Hei og velkommen til min dagbok! 
Etter å ha vært en aktiv(passiv) titter i forumet det siste året, var det endelig på tide å lage min egen dagbok omkring det omfattende teamet prøving og alt som hører med. Jeg syns det er både spennende og lærerikt å følge med på andres reise. Til tross for at jeg har lært mye som titter, håper jeg nå at dagboken kan hjelpe å lette tankekjøret, i tillegg til å kanskje motta råd og tips fra andre i samme situasjon. Jeg tenker også det er en fin ting å kunne gå tilbake og lese om hvordan tiden og prosessen har vært i ettertid.
Her kommer en liten intro.
Jeg har nå rukket å bli 27 år gammel, samboer er 31 år og vi har så langt vært sammen i fire år. I den forbindelse har vi begynt å tenke på neste kapittel i livet. Vi er begge ekstremt realistiske og har stor respekt for hva det innebærer å få et barn. Derav har vi ønsket at utgangspunktet skal være så bra som mulig. Desto eldre vi blir begynner vi smått å innse at det aldri vil være et perfekt tidspunkt, det vil alltid være faktorer som gjør at man kan argumentere for og imot. Samtidig som vi også er ydmyke ovenfor at det kan ta lang tid å få barn.
Vi erfarer nå/siste året (som jeg ser mange også beskriver som en utfordring) at «alle» i vennekretsen støtt og stadig blir gravide. På den ene siden er jeg utrolig glad på deres vegne, men syns det har blitt vanskeligere med tiden. Spesielt når vi ikke har vært klare for det selv, og «alle» andre kun har vært sammen kort tid.
Samtidig som jeg også er glad for at vi har ventet. Jeg prøver å tenke at vi som par aldri får denne tiden igjen. Jeg må stadig påminne meg som fastlegen min sa «du er jo kjempe ung».
På toppen av dette står vi i det mange beskriver som nok en utfordring, nemlig det jeg vil kalle for mas og spekulasjoner av kollegaer, venner, familie mm. Utrolig frustrerende når spørsmålet om graviditet dukker opp i alle sosiale settinger. I kjent stil har svigers vært de mest nysgjerrige i denne forbindelse. I flere år syns jeg det gikk fint å svare ut disse spørsmålene, men jeg kjenner nå det begynner å bli sårt. Kanskje fordi ønsket har blitt større, og vi stadig blir påminnet hva andre har som ikke vi har fått enda.
Siden jeg var liten jente har jeg gledet meg til å bli mor. De siste årene har føltes som en evighet i påvente av å komme til punktet hvor det faktisk er aktuelt å starte prosessen med en familieforøkelse. Likevel må jeg si at det ytre presset fjerner noe av gleden. Det er lettere sagt enn gjort å ignorere det når påminnelsen stadig kommer. Jeg har hele tiden sett for meg at dette skal være en spennende reise mellom meg og samboer, noe jeg fortsatt håper det blir. Jeg har bestemt meg for å ikke fortelle noen om mine/våre tanker omkring prosessen, heller ikke ved en potensiell graviditet ønsker jeg å si det før det har gått en viss tid. Jeg er selvfølgelig åpen for å bruke nære venninner og mamma om prosessen skulle vise seg å by på utfordringer jeg har behov for å snakke om. Utgangspunktet mitt er vertfall forumet og samboer per nå.
Som dere ser har jeg allerede mange tanker og tenker derfor forumet er fint å bruke fremover.
Så over til det praktiske hehe
Jeg har siden jeg var 16 år brukt Cerazette/Desirett, med et par lengre opphold, frem til jeg sluttet 1.mai.
Etter jeg sluttet fikk jeg med en gang en bortefallsblødning som varte i 3-4 dager. Nå venter jeg fortsatt på første mens.
Vi har ikke noen plan om å forsøke aktivitet med en gang, men heller begynne etter sommeren å påse at aksjer blir lagt inn til riktig tid osv.
Med tanke på at dette kanskje er siste sommer uten barn, ønsker vi ikke legge for mye press på oss helt enda.
Sommeren vil derfor bli brukt til å bli kjent med kroppen, syklus og kose oss når vi føler for det.
Så langt det er mulig ønsker jeg faktisk unngå å legge inn aksjer ved eggløsning de neste periodene, da jeg har forstått det slik at det å bli gravid rundt denne tiden på året er lite hensiktsmessig mtp barnehageplass.
Per nå vet jeg ingenting om hvor lang tid det vil ta å bli gravid, derav tenker jeg det er greit å være bevisst i første omgang.
Jeg har nylig bestilt masse tester fra babyplan. Eggløsningstestene vil som nevnt, i første omgang bli brukt til å bli kjent med syklus. Da det begynner bli ganske mange år siden kroppen ikke gikk på prevensjon, merker jeg at jeg trenger noen indikasjoner på at kroppen fungerer som den skal. I tillegg vet jeg at det kan ta noe tid å få mensen etter pilleslutt.
