Vokst opp med skilte foreldre?

[Plink]

Noen her som aldri har hatt foreldre som har bodd sammen? Altså at du har vokst opp uten å se foreldrene dine sammen som kjærester?

Hvordan opplevde du det? Var det sårt og vondt å ha to hjem? Føler du at det har gitt deg varige mèn? Og hvordan blir forholdet til en eventuell stemor/stefar?

Er så bekymret for mine to små som aldri vil huske å oppleve mor og far sammen. Og har allerede fra starten av livet sitt måttet bo annenhver helg og pappa og ha hverdagen hos mamma.. Tenker på hvordan det vil forme dem som mennesker....

Ikke quote..

 

[Senator Malin]

Mamma og pappa skilte seg da jeg var 3. Har aldri opplevd de som kjærester eller venner forsåvidt. Gjør meg INGENTING og har aldri plaga meg noe nevneverdig. Har aldri hatt to hjem, har bare bodd hos mamma. Bare feriert hos pappa pga avstand..  Forholdet til min stefar er litt anstrengt, men det rett og slett fordi vi ikke har noen kjemi. Det har jeg ikke med mamma heller forsåvidt :P

Det er så mange som vokser opp sånn nå at jeg ville ikke vært bekymra :)

 

[halt0]

Senator Malin skrev:

Mamma og pappa skilte seg da jeg var 3. Har aldri opplevd de som kjærester eller venner forsåvidt. Gjør meg INGENTING og har aldri plaga meg noe nevneverdig. Har aldri hatt to hjem, har bare bodd hos mamma. Bare feriert hos pappa pga avstand..  Forholdet til min stefar er litt anstrengt, men det rett og slett fordi vi ikke har noen kjemi. Det har jeg ikke med mamma heller forsåvidt :P

Det er så mange som vokser opp sånn nå at jeg ville ikke vært bekymra :)

---

Signerer det, de skilte lag da jeg var 4-5, husker ikke de sammen. Eneste som har plaget meg er at jeg sjeldent så pappa (mamma flytta fra tr.heim til telemark, og var kun 3-4 ganger i året vi så pappa).
Har hatt 2 'stefedre' på 15 år, hadde ikke anstrengt forhold til noen av dem.

 

[McThrill]

.

 

[Plink]

Senator Malin skrev:

Mamma og pappa skilte seg da jeg var 3. Har aldri opplevd de som kjærester eller venner forsåvidt. Gjør meg INGENTING og har aldri plaga meg noe nevneverdig. Har aldri hatt to hjem, har bare bodd hos mamma. Bare feriert hos pappa pga avstand..  Forholdet til min stefar er litt anstrengt, men det rett og slett fordi vi ikke har noen kjemi. Det har jeg ikke med mamma heller forsåvidt :P

Det er så mange som vokser opp sånn nå at jeg ville ikke vært bekymra :)

---

Men kan jeg spørre om hvor lenge du har hatt stefaren din i livet ditt? Kan jo hende forholdet blir annerledes om stefar/stemor er der fra ganske tidlig av?..

Takk for beroligende innlegg forresten :)

 

[Linnjeanette]

Jeg har det! Aldri sett på det som negativt!
Syns det var fint å ha 2 hjem! Var hos pappa annehver helg!

 

[Senator Malin]

Plink skrev:

Senator Malin skrev:

Mamma og pappa skilte seg da jeg var 3. Har aldri opplevd de som kjærester eller venner forsåvidt. Gjør meg INGENTING og har aldri plaga meg noe nevneverdig. Har aldri hatt to hjem, har bare bodd hos mamma. Bare feriert hos pappa pga avstand..  Forholdet til min stefar er litt anstrengt, men det rett og slett fordi vi ikke har noen kjemi. Det har jeg ikke med mamma heller forsåvidt :P

Det er så mange som vokser opp sånn nå at jeg ville ikke vært bekymra :)

---

Men kan jeg spørre om hvor lenge du har hatt stefaren din i livet ditt? Kan jo hende forholdet blir annerledes om stefar/stemor er der fra ganske tidlig av?..

Takk for beroligende innlegg forresten :)

---

Han kom inn i livet mitt da jeg var 7 :)

Han er kjempegrei og alt det der, vi har bare ikke kjemien. Kan liksom ikke ringe han for å prate sånn som jeg kan med pappa...:P

 

[Plink]

Linntendo skrev:

Jeg har det! Aldri sett på det som negativt!
Syns det var fint å ha 2 hjem! Var hos pappa annehver helg!

---

Så bra! :) Men ønsket du noengang å være mer hos pappaen din? Eller føltes det mest riktig å være mest hos mammaen din?

 

[McThrill]

Ingen varige men her heller :)

Føler heller jeg har fått med meg gode og viktige erfaringer som skilsmissebarn!

For meg har det ikke vært negativt i det hele tatt. Jeg var 7, men har ingen minner om mamma og faren min som kjærester. Syns det var supert å ha to hjem. Hadde litt forskjellige samværsordninger, i begynnelsen annenhver helg hos faren min. Etterhvert 14 dager hos hver, men jeg styrte det egentlig mest selv så noen ganger var det kortere og noen ganger lengre perioder. Syns det var kjempeflott!

