Ville dere fortsatt prøvingen eller ventet?

[Mavik]

Hei

Jeg har hatt 2 SA og nettopp hatt MA. Tok medisinsk abort for ca en uke siden. Har en datter fra før av, og prøvd å bli gravide siden i fjor sommer (men startet å time det ordentlig med EL-tester osv fra desember i fjor).

Ønsker å starte prøvingen igjen så fort som mulig. Har tatt noen blodprøver tidligere og sett over eggstokker og livmor. Alt ser fint ut. Sykehuset vil nå tilby oss utredning siden vi har hatt 3 tap, selv om det ene tapet var for 2 år siden. Oppstart i september pga ferieavvikling etc. De mener det er lurt av meg å vente på deres utredning før jeg prøver videre. Det kjenner jeg er VELDIG vanskelig. Det er snakk om 2-3 prøveperioder som vil bli kastet bort, og det synes jeg er utrolig skummelt. Det de sier er at det kan hende jeg har behov for støttemedisiner de første 12 ukene av svangerskapet, og jeg skjønner poenget deres…

Samtidig har jeg blitt fulgt opp av en privat gynekolog i byen. Jeg ble henvist dit en gang, og etter jeg ble henvist har jeg fått fortsatt å gå der og betaler bare egenandel. Han sier jeg kan komme til han i august, og med en gang jeg får positiv test så kan han ordne støttemedisiner uten ventetid. "Det ordner jeg deg på dagen" sier han.

Sykehuset vil ikke at jeg skal kjøre dobbelt løp, og sier det er de som skal følge meg opp. Jeg sier til dem at det synes jeg er vanskelig, og at jeg blir å få fullstendig angst hvis jeg står med en positiv test før utredningen deres og uten mulighet for å få støttemedisiner.

Hva ville dere gjort? Vi er så klare for å prøve igjen så snart jeg er ferdig med blødning, og det føles uholdbart å vente

 

[Alma<3]

Høres skremmende likt ut vår historie, sender deg en god klem er utrolig tøft å stå i!

Vi hadde 3 SA og 1 MA på rad i løpet av 2023, har en datter født i 2022 fra før, ble utredet uten funn og fikk støttemedisiner privat fra positiv test (Albyl-E/aspirin, heparin og progesteron). Er i dag 25+2 med lillebror

Vi ventet pga utredning og synes det var så utrolig vanskelig, og føltes litt "bortkastet" ut etterpå når de uansett ikke fant noe. Så jeg sier - kjør på, ikke vent! Medisinene får jeg uansett nå av min fastlege, så hvis du har en privat som er villig til å følge deg opp med det så er det jo egentlig ingenting å vente på. Og blir dere ikke gravide før utredning så ja da kan dere jo gjennomføre den, men hvis dere slipper utredning fordi dere er gravide så gjør jo ikke det noe heller. Håper spiren sitter fort og at den holder helt til mål denne gangen

 

[MammaMaya]

Vi er under utredning for habituell abort. Får utredningen hos gynekolog. Alle mine blodprøver var helt fine. Mannen skal få tatt sine snart, litt styr siden han har fastlege på en annen kant av landet. Time til videre oppfølging fikk vi først i oktober. Har fått beskjed om å bare fortsette å prøve frem til det. Jeg har bikket 40 år så hadde nok uansett ikke klart å vente med prøving. Føler ikke vi har noe tid å miste.

 

[Mavik]

Høres skremmende likt ut vår historie, sender deg en god klem er utrolig tøft å stå i!

Vi hadde 3 SA og 1 MA på rad i løpet av 2023, har en datter født i 2022 fra før, ble utredet uten funn og fikk støttemedisiner privat fra positiv test (Albyl-E/aspirin, heparin og progesteron). Er i dag 25+2 med lillebror

Vi ventet pga utredning og synes det var så utrolig vanskelig, og føltes litt "bortkastet" ut etterpå når de uansett ikke fant noe. Så jeg sier - kjør på, ikke vent! Medisinene får jeg uansett nå av min fastlege, så hvis du har en privat som er villig til å følge deg opp med det så er det jo egentlig ingenting å vente på. Og blir dere ikke gravide før utredning så ja da kan dere jo gjennomføre den, men hvis dere slipper utredning fordi dere er gravide så gjør jo ikke det noe heller. Håper spiren sitter fort og at den holder helt til mål denne gangen

Takk for svar og takk for at du deler Så trist at dere også har opplevd det, men gratulere så mye med lille i magen Det gir meg håp!

Ja ikke sant… Jeg kjenner veldig på at det vil være vanskelig å vente, og sykehuset sa også at ofte så finner de ikke ut av noe. Så det var godt å høre noen andres erfaringer. Sykehuset sa også at jeg kunne prøve å kontakte de hvis jeg fikk positiv test før utredning for å drøfte støttemedisin. Men har jo gynekologen også, som har hjulpet meg tidligere med støttemedisin før eggløsning. Så jeg heller mot at jeg skal prøve, for TENK om det går

 

[Mavik]

Vi er under utredning for habituell abort. Får utredningen hos gynekolog. Alle mine blodprøver var helt fine. Mannen skal få tatt sine snart, litt styr siden han har fastlege på en annen kant av landet. Time til videre oppfølging fikk vi først i oktober. Har fått beskjed om å bare fortsette å prøve frem til det. Jeg har bikket 40 år så hadde nok uansett ikke klart å vente med prøving. Føler ikke vi har noe tid å miste.

Tusen takk for at du deler! Skjønner deg veldig godt, og jeg heller mot det samme. Føles unødvendig å vente med noe man ønsker seg så sterkt. Håper spiren sitter for dere snart

 

[Malskj12]

Jeg mistet 3 ganger på rad i fjor (april, august og november) ble gravid igjen i desember og er nå straks 30 uker Vi fikk sendt henvisning om utredning men bestemte oss for å prøve en gang til mens vi venta.

Fikk forsåvidt progresteron fram til uke 12 og har gått på blodfortynnende siden uke 12

 

[Hermine84]

Så lenge du har en gynekolog som følger deg og vil gi deg støttemedisiner har jeg kjørt på sykehuset kan ikke nekte deg videre oppfølging selv om du har prøvd i mellomtiden heller
Det er jo ikke så veldig mye mer utredning de kommer til å gjøre heller, en sædprøve kan dere feks ta privat for en ofte overkommelig sum, og gynekologen du går hos ser det samme hos deg som de gjør på sykehuset tenker jeg.
En gynekolog kan også rekvirere blodprøver for deg også

 

[Hermine84]

Så lenge du har en gynekolog som følger deg og vil gi deg støttemedisiner har jeg kjørt på sykehuset kan ikke nekte deg videre oppfølging selv om du har prøvd i mellomtiden heller
Det er jo ikke så veldig mye mer utredning de kommer til å gjøre heller, en sædprøve kan dere feks ta privat for en ofte overkommelig sum, og gynekologen du går hos ser det samme hos deg som de gjør på sykehuset tenker jeg.
En gynekolog kan også rekvirere blodprøver for deg også

Har også en SA og MA bak meg og har nå oppfølging både privat og en vanlig offentlig gynekolog (for gammel for sykehuset) Synes det er greit med to meninger også egentlig, for er ikke alltid man får de samme svarene heller