Jeg er spent på tiden fremover og håper noen kanskje vil titte innom. <3
Etter å ha vært en aktiv(passiv) titter i forumet det siste året, var det endelig på tide å lage min egen dagbok omkring det omfattende teamet prøving og alt som hører med. Jeg syns det er både spennende og lærerikt å følge med på andres reise. Til tross for at jeg har lært mye som titter, håper jeg nå at dagboken kan hjelpe å lette tankekjøret, i tillegg til å kanskje motta råd og tips fra andre i samme situasjon. Jeg tenker også det er en fin ting å kunne gå tilbake og lese om hvordan tiden og prosessen har vært i ettertid.
Her kommer en liten intro.
Jeg har nå rukket å bli 27 år gammel, samboer er 31 år og vi har så langt vært sammen i fire år. I den forbindelse har vi begynt å tenke på neste kapittel i livet. Vi er begge ekstremt realistiske og har stor respekt for hva det innebærer å få et barn. Derav har vi ønsket at utgangspunktet skal være så bra som mulig. Desto eldre vi blir begynner vi smått å innse at det aldri vil være et perfekt tidspunkt, det vil alltid være faktorer som gjør at man kan argumentere for og imot. Samtidig som vi også er ydmyke ovenfor at det kan ta lang tid å få barn.
Vi erfarer nå/siste året (som jeg ser mange også beskriver som en utfordring) at «alle» i vennekretsen støtt og stadig blir gravide. På den ene siden er jeg utrolig glad på deres vegne, men syns det har blitt vanskeligere med tiden. Spesielt når vi ikke har vært klare for det selv, og «alle» andre kun har vært sammen kort tid.
Samtidig som jeg også er glad for at vi har ventet. Jeg prøver å tenke at vi som par aldri får denne tiden igjen. Jeg må stadig påminne meg som fastlegen min sa «du er jo kjempe ung».
På toppen av dette står vi i det mange beskriver som nok en utfordring, nemlig det jeg vil kalle for mas og spekulasjoner av kollegaer, venner, familie mm. Utrolig frustrerende når spørsmålet om graviditet dukker opp i alle sosiale settinger. I kjent stil har svigers vært de mest nysgjerrige i denne forbindelse. I flere år syns jeg det gikk fint å svare ut disse spørsmålene, men jeg kjenner nå det begynner å bli sårt. Kanskje fordi ønsket har blitt større, og vi stadig blir påminnet hva andre har som ikke vi har fått enda.
Siden jeg var liten jente har jeg gledet meg til å bli mor. De siste årene har føltes som en evighet i påvente av å komme til punktet hvor det faktisk er aktuelt å starte prosessen med en familieforøkelse. Likevel må jeg si at det ytre presset fjerner noe av gleden. Det er lettere sagt enn gjort å ignorere det når påminnelsen stadig kommer. Jeg har hele tiden sett for meg at dette skal være en spennende reise mellom meg og samboer, noe jeg fortsatt håper det blir. Jeg har bestemt meg for å ikke fortelle noen om mine/våre tanker omkring prosessen, heller ikke ved en potensiell graviditet ønsker jeg å si det før det har gått en viss tid. Jeg er selvfølgelig åpen for å bruke nære venninner og mamma om prosessen skulle vise seg å by på utfordringer jeg har behov for å snakke om. Utgangspunktet mitt er vertfall forumet og samboer per nå.
Som dere ser har jeg allerede mange tanker og tenker derfor forumet er fint å bruke fremover.
Så over til det praktiske hehe
Jeg har siden jeg var 16 år brukt Cerazette/Desirett, med et par lengre opphold, frem til jeg sluttet 1.mai.
Etter jeg sluttet fikk jeg med en gang en bortefallsblødning som varte i 3-4 dager. Nå venter jeg fortsatt på første mens.
Vi har ikke noen plan om å forsøke aktivitet med en gang, men heller begynne etter sommeren å påse at aksjer blir lagt inn til riktig tid osv.
Med tanke på at dette kanskje er siste sommer uten barn, ønsker vi ikke legge for mye press på oss helt enda.
Sommeren vil derfor bli brukt til å bli kjent med kroppen, syklus og kose oss når vi føler for det.
Så langt det er mulig ønsker jeg faktisk unngå å legge inn aksjer ved eggløsning de neste periodene, da jeg har forstått det slik at det å bli gravid rundt denne tiden på året er lite hensiktsmessig mtp barnehageplass.
Per nå vet jeg ingenting om hvor lang tid det vil ta å bli gravid, derav tenker jeg det er greit å være bevisst i første omgang.
Jeg har nylig bestilt masse tester fra babyplan. Eggløsningstestene vil som nevnt, i første omgang bli brukt til å bli kjent med syklus. Da det begynner bli ganske mange år siden kroppen ikke gikk på prevensjon, merker jeg at jeg trenger noen indikasjoner på at kroppen fungerer som den skal. I tillegg vet jeg at det kan ta noe tid å få mensen etter pilleslutt.
Jeg er spent på tiden fremover og håper noen kanskje vil titte innom. <3
Last edited:
når det kommer til å finne EL vil jeg anbefale deg å sette deg inn i temping og å kjenne etter hvordan livmortappen oppfører seg. Hjalp meg masse å følge med på det i tillegg til LH-tester da jeg har veldig kort topp. Har flere ganger blitt gravid etter bare 1 aksjelegging så tror jeg har funnet eggløsning da hehe 
håper det går fort for dere når dere setter skikkelig i gang 