Mavik
Forelsket i forumet
Hei
Jeg har hatt 2 SA og nettopp hatt MA. Tok medisinsk abort for ca en uke siden. Har en datter fra før av, og prøvd å bli gravide siden i fjor sommer (men startet å time det ordentlig med EL-tester osv fra desember i fjor).
Ønsker å starte prøvingen igjen så fort som mulig. Har tatt noen blodprøver tidligere og sett over eggstokker og livmor. Alt ser fint ut. Sykehuset vil nå tilby oss utredning siden vi har hatt 3 tap, selv om det ene tapet var for 2 år siden. Oppstart i september pga ferieavvikling etc. De mener det er lurt av meg å vente på deres utredning før jeg prøver videre. Det kjenner jeg er VELDIG vanskelig. Det er snakk om 2-3 prøveperioder som vil bli kastet bort, og det synes jeg er utrolig skummelt. Det de sier er at det kan hende jeg har behov for støttemedisiner de første 12 ukene av svangerskapet, og jeg skjønner poenget deres…
Samtidig har jeg blitt fulgt opp av en privat gynekolog i byen. Jeg ble henvist dit en gang, og etter jeg ble henvist har jeg fått fortsatt å gå der og betaler bare egenandel. Han sier jeg kan komme til han i august, og med en gang jeg får positiv test så kan han ordne støttemedisiner uten ventetid. "Det ordner jeg deg på dagen" sier han.
Sykehuset vil ikke at jeg skal kjøre dobbelt løp, og sier det er de som skal følge meg opp. Jeg sier til dem at det synes jeg er vanskelig, og at jeg blir å få fullstendig angst hvis jeg står med en positiv test før utredningen deres og uten mulighet for å få støttemedisiner.
Hva ville dere gjort? Vi er så klare for å prøve igjen så snart jeg er ferdig med blødning, og det føles uholdbart å vente
Jeg har hatt 2 SA og nettopp hatt MA. Tok medisinsk abort for ca en uke siden. Har en datter fra før av, og prøvd å bli gravide siden i fjor sommer (men startet å time det ordentlig med EL-tester osv fra desember i fjor).
Ønsker å starte prøvingen igjen så fort som mulig. Har tatt noen blodprøver tidligere og sett over eggstokker og livmor. Alt ser fint ut. Sykehuset vil nå tilby oss utredning siden vi har hatt 3 tap, selv om det ene tapet var for 2 år siden. Oppstart i september pga ferieavvikling etc. De mener det er lurt av meg å vente på deres utredning før jeg prøver videre. Det kjenner jeg er VELDIG vanskelig. Det er snakk om 2-3 prøveperioder som vil bli kastet bort, og det synes jeg er utrolig skummelt. Det de sier er at det kan hende jeg har behov for støttemedisiner de første 12 ukene av svangerskapet, og jeg skjønner poenget deres…
Samtidig har jeg blitt fulgt opp av en privat gynekolog i byen. Jeg ble henvist dit en gang, og etter jeg ble henvist har jeg fått fortsatt å gå der og betaler bare egenandel. Han sier jeg kan komme til han i august, og med en gang jeg får positiv test så kan han ordne støttemedisiner uten ventetid. "Det ordner jeg deg på dagen" sier han.
Sykehuset vil ikke at jeg skal kjøre dobbelt løp, og sier det er de som skal følge meg opp. Jeg sier til dem at det synes jeg er vanskelig, og at jeg blir å få fullstendig angst hvis jeg står med en positiv test før utredningen deres og uten mulighet for å få støttemedisiner.
Hva ville dere gjort? Vi er så klare for å prøve igjen så snart jeg er ferdig med blødning, og det føles uholdbart å vente