Før jul kjøpte jeg inn noen stjerne-lyslenker til Munin. Den ene ligger ute i minnebeddet på verandaen vår.
Kjøpte dem på Nille, samt baterier... fikk gubben til å ta med teip hjem fra jobben og teipa alle sprekkene jeg kunne på batteriboksen. Var nemlig egentlig ment for innebruk, men selve lenka skulle tåle å ligge i vann. Så teipa rund poser sånn at boksen skulle holde seg tett til alle kunstens regler og tenkte at lyslenkene fikk ligge så lenge de holdt. La en nede på kirkegården i hagen til pappa og Munin lillejulaften, og den andre her hjemme rett før middag på julaften. Litt ut i romjula reiste vi til gubbens familie og ble borte i overkant av en uke. Hjemme var det drittvær så det holdt...snø-løst og vått! Men likevel fikk jeg meg en liten lykke da jeg kom hjem.
Lysene i de små stjernene lyste... ENDA!!! Har ikke orka dra ned på kirkegården etter vi kom hjem, men så lenge det lyser her hjemme føler jeg kjangsene er ganske store på at det lyser nede i hagen også.
Her forleden begynte det å snø, og nå ligger snøen pent om beddet på verandaen her hjemme.
Hver dag titter jeg ut av vinduet og tenker at nei nå er lysene slukket. Men likevell kommer en ørliten sittring av lykke på kveldstid, for fortsatt lyser og glimter det i stjernene.
Hagen til Munin og pappa.
Munins hjørne
Nærbilde.
Storesøsknene leker "med" Munin.
Muninrosene. Munin betyr minne, rosene heter Memory lane.
Hjerte jeg har laget til Munin
Kransen jeg lagde til pappa
...MINNEBEDDET...
Julaften 2013
julegaven
Snøen kommer.
Omtrent sånn det ser ut nå
uten blits.
Kjøpte dem på Nille, samt baterier... fikk gubben til å ta med teip hjem fra jobben og teipa alle sprekkene jeg kunne på batteriboksen. Var nemlig egentlig ment for innebruk, men selve lenka skulle tåle å ligge i vann. Så teipa rund poser sånn at boksen skulle holde seg tett til alle kunstens regler og tenkte at lyslenkene fikk ligge så lenge de holdt. La en nede på kirkegården i hagen til pappa og Munin lillejulaften, og den andre her hjemme rett før middag på julaften. Litt ut i romjula reiste vi til gubbens familie og ble borte i overkant av en uke. Hjemme var det drittvær så det holdt...snø-løst og vått! Men likevel fikk jeg meg en liten lykke da jeg kom hjem.
Lysene i de små stjernene lyste... ENDA!!! Har ikke orka dra ned på kirkegården etter vi kom hjem, men så lenge det lyser her hjemme føler jeg kjangsene er ganske store på at det lyser nede i hagen også.
Her forleden begynte det å snø, og nå ligger snøen pent om beddet på verandaen her hjemme.
Hver dag titter jeg ut av vinduet og tenker at nei nå er lysene slukket. Men likevell kommer en ørliten sittring av lykke på kveldstid, for fortsatt lyser og glimter det i stjernene.
Hagen til Munin og pappa.
Munins hjørne
Nærbilde.
Storesøsknene leker "med" Munin.
Muninrosene. Munin betyr minne, rosene heter Memory lane.
Hjerte jeg har laget til Munin
Kransen jeg lagde til pappa
...MINNEBEDDET...
Julaften 2013
julegaven
Snøen kommer.
Omtrent sånn det ser ut nå
uten blits.
Last edited:
