Viser kollegaene dine interesse for din graviditet?

[Aurora]

Nå magen vokser er det ikke enkelt å skjule graviditet fra kollegaer. På jobben min vet de fleste at jeg er gravid.
I forrige uke så var jeg på ordinær ul. Og da visste 2 stk om at jeg skulle se på babyen.
Dette var i arbeidstiden. Når jeg kom tilbake så spurte ingen av dem hvordan det gikk. Jeg var helt overlykkelig, snakket med samboeren også tror jeg at innerst inn at jeg ville at de 2 stk på jobben kunne vise litt interesse for hvordan det gikk. Så satt jeg der resten av arbeidsdagen og ingen av dem kom bortover. Jeg tenkte at dette var kjempe dårlig gjort. Og på tur hjem kom gledes og skuffelses tårer samtidig, glede over å se babyen og få vite skjønn, og skuffelse over kollegaer som ikke viste interesse.
Det må presiseres at alle på jobben min er menn og de fleste har barn.

Viser deres kollegaer interesse for hvordan det går med babyen i magen ? sa de noe etter at dere har vært på ordinær ul?

 

[ThilM]

Jeg er hjemme med svangerskapspenger, da jobben er for utrygg. Men jeg får heldigvis meldinger av kollegaer og har også møtt noen av de på fritiden. Skjønner godt skuffelsen din, men jeg er sikker på at det var ren og skjær forglemmelse, menn kan jo være litt håpløse på det området Hvordan gikk OUL da? Hadde du en magefølelse?

 

[Dilldall_]

Nå magen vokser er det ikke enkelt å skjule graviditet fra kollegaer. På jobben min vet de fleste at jeg er gravid.
I forrige uke så var jeg på ordinær ul. Og da visste 2 stk om at jeg skulle se på babyen.
Dette var i arbeidstiden. Når jeg kom tilbake så spurte ingen av dem hvordan det gikk. Jeg var helt overlykkelig, snakket med samboeren også tror jeg at innerst inn at jeg ville at de 2 stk på jobben kunne vise litt interesse for hvordan det gikk. Så satt jeg der resten av arbeidsdagen og ingen av dem kom bortover. Jeg tenkte at dette var kjempe dårlig gjort. Og på tur hjem kom gledes og skuffelses tårer samtidig, glede over å se babyen og få vite skjønn, og skuffelse over kollegaer som ikke viste interesse.
Det må presiseres at alle på jobben min er menn og de fleste har barn.

Viser deres kollegaer interesse for hvordan det går med babyen i magen ? sa de noe etter at dere har vært på ordinær ul?

Ja, noen av de kvinnelige gjør det (til tider litt masete), men jeg har mange mannlige kolleger som ikke har gratulert en gang, det har forbigått i stillhet og nå er der bare underforstått at de vet - magen er enorm.. Tror det bare er litt sånn mange menn er (noen kvinner også for den saks skyld) og tar meg ikke nær av den komplette fraværende interessen

 

[tantelilla]

Jeg hadde hjemmekontor den dagen jeg var på ultralyd. Før ultralyden visste bare noen få kolleger om at jeg var gravid, men sjefen min ønsket meg lykke til, og ba meg om å sende melding etterpå, så hun var i hvert fall interessert.

To dager etter ultralyd ble det kjent at en annen kollega også var gravid, og da ble det naturlig for meg å fortelle også. Var litt snakk rundt graviditet og ultralyder da, men jeg har også forståelse for at dette ikke nødvendigvis blir et tema.

 

[Aurora]

Jeg er hjemme med svangerskapspenger, da jobben er for utrygg. Men jeg får heldigvis meldinger av kollegaer og har også møtt noen av de på fritiden. Skjønner godt skuffelsen din, men jeg er sikker på at det var ren og skjær forglemmelse, menn kan jo være litt håpløse på det området Hvordan gikk OUL da? Hadde du en magefølelse?

så bra at du treffer kollegaer på fritiden, du er litt heldig som har så gode relasjoner med kollegaer.
Jeg savner den tiden, da jeg fikk venninner på jobben, slik at vi kunne treffes utenfor arbeid. Det er helt utenkelig der jeg jobber nå.

UL gikk fint, jeg hadde ingen forventninger og ville ta det som det kommer, men var litt redd for at det ikke skulle gå bra. Derfor ble vi begge ekstra glad når alt så fint ut.

 

[Aurora]

Ja, noen av de kvinnelige gjør det (til tider litt masete), men jeg har mange mannlige kolleger som ikke har gratulert en gang, det har forbigått i stillhet og nå er der bare underforstått at de vet - magen er enorm.. Tror det bare er litt sånn mange menn er (noen kvinner også for den saks skyld) og tar meg ikke nær av den komplette fraværende interessen

det er koselig at noen av de kvinnelige kollegaer viser interesse.
Dessverre er ikke alle født med gode sosiale antenner. Men på en annen måte, hvis den delen av kollegaer som ikke har kommentert magen din, er også de du aldri snakker med ellers, så vil de kanskje ikke kommentere magen for å ikke fremstå som frekk og frempå. Men hvis dere hilser på hverandre ellers, så er det bare dårlige sosiale antenner hos enkelte.

 

[Dilldall_]

det er koselig at noen av de kvinnelige kollegaer viser interesse.
Dessverre er ikke alle født med gode sosiale antenner. Men på en annen måte, hvis den delen av kollegaer som ikke har kommentert magen din, er også de du aldri snakker med ellers, så vil de kanskje ikke kommentere magen for å ikke fremstå som frekk og frempå. Men hvis dere hilser på hverandre ellers, så er det bare dårlige sosiale antenner hos enkelte.

Vi er under 20 ansatte. Jeg skjønner hva du mener, men det er folk jeg spiser lunsj med hver dag for eksempel. Synes det er helt greit at de ikke sier noe om magen, men hadde kanskje forventet en liten "hører du er gravid, gratulerer" eller noe i den dur. Alt utover det forventet jeg ikke fra mine mannlige kolleger, tenker de kanskje ikke er så interessert som de kvinnelige, som samtlige er litt eldre enn meg og ferdig med barn osv? Skjønner godt at det høres rart ut for noen altså, og generelt krever det jo ikke mye å gidde å følge opp en ul-time med et lite spørsmål om det gikk greit.

 

[Im96]

Jeg har to arbeidsplasser og er sykemeldt fra dem begge. Den ene arbeidsplassen hører jeg ingenting fra, mens på den andre har jeg et par kolleger som sender melding og spør hvordan det går. Er også innom en gang i blant og det blir satt pris på! Syntes det er trist at jeg ikke hører fra den ene arbeidsplassen min, spesielt ettersom det er der jeg har jobbet lengst og mest. Men velger å se det positive i at jeg har noen kollegaer som viser at de bryr seg og det er veldig fint!

 

[Aurora]

Jeg hadde hjemmekontor den dagen jeg var på ultralyd. Før ultralyden visste bare noen få kolleger om at jeg var gravid, men sjefen min ønsket meg lykke til, og ba meg om å sende melding etterpå, så hun var i hvert fall interessert.

To dager etter ultralyd ble det kjent at en annen kollega også var gravid, og da ble det naturlig for meg å fortelle også. Var litt snakk rundt graviditet og ultralyder da, men jeg har også forståelse for at dette ikke nødvendigvis blir et tema.

du han e

Vi er under 20 ansatte. Jeg skjønner hva du mener, men det er folk jeg spiser lunsj med hver dag for eksempel. Synes det er helt greit at de ikke sier noe om magen, men hadde kanskje forventet en liten "hører du er gravid, gratulerer" eller noe i den dur. Alt utover det forventet jeg ikke fra mine mannlige kolleger, tenker de kanskje ikke er så interessert som de kvinnelige, som samtlige er litt eldre enn meg og ferdig med barn osv? Skjønner godt at det høres rart ut for noen altså, og generelt krever det jo ikke mye å gidde å følge opp en ul-time med et lite spørsmål om det gikk greit.

Ja de kunne komme med et par ord, av ren høflighet, selv om man egentlig " ikke vet" , men hører rykter og ser magen vokser.

 

[ThilM]

Jeg har to arbeidsplasser og er sykemeldt fra dem begge. Den ene arbeidsplassen hører jeg ingenting fra, mens på den andre har jeg et par kolleger som sender melding og spør hvordan det går. Er også innom en gang i blant og det blir satt pris på! Syntes det er trist at jeg ikke hører fra den ene arbeidsplassen min, spesielt ettersom det er der jeg har jobbet lengst og mest. Men velger å se det positive i at jeg har noen kollegaer som viser at de bryr seg og det er veldig fint!

Jeg har en ledelse som absolutt ikke bryr seg, så kjenner igjen det du sier. Heldigvis opplever jeg mye støtte fra kollegaer, men læll. Jeg er som sagt ute med svangerskapspenger og da jeg kom med søknadspapirene fra jordmor så ville sjefen vente med å skrive under til etter uke 12, i tilfelle jeg mistet igjen. Ble så mye styr for henne med papirer hvis det gikk galt, sånn som sist.

 

[Aurora]

Jeg har en ledelse som absolutt ikke bryr seg, så kjenner igjen det du sier. Heldigvis opplever jeg mye støtte fra kollegaer, men læll. Jeg er som sagt ute med svangerskapspenger og da jeg kom med søknadspapirene fra jordmor så ville sjefen vente med å skrive under til etter uke 12, i tilfelle jeg mistet igjen. Ble så mye styr for henne med papirer hvis det gikk galt, sånn som sist.

Uff enkelte tenker bare inntjening og effektivitet, uten å tenke at det er et levende menneske som faktisk har opplevd tragedie. Og man bør ikke minne om den vonde tiden på den måten. Men når det er effektivitet som er prioritert, da er dem veldig direkte.

Jeg må si at jeg har hørt noe rart fra en dame som ikke var min kollega, men jeg har ofte med henne å gjøre.
Siden hun er en av få dager jeg treffer i min arbeids hverdag, så delte jeg graviditet med henne, da vistes magen også, så det var naturlig. Så sa jeg at mest sannsynlig så går jeg i permisjon da og da. Da fikk jeg høre at jeg ikke måtte planlegge så mye, for det kan hende at jeg mister før den tid. For det hadde hun gjort, og da fikk jeg hele historien hennes. Uff jeg får vondt bare jeg skriver om det. Men hun sa det ikke for å være ekkel med meg, hun tenkte seg ikke om rett og slett.

 

[ThilM]

Uff enkelte tenker bare inntjening og effektivitet, uten å tenke at det er et levende menneske som faktisk har opplevd tragedie. Og man bør ikke minne om den vonde tiden på den måten. Men når det er effektivitet som er prioritert, da er dem veldig direkte.

Jeg må si at jeg har hørt noe rart fra en dame som ikke var min kollega, men jeg har ofte med henne å gjøre.
Siden hun er en av få dager jeg treffer i min arbeids hverdag, så delte jeg graviditet med henne, da vistes magen også, så det var naturlig. Så sa jeg at mest sannsynlig så går jeg i permisjon da og da. Da fikk jeg høre at jeg ikke måtte planlegge så mye, for det kan hende at jeg mister før den tid. For det hadde hun gjort, og da fikk jeg hele historien hennes. Uff jeg får vondt bare jeg skriver om det. Men hun sa det ikke for å være ekkel med meg, hun tenkte seg ikke om rett og slett.

Jeg har blitt ekstremt bevisst på hva jeg deler og snakker om med andre, spesielt gravide. Føler man ofte får høre de fæle historiene, noe som ikke hjelper i det hele tatt.

 

[PurplePearl]

Det forstår jeg er kjedelig. Hadde vi bare vist hvordan folk tenker når vi får vite noe.. noen bryr seg veldig andre er mer likegyldig virker det som.
Der jeg jobber er det både menn og damer. Men det er damene som viser interesse å spørr, får mange spørsmål om «hvordan det går» osv. Så har aldri følt på det sånn som deg. Må sies at jeg er 60% sykemeldt så kan være derfor noen av de spørr litt mer, selvom jeg fikk greit med spørsmål før jeg ble sykemeldt også.

 

[Im96]

Jeg har en ledelse som absolutt ikke bryr seg, så kjenner igjen det du sier. Heldigvis opplever jeg mye støtte fra kollegaer, men læll. Jeg er som sagt ute med svangerskapspenger og da jeg kom med søknadspapirene fra jordmor så ville sjefen vente med å skrive under til etter uke 12, i tilfelle jeg mistet igjen. Ble så mye styr for henne med papirer hvis det gikk galt, sånn som sist.

Er det mulig?! Kan jo tenke seg litt om før man uttaler seg!! Minner om min sjef også, jeg ble sykemeldt 3 dager etter at jeg oppdaget denne graviditeten og er det ut svangerskapet. Sjefen skjønte ikke vitsen med det, jeg hadde mistet 3 ganger, hvorfor skal det gå bra nå? Og hvis jeg skulle bli sykemeldt midt på sommeren så fikk jeg ordne med noen som kunne ta over vaktene mine, for hun var på ferie! Har ikke hørt noe fra henne siden, får ikke svar når jeg sender meldinger. Eller, hun har sendt en melding og opplyst om at personalrabatten er endret. Dette er en butikk hvor vi selger utstyr til barn, så rabatten gikk fra 40% til 20% når jeg kom over de mest risky ukene.

 

[ThilM]

Er det mulig?! Kan jo tenke seg litt om før man uttaler seg!! Minner om min sjef også, jeg ble sykemeldt 3 dager etter at jeg oppdaget denne graviditeten og er det ut svangerskapet. Sjefen skjønte ikke vitsen med det, jeg hadde mistet 3 ganger, hvorfor skal det gå bra nå? Og hvis jeg skulle bli sykemeldt midt på sommeren så fikk jeg ordne med noen som kunne ta over vaktene mine, for hun var på ferie! Har ikke hørt noe fra henne siden, får ikke svar når jeg sender meldinger. Eller, hun har sendt en melding og opplyst om at personalrabatten er endret. Dette er en butikk hvor vi selger utstyr til barn, så rabatten gikk fra 40% til 20% når jeg kom over de mest risky ukene.

Herregud, dette er jo hårreisende! Utrolig leit å høre, man er jo allerede sårbar og redd, da hjelper det ikke med mennesker som minner deg på hvor galt det kan gå.

 

[Luna86]

Jeg har ikke sagt noe til kollegaer eller sjefen enda. Er 21uker nå. Tenkte si noe når det er 3 måneder igjen til permisjon.

 

[Prinsessa*]

Ja, de viser interesse. Vi er ikke mange ansatte , men en fin gjeng.

Sjefen selv har ikke sagt noe som helst. Traff henne for første gang idag ( hun er ikke mye til stede lenger og vi går i kryss på dager , derfor treffes vi sjelden )

Vi har en sånn feit humor, jeg er tjukkasen haha...Så vi har det mye artig på jobb.

 

[Minifroken]

Når kollegene mine ser meg kommer de alltid å gir klem og snakker masse om graviditeten. Synes det er veldig hyggelig