Viser lite glede og interesse for meg.

  • Trådstarter Trådstarter skjønneringenting
  • Opprettet Opprettet
S

skjønneringenting

Guest
Har ei jente på 1 1/2 år som jeg fortsatt er hjemme med.
Problemet er at hun viser lite interesse for meg eller faren så lenge besteforeldrene er i nærheten. Kanskje ikke så stort problem om vi bare hadde møtt de noen ganger, men vi er i en situasjon hvor vi må bo hjemme hos de.
Vi er litt som luft for henne og hun blir bare sur og irritert om vi tar henne opp, prøver vi å leke med henne går hun bort til bestefaren, leggingen har blitt et mareritt da hun ikke vil at vi skal legge henne. Er vi i selskap/ute hvor besteforeldrene også er vil hun alltid være med de, sitte på deres fang osv.

Er det bare oss foreldrene er hun mye mer mamma og pappadalt , men sutrer gjerne innimellom helt til besteforeldrene kommer hjem.
Jeg skjønner ingenting og savner virkelig jenta mi <3 Føles ut som om hun ser på de som primæppersonene sine.
Har grått en del over dette i den siste tiden da jg føler meg helt forferdelig og savner slik det var før.

Noen som har opplevd dette? Er det vanlig? Bør vi søke hjelp?
 
Hvordan er hun med andre unger?
Kan høres ut som at hun er litt mye sammen med foreldrene sine. Vet jo ikke om dette stemmer da.... Men kan hun være litt "lei"? Går hun i bhg? Er dere mye ute med henne?
 
Kan det være at hun kjeder seg sammen med dere?
 
Hun går ikke i barnehage enda.

Vi har Vært aktive brukere av åpenbarnehage hvor hun har kost seg.
Hun er helt ok med andre barn, men viser ikke den store interessen.. er mest glad i å springe rundt å teste nye leker.
Prøver å finne på varierte ting med henne hverdag, men blir mye av dt samme..lekeplass, åpenbarnehage, skogstur, strandtur, bytur..
Hjemme maler/tegner vi, bygger hytte osv.
Føler jeg er veldig aktiv med henne, men så lenge besteforeldrene er i nærheten vil hun nesten ingenting m oss. Vi kan gjerne finne på det samme som de Gjør, men hun viser da ikke noe spesiell glede ved det som hun Gjør sammen med de

Jeg skjønner virkelig ingenting da det ikke er noe som skal tilsi at hun plutselig ikke "foretrekker" oss.
Eneste er jo at vi er MYE med besteforeldrene , men hadde trodd jg fortsatt ville være primæppersonen hennes :/
Kan gjerne gråte når morfaren drar, men ikke til oss.
Veldig sårt.
 
Håper virkelig dt er noe så enkelt som at hun er bare "lei" av oss/meg.

Er jo gjerne slik at et barn har en primæpperson til mat, stell osv og en primær til utforskning. Men andre gjerne blir sekundære osv
.
Jeg føler skikkelig på at hun ikke føler jg er primæppersonen lengre på noen som helst måte :/
 
Kjedelig. Kanske lätt kan bli så om man bor sammen med andra. Hon upplever nästan dem som föräldrar kanske/ Kanske de har veldig god kemi helt enkelt? Men sådant tror jag kan variera från tid till tid. Kanske hon snart foretrekker dere istället! :)

Sent from my HTC One X using BV Forum mobile app
 
Back
Topp