Moren min flyttet sammen med bonuspappaen min ca 2 år etter skilsmissen. 

De var sammen i 5 år før det ble slutt. Det er nå, skal vi se... 10-11 år siden, og jeg ser fremdeles på han som en del av familien min. 

Tenker det er lettere for barn som ikke husker mamma og pappa som kjærester, jeg.

De vet jo ikke om noe annet, kanskje værre om barna er store, type 8,9,10. 

Da vet de hva de mister liksom.

 

[SweetCherry]

mine foreldre har aldri vært gift, men flyttet fra hverandre når jeg var ca.5år så meg og min søster bodde hos mamma fulltid siden pappa studerte i sverige og senere jobbet i oslo. vi har aldri hatt noe problem med det, men mamma og pappa har vært kjempe flink til å finne på ting sammen med oss alle 4 (ferier, turer mm). 

så ikke ha dårlig samvittighet!! mange barn i dag lever med skilte foreldre og så lenge foreldrene klarer å ha en god tone seg i mellom (og gjerne finne på noe sammen med barna) så lider de ingen nød i det hele tatt ;) 

 

[Thejohan]

Jeg har vokst opp hos pappa. Mamma og pappa skilte seg da jeg var 7 år, og har kun vært hos mamma i ferier (Hun bodde i Oslo mens vi bodde i nord). Vi snakker sjeldent sammen, og jeg savner det overhodet ikke. Pappa fikk seg ny dame da jeg var 8, og det er hun jeg ser på som mammaen min.

 

[furufrua]

Jeg har aldri opplevd mine foreldre som kjærester eller samboere..

De skilte seg når jeg var 1 år..





Har alltid hatt det trygt og godt:)

Å har en mamma og pappa som er veldig gode venner!

Fra pappa og mamma skilte seg har mamma hatt 3 samboere(gift med en av de som er pappa til min søster)

Hatt et veldig bra forhold med de alle sammen..

Men best forhold med mammas nåværende samboer(mammas kjæreste når jeg var 1 år=P) for nå er mamma lykkeligst....



Pappa giftet seg i 94 å de er enda gift...

Så der har jeg en herlig stemamma:)

De er i grunn like mye mine foreldre begge steforeldrene mine,hadde ikke klart meg uten de på lik linje som uten mamma eller pappa..



Som barn og yngre syntes jeg det var sårt å aldri ha feiret jul osv sammen med begge mine foreldre å sånn..

For alle andre gjorde det..

Når jeg var liten var det kun 3 i klasse som hadde skilte foreldre,å det var ikke akkurat et vanlig fenomen...



Har absolutt ingen varige mèn av å ha skilte foreldre..

Livet mitt er jo helt normalt uansett...

Er jo bare et savn etter å ha det som alle andre..

Men ikke den dag i dag..

Kommer til å be foreldrene mine hit på julaften,sammen med mine steforeldre..

Håper inderlig at de da kan feire jul sammen med oss alle sammen:)

Det er mitt største ønske faktisk:)



Jeg har alltid vært glad for at om mine foreldre ikke skulle være sammen,at de skilte seg før jeg kan huske det :)

Da husker jeg ikke hvordan ting var før,å slapp å oppleve(eller huske) bruddet :)

For kjenner mange som har opplevd brudd,å de sitter igjen med en annen historie enn meg..



Så lenge foreldrene er venner så er det jo ikke noe problem..

Har sett tilfeller der foreldrene ikke er venner,å da blir situasjonen en veldig annen..



Ting er som de er,barna dine blir vant til det uansett:)

Hadde ikke tenkt så mye på det jeg,situasjonen kunne vært så mye verre:)

 

 

[minoja]

Mine foreldre flytta fra hverandre da jeg var 4-5 år, var så liten at jeg egentlig ikke har noen minner fra at vi alle bodde sammen. Jeg og min søster har vokst opp med mamma som har bodd alene hele tida. Pappa har heller ikke funnet noen andre og han har vi vært hos annenhver helg og litt ferier og sånt. Men vi har aldri lidd noen nød, aldri savnet at de bodde sammen heller. Husker mange syns det var rart på den tida vi begynte på skola at de bodde hver for seg - men det var jo normalt for oss og lite vi tenkte på.
Etterpå har jeg tenkt at "takk gud for at de hadde vett til å flytte hver til sitt" - de er så ulike som man får de til, og vi ville ha bodd med krangling i hus daglig om de skulle dele hus. Så har aldri svanet noe. Også var det godt de gjorde det på en tid da vi var så små at vi "glemte" at de hadde bodd sammen.
Så jeg tenker nå at du ikke trenger å bekymre deg for at dine barn får noen varige spor eller skader etter det. Mye bedre med to skilte foreldre i hvert sitt hjem, enn to foreldre i samme hus som krangler og kjefter om alt! Men et tips - noe jeg husker at jeg ikke likte - var når mine foreldre en sjelden gang snakket stygt om den andre forelderen forran oss/til oss. Sånt trenger ikke barneører å høre, selv om "vi" innerst inne forstår at det kan være noe "hat/uvennskap" mellom foreldrene.