kan lese.

Jeg vet ikke hvilke tiltak jordmor hadde tatt eller hva hun hadde sagt om han hadde nevnt at han har noe vold i barndommen, og jeg vil ikke ta det opp med henne alene.

Er det noen som har noen tanker om dette? Vet noen hva som kan være lurt å gjøre?
Før noen sier noe så har vi allerede snakket om at det er godtatt å klaske barn i hans kultur men at det er absolutt nulltoleranse for det med våre framtidige barn. Noe vi begge er helt enige i.

 

[Lykkeliten2023]

Jeg har forstått det sånn at jordmor spør fordi det å bli foreldre er en veldig sårbar tid som kan dra opp vonde minner. Jordmor er ofte en veldig god samtalepartner, så hun ville nok kunne bidratt med ekstra støtte, og dersom hun selv ikke følte seg tilstrekkelig kunne hun med deres tillatelse henvise til f.eks. Psykolog i kommunehelseteamet. Jordmor spør med omsorg slik at ikke vonde minner skal projiseres videre fordi det å skulle bli foreldre er en svært sårbar tid. Det er sånn jeg har forstått det. Dersom dere ønsker å oppgi nytt svar til jordmor tror jeg det mottas med omsorg og forståelse.

Også er det forferdelig trist at han ikke har blitt tatt alvorlig tidligere.

 

[Livvea]

Henger meg på kommentaren over.
De spør for å kartlegge, slik at de kan hjelpe og støtte, tilby hjelp/ekstra samtaler.
De er ofte gode samtalepartnere, og jeg opplever at traumer fra barndommen tar de veldig alvorlig, nettopp for å hjelpe.
Som foreldre blir man så sårbar. Mye mer enn jeg hadde forestilt meg. Særlig med småbarn, og mange minner/traumer fra tidligere som man har fortrengt, kommer plutselig frem igjen.
Da er det godt å ha noen rundt seg ❤

Det er helt forderdelig at han ikke har blitt hørt og tatt på alvor tidligere. Det krever enormt mye å fortelle noe så sårbart.

 

[Augustspire]

Det er nok fordi som de andre sier, at i barseltid kan minner dukke opp, og med lite søvn, kanskje mye frustrasjon kan man føle på å ta den "enkle" utveien med vold eller havne i dyp depresjon.

Hver gang jeg har snakket med jordmor om slikt har de spurt om jeg vil det skal stå i papirene, så det er nok valgfritt om det blir skrevet ned eller ikke.

Kjempebra at han har åpnet seg for deg nå, og forhåpentligvis får han jobbet seg gjennom det

 

[MusikkNurket]

Takk for svarene! Jeg tror nok han er mest redd for om de kommer til å tro at han vil skade hans eget barn eller noe slikt.
Det er betryggende at dere presiserer jordmor ønsker bare å hjelpe og kan være en god samtalepartner. Og jeg tror det hjelper godt om det er mulig å ta det opp uten at det blir skrevet ned i en journal.

 

[Piana]

En annen grunn til at de spør tror jeg er nettopp for å stimulere til at man reflekterer rundt det selv og snakker om det hjemme. Vi har nok veldig lett for å resirkulere egne opplevelser, og hvis man er oppvokst med foreldre som bruker vold så mangler man kanskje gode verktøy for å møte barna når det oppstår situasjoner som er krevende for foreldre. Det er viktig for alle nye foreldre å legge en plan for hvordan man skal takle det hvis man for eksempel blir veldig sint, men kanskje særlig for de som har opplevd vold selv ettersom man vet at det er en større risiko for at de viderefører egne erfaringer. Dere kommer IKKE til å bli typ meldt til barnevernet for å oppgi dette til jordmor, men vil helt sikkert bli tatt på alvor og hun vil ønske å hjelpe dere mest mulig. Hvis mannen din er åpen for det kunne det kanskje være en god ide å be om en ny samtale med jordmor for å snakke videre om dette og kanskje få noen gode råd og verktøy?

 

[F-40425073]

Heldigvis blir vi ikke dømt for foreldres valg og handlinger. Å knnne ta opp en slik problemstilling uten å være bekymret for hva som skjer videre, er en viktig verdi i helsevesenet. Hvis ikke, hadde ikke pasienter våget være åpne om ting de kunne fått hjelp til

 

[Kosmo.]

Vi var på første jordmortime sist uke og hun gikk igjennom de vanlige spørsmålene om røyk, rus, arvelige sykdommer osv. Til hun til slutt spurte om noen av oss har opplevd vold i barndommen. Vi svarte begge nei.

Jeg viste at moren til mannen min ofte har ropt og løpt etter han når hun var sint, og i kulturen hans er det også ikke ulovlig å gi barn en ørefik eller klask på kinnet, så jeg så ikke bort ifra at hun har gjort dette og også kanskje grabbet armene hans hakket for hardt oppover oppveksten.

Samme kveld som jordmor e søket eså fortalte mannen min om noe han aldri har sagt før. Moren hadde også til tider slått han en del på ryggen.

Han sa at han ikke sa noe til jordmor fordi han har blitt avvist fra flere autoriteter før og det tar lang tid for han å stole på nye folk, spesielt når de sitter å skriver alt vi sier inn i et system som sikkert flere kan lese.

Jeg vet ikke hvilke tiltak jordmor hadde tatt eller hva hun hadde sagt om han hadde nevnt at han har noe vold i barndommen, og jeg vil ikke ta det opp med henne alene.

Er det noen som har noen tanker om dette? Vet noen hva som kan være lurt å gjøre?
Før noen sier noe så har vi allerede snakket om at det er godtatt å klaske barn i hans kultur men at det er absolutt nulltoleranse for det med våre framtidige barn. Noe vi begge er helt enige i.

Jeg tror han får tilbud om cos kurs, og dere får sikkert tilbud om å dra sammen, vold eller ikke så anbefaler jeg det kurset på det sterkeste, spesielt mens du er gravid, det skulle gjerne jeg hatt før førstemann! Ville hørt om han var villig til å bli med tilbake til JM og fortelle om hans beskyminger ang at det skal bli stående i journalen. Selv om han ikke vil gjøre som sine foreldre kan det være vanskelig å gjøre noe annet, fordi han ikke har fått gode verktøy fra sine foreldre. Det kan da ende opp med at han blir passiv i oppdragerrollen blant annet. Lykke til! <3

 

[VakreVenus]

Vi var på første jordmortime sist uke og hun gikk igjennom de vanlige spørsmålene om røyk, rus, arvelige sykdommer osv. Til hun til slutt spurte om noen av oss har opplevd vold i barndommen. Vi svarte begge nei.

Jeg viste at moren til mannen min ofte har ropt og løpt etter han når hun var sint, og i kulturen hans er det også ikke ulovlig å gi barn en ørefik eller klask på kinnet, så jeg så ikke bort ifra at hun har gjort dette og også kanskje grabbet armene hans hakket for hardt oppover oppveksten.

Samme kveld som jordmor e søket eså fortalte mannen min om noe han aldri har sagt før. Moren hadde også til tider slått han en del på ryggen.

Han sa at han ikke sa noe til jordmor fordi han har blitt avvist fra flere autoriteter før og det tar lang tid for han å stole på nye folk, spesielt når de sitter å skriver alt vi sier inn i et system som sikkert flere kan lese.

Jeg vet ikke hvilke tiltak jordmor hadde tatt eller hva hun hadde sagt om han hadde nevnt at han har noe vold i barndommen, og jeg vil ikke ta det opp med henne alene.

Er det noen som har noen tanker om dette? Vet noen hva som kan være lurt å gjøre?
Før noen sier noe så har vi allerede snakket om at det er godtatt å klaske barn i hans kultur men at det er absolutt nulltoleranse for det med våre framtidige barn. Noe vi begge er helt enige i.

Hei! Sniker fra marsforumet
Jeg har selv en turbulent barndom bak meg, ikke med vold mot meg, men med bl.a vold mellom foreldre og alkoholmisbruk som ga meg en veldig utrygg oppvekst.
Jeg var helt ærlig med jm om dette ved første svangerskapskontroll, og skal på bakgrunn av dette gjennomføre en anbefalt depresjonsscreening på nyåret. Jeg fikk nemlig vite at blivende foreldre (både far og mor) er mer utsatt for å utvikle depresjon under svangerskapet og etter fødsel, når de selv har vonde opplevelser og minner fra egen barndom, og det er da ønskelig å fange opp dette tidligst mulig så man fortest mulig kan sette inn forebyggende tiltak og evt hjelpetiltak om depresjon allerede er på vei
Så jeg vil absolutt anbefale mannen din å være ærlig om oppveksten sin slik at han også kan bli "screenet" og få raskest mulig hjelp om han viser tegn på mulig utvikling av depresjon e.l