Skrevet 2.juni 2010
Så var jeg gravid igjen da! Det har endelig gått opp for meg at det har skjedd igjen. Selv om det ikke var noen overraskelse denne gangen måtte det gå et døgn før jeg trodde på det. Den lillte jenta vår skal bli storesøster! Og jeg skal bli tobarnsmor! Det blir rart, det! Sist var det litt sjokk og redsler. Men denne gangen bare gleder meg meg. Med unntak av å få gigantisk mage da. Jeg gruer meg ganske mye til å dra helt inn til jobben med kollektivtrafikken hver dag. Jeg har ca halvannen time reisetid til jobben. Mest tog, og noe buss.
Stå og holde seg fast og prøve å holde balansen. For det er ofte fullt, og forrige gang jeg var gravid opplevde jeg ikke at noen reiste seg for å gi meg plass. Jeg husker da jeg var 8-9 måneder på vei så fikk jeg til og med kjeft av konduktøren fordi jeg satt på sete for eldre og uføre, og måtte love å reise meg hvis det var noen som trengte plassen min!
Opprinnelig hadde vi planer om å begynne med å prøve å få barn litt før. Men jeg vaksinerte meg for både svineinfluensa og røde hunder rundt juletider og etter den siste vaksina måtte vi vente tre måneder før vi kunne begynne å prøve.
Svigerinna mi hadde annonsert noen måneder før at hun også var gravid, så vi var litt "pliktige" til å arve bort babytøyet til henne siden mye av det jeg hadde var ting som var gått i arv fra resten av familien. Jeg beholdt noen ytterst få ting. Bæresele (som vi hadde flere av), ammepute (hadde to), en vippestol (hadde også to av) og en bilstol. Dette var ting jeg visste jeg sannsynligvis ville få bruk for før svigerinnas baby var vokst fra det. Alt annet gav vi videre. Det ble en del spørsmål om hvor vippestolen og bilstolen var, og flere spurte om det var jeg som hadde de om svigerinna kunne få de av meg. Jeg prøvde å bortforklare litt og være litt vag. Jeg måtte jo få lov til å beholde noe! Jeg gjorde nok rett i å beholde de, for ifølge terminene blir min baby ca 5 mnd yngre enn hennes.
Det gikk ganske fort denne gangen også. 3 mnd etter pilleslutt, men kun ca 1 mnd siden vi begynte å prøve (brukte annen prevensjon så lenge). Sist var det også 3 mnd etter pilleslutt. Men da prøvde vi liksom ikke. Men denne gangen regnet jeg ut når ting burde gjøres. :) Den første måneden brukte jeg vel opp 3 tester fordi jeg var så utålmodig. Men da den andre måneden kom skjønte jeg jo at det bare var tull å teste så ofte. Men da jeg var 4 dager over tiden kjøpte jeg meg en test på vei til jobben. Jeg hadde mine mistanker, men turde ikke helt å håpe. Det tegnet som gjorde meg mest sikker var at nesa mi var blitt tykkere igjen, slik den var sist (noe jeg så på bilder i ettertid).
Så jeg fikk den lykkelige nyheten sittende på do på jobben. Jeg hadde ikke med meg mobiltelefonen inn, så jeg fikk ikke tatt bilde av testen. Men med en gang jeg gikk tilbake til plassen min sendte jeg en melding til mannen min som lød "Positivt!". Etter en liten stund ringte han tilbake og gratulerte oss. :) Da hadde det enda ikke helt gått opp for meg. Men vi ble enige om å feire. Lenge siden vi har vært ute på restaurant nå! Jeg ville gjerne fortelle det til den ene søsteren min også. Hun er litt over 2 år eldre enn meg, og vi har vært nære venner omtrent hele livet. Jeg trenger en som jeg kan prate med (i tillegg til mannen min) om positive og negative ting mens det er hemmelig. Og da falt valget på søsteren min, som sist.
Jo, så var det termin da. Ifølge en kalkulator på nettet er terminen min 4.februar 2011 (ble rettet til 3.februar etter første legebesøk). Det vil si at jeg sannsynligvis rekker å få de barna jeg har planlagt før jeg er 30. Ikke verst. Fyller år i slutten av februar.
Gleder meg til å ta fatt på barnerommet etter hvert. Men jeg vil ikke pusse det opp før vi vet om det blir gutt eller jente. Jaja, så er jeg litt gammeldags som tenker sånn da. Det kommer uansett ikke til å bli et ekstremt jentete eller guttete rom. Bare greit å ha en pekepinn for hva man skal gå etter. Lurer litt på hvordan vi skal bli kvitt den gamle tapeten. Den må bort fordi den er så veldig skrukkete og rar. Planen er å fjerne den og male under.
Så var det navn da. Jeg har ganske mange forslag. Men det er kun et fåtall som blir godkjent av manne min. Heldigvis har vi fortsatt god tid på å bestemme oss.
