S
skjønneringenting
Guest
Har ei jente på 1 1/2 år som jeg fortsatt er hjemme med.
Problemet er at hun viser lite interesse for meg eller faren så lenge besteforeldrene er i nærheten. Kanskje ikke så stort problem om vi bare hadde møtt de noen ganger, men vi er i en situasjon hvor vi må bo hjemme hos de.
Vi er litt som luft for henne og hun blir bare sur og irritert om vi tar henne opp, prøver vi å leke med henne går hun bort til bestefaren, leggingen har blitt et mareritt da hun ikke vil at vi skal legge henne. Er vi i selskap/ute hvor besteforeldrene også er vil hun alltid være med de, sitte på deres fang osv.
Er det bare oss foreldrene er hun mye mer mamma og pappadalt , men sutrer gjerne innimellom helt til besteforeldrene kommer hjem.
Jeg skjønner ingenting og savner virkelig jenta mi <3 Føles ut som om hun ser på de som primæppersonene sine.
Har grått en del over dette i den siste tiden da jg føler meg helt forferdelig og savner slik det var før.
Noen som har opplevd dette? Er det vanlig? Bør vi søke hjelp?
Problemet er at hun viser lite interesse for meg eller faren så lenge besteforeldrene er i nærheten. Kanskje ikke så stort problem om vi bare hadde møtt de noen ganger, men vi er i en situasjon hvor vi må bo hjemme hos de.
Vi er litt som luft for henne og hun blir bare sur og irritert om vi tar henne opp, prøver vi å leke med henne går hun bort til bestefaren, leggingen har blitt et mareritt da hun ikke vil at vi skal legge henne. Er vi i selskap/ute hvor besteforeldrene også er vil hun alltid være med de, sitte på deres fang osv.
Er det bare oss foreldrene er hun mye mer mamma og pappadalt , men sutrer gjerne innimellom helt til besteforeldrene kommer hjem.
Jeg skjønner ingenting og savner virkelig jenta mi <3 Føles ut som om hun ser på de som primæppersonene sine.
Har grått en del over dette i den siste tiden da jg føler meg helt forferdelig og savner slik det var før.
Noen som har opplevd dette? Er det vanlig? Bør vi søke hjelp?