Ville bare fortelle...

[almara]

... at det går mye bedre her:)
Jeg hadde jo et par innlegg om hvor tøffe dagene kunne være med to. Henting i bhg osv. var et mareritt, og jeg ville bare gråte.

Det går utrolig mye bedre nå, Alma har tydeligvis vent seg til den nye situasjonen. Det er fortsatt slitsomt å hente i bhg, men det er mest fordi det er så langt (og noen ganger kan de fortsatt begge to skrike samtidig, men det går greit likevel).
Alma er mye roligere enn hun var for noen uker siden, så jeg tror det har hjulpet å anerkjenne/prøve å forstå hennes følelser rundt det å bli storesøster og fokusere mye på dette. Jeg kan fortsatt av og til reagere spontant på en måte jeg ikke liker selv (kan feks si ting som "hvorfor gjør du sånn når mamma sier du ikke skal gjøre det?")- noe som selvfølgelig ikke fungerer og som ikke er til det gode for noen av oss. Men det er mindre og mindre av det, og jeg tar meg i det, i hvert fall.
Hun er ei sånn herlig jente! Føler selv noen ganger at det er vemodig å ikke ha to ledige armer til henne alltid, som før. At pappaen tar over mye som jeg før gjorde i mange situasjoner. Men samtidig har jeg jo nå et barn til, og føler jo også dobbel glede. Gleder meg til de får mer glede av hverandre og til alt vi skal gjøre sammen som familie:)
(Dette ble langt, men jeg hadde visst behov for å dele i kveld- sitter her for øvrig alene mens alle de andre sover, litt høy på kaffe...[8|])- fant ut at jeg skulle drikke kaffe kl. ni, kanskje ikke så lurt)

 

[Sukkertopp]

Så fint å høre.[:)][:)] Det høres veldig slitsomt ut med lang vei for å hente i barnehagen, flott at det går greit likevel.[:)]

Jeg gjetter at de fleste av oss har spurt en 2-åring "hvorfor gjør du sånn?", og at vi alle har fått samme tomme blikket tilbake som svar på det tåpelige spørsmålet vårt.[8D][;)]

 

[almara]

ORIGINAL: Sukkertopp

Så fint å høre.[:)][:)] Det høres veldig slitsomt ut med lang vei for å hente i barnehagen, flott at det går greit likevel.[:)]

Jeg gjetter at de fleste av oss har spurt en 2-åring "hvorfor gjør du sånn?", og at vi alle har fått samme tomme blikket tilbake som svar på det tåpelige spørsmålet vårt.[8D][;)]

He he, bra beskrivelse[;)]. Godt å høre at jeg ikke er den eneste. Utrolig hvor fort sånne dumme ord kan komme ut av munnen min enkelte ganger. Av og til tenker jeg at det er ting jeg muligens har lært av mine egne foreldre. Det som kommer ut automatisk er ofte det minst effektive, mest ugjennomtenkte, dummeste og dessverre mest innlærte..

 

[*trinemor*]

Så bra at det føles bedre nå [:D] da var det bare litt innkjøring som skulle til...

 

[almara]

ORIGINAL: Oskarsmamma

Så godt å høre[:)] Det må jo være en overgang å plutselig ha to....men gleder meg til jeg selv er tobarnsmamma..*håpehåpe* [:D] Senest isted sa jeg.."hvorfor gjør du sånn..jeg har jo sagt etc etc"...hva skal man si da? vet det ikke er bra, men når kl er 1959 og han bare tuller med tannbørsten, herjer så han slår til meg (forrige dagen knakk han brillene min ved et uhell[&:])...ja da mister jeg rett og slett tålmodigheten, og kan si sånt..blir lei meg etterpå selvsagt, og ror det i land på en måte..Hva gjør dere? Hvordan unngår man disse situasjonene og hvordan bør man takle de? tips og råd mottas med TAKK[:D]

Jeg tror vel ikke akkurat barna tar skade av at vi sier det, og som Sukkertopp svarte er det er vel noe de aller fleste gjør/har gjort på et tidspunkt. Jeg føler vel at det som skjer er at jeg legger skyld på Alma når jeg stiller det spørsmålet. Som om hun hadde en intensjon om å gjøre noe galt. Og hun forstår ikke spørsmålet, kan ikke svare på det, merker bare at jeg er irritert. En toåring som endelig klarer å gjøre en del ting selv, utforsker jo bare.. og utforsker egen vilje, eget selv. Da blir det viktig å ikke krenke det selvet. Men en del sånne ting som slipper ut av munnen kommer vi vel ikke utenom, så da gjelder det for min del i hvert fall å ro det i land som du sier, si noe som gjør tar ansvaret vekk fra henne og over på meg.

Når det gjelder tannpuss og sånn, er han klar for å pusse når dere skal pusse? Jeg pleier å si fra litt på forhånd til Alma, gi henne litt tid så hun blir ferdig med det hun holder på med først. Og husker at Sukkertopp nevnte at hun brukte humor under tannpussen.. Ellers har jeg ingen konkrete tips. Når Alma er litt "umulius", hjelper det ofte å ta henne litt på fanget og prøve å speile det hun EGENTLIG føler der og da. Er hun lei seg for noe? Ville hun egentlig noe annet, og så overså jeg det fordi jeg hadde så dårlