Ville du:

[Nawroz]

Inspirert av diskusjonen om barna som har sterk tilknytning til Norge, men som blir sendt ut av sitt eget hjemland Norge. Sett fra foreldrenes perspektiv, hva ville du gjort?

Alternativ 1: Blitt i Norge.
Selv om du visste at barna dine kom til å bli knyttet til landet og menneskene som bodde her, og selv om du innerst inne visste at du og barna kanskje en dag måtte forlate landet dere hadde blitt så knyttet til. Selv om du visste at det kom til å påføre deg og barna dine psykiske belastninger, på grunn av den lange ventetiden, på grunn av frykten for å bli kastet ut.

Alternativ 2: Tatt med barna ut av Norge da du fikk ditt første avslag.
Tatt med deg barna dine, reist tilbake til landet du flykta fra i redsel for å bli drept, landet du flykta fra fordi du ble undertrykt, fordi en diktator styrte landet, og du ikke hadde rett til å si din egen mening om ting, hvis du sa din egen mening sto du i stor fare for å bli forfulgt, fengslet og i verste fall drept. Tatt med barna dine til det landet hvor du ikke hadde tak over hodet, hvor du måtte gå sulten hver dag fordi du ikke hadde jobb, hvor barna dine ikke kunne få seg en ordentlig utdannelse, hvor barna dine måtte gå sultne i seng.

Noen sier at det er foreldrene sitt ansvar at barna har vært her så lenge, og nå skal rives vekk fra det eneste livet de kjenner, men hva ville du selv valgt?

 

[dresden]

Kjempet for å få bli. Slik de aller fleste gjør.

Men alle kan ikke bli og som jeg sa på tråden dette er inspirert av, er det dumt at de antisoisiale som ikke kan forholde seg til norske regler og er utakknemlig til tusen får bli, mens familier som kjemper i år etter år blir skippet ut til ingenting. Provoserende!

 

[~Mummimamma~]

Jeg hadde i allefall latt vær og få barn før jeg visste om jeg fikk bli eller ikke...
Nå vet man jo selvsagt ikke om disse barna er planlagt da, men noen av dem må jo være det..

Får utrolig vondt av disse barna, men jeg skjønner hvorfor ikke de kan bli også.Da kommer jo bare enda fler til å få barn kun for å få oppholdstillatelse og det blir jo også feil...

 

[søteste]

Ingen har skrevet noe sted i den tråden at alle som får avslag en gang skal reise hjem! Men når du går avslag på avslag så er det faktisk ikke håp. Det er enn grunn til at mennesker får avslag. De sitter ikke oppe på kontoret sitt å trekker lodd om hvem som skal få bli eller ikke. Og foreldre har ansvaret for sine barn. Jeg kan ikke se at når man oppholder seg i ett land i elve år ulovlig er å sette sine barn først.fra media får vi vite en side av saken, hva vet vi om den andre siden av saken? Vi har lang vente tid, men det er store mengder papirer og undersøkelser man skal igjennom, er det bedre å få ned vente tiden forså å ha enn invandringspolitikk der vi ikke gjør noen undersøkelser om personene, men kunn går etter magefølelse? Det er vannskeøig å finne identiteten til mennesker, og det er faktisk viktig å vite hva og hvem som oppholder seg i landet vårt. Det er enn grunn for at vi har lang behandlingstid.Det er ikke fordi vi liker å sette livet til menneskene på vent. Men klart norge kan jobbe med å få ned behandlingstiden, og det tror jeg de gjør. Jeg kan ikke sitte er å uttale meg om hva jeg ville gjort om dette var meg, det er det heldigvis ikke. Heldigvis slipper jeg å påføre mitt barn enn slik frykt, sorg osv. Men uansett hva jeg hadde valgt måtte jeg ha stått for mitt valg som mamma til mine barn. Alle foreldre som har noe oppi toppen vill det beste for sine barn. Men man må også da stå for det valget man gjør. Og ta konskvensene.