Ser at mange her inne er kategoriske motstandere av både leie-sele og lekegrind som nedverdigende og frihetsberøvende for barnet.
Jeg lurer bare på hvordan dere (og andre) stiller seg til vogntvang?
Altså stappe en protesterende unge ned i vogna for frakt til barnehage/butikk/besteforeldre/whatever.
Føler noen ganger at jeg "krenker" Jr. når jeg fisker ham tilbake fra utgangsdøra eller bærer ham av bussen (hvor han har sittet i fanget mitt) og stapper ham ned i vogna og spenner ham fast mens han protesterer og kjemper imot.
Misforstå meg rett - Jr. er ikke noen vognhater, i barnehagen kan han finne på å klatre opp i vogna selv når jeg er inne og henter sekken hans ved henting. [:D]
Men når han har sett muligheten for å gå selv er vogn PYTON, og da er det mor som vinner den kampen.
(Og kommer det noen "pedagogiske" innspill om at man kan"ta seg tid", "prate" om det og få barnet til å forstå at dette er best og anna, så holder jeg meg for ørene (eller øynene, da [8D]) siden det har liten nytteverdi når jeg står i veien på et travelt fortau mitt i rushtiden, med en unge som vil løpe avgårde for å klappe på de store, fine busshjulene eller legge seg ned og trasse på fortauet.
Han VET han må sitte i vogna på vei til og fra barnehagen, han sitter ALLTID i vogna (lenge siden jeg bar ham i bæresele) og vi har aldri gjort unntak og latt ham gå selv - og han trives som sagt vanligvis i vogna.)
Jeg lurer bare på hvordan dere (og andre) stiller seg til vogntvang?
Altså stappe en protesterende unge ned i vogna for frakt til barnehage/butikk/besteforeldre/whatever.
Føler noen ganger at jeg "krenker" Jr. når jeg fisker ham tilbake fra utgangsdøra eller bærer ham av bussen (hvor han har sittet i fanget mitt) og stapper ham ned i vogna og spenner ham fast mens han protesterer og kjemper imot.
Misforstå meg rett - Jr. er ikke noen vognhater, i barnehagen kan han finne på å klatre opp i vogna selv når jeg er inne og henter sekken hans ved henting. [:D]
Men når han har sett muligheten for å gå selv er vogn PYTON, og da er det mor som vinner den kampen.
(Og kommer det noen "pedagogiske" innspill om at man kan"ta seg tid", "prate" om det og få barnet til å forstå at dette er best og anna, så holder jeg meg for ørene (eller øynene, da [8D]) siden det har liten nytteverdi når jeg står i veien på et travelt fortau mitt i rushtiden, med en unge som vil løpe avgårde for å klappe på de store, fine busshjulene eller legge seg ned og trasse på fortauet.
Han VET han må sitte i vogna på vei til og fra barnehagen, han sitter ALLTID i vogna (lenge siden jeg bar ham i bæresele) og vi har aldri gjort unntak og latt ham gå selv - og han trives som sagt vanligvis i vogna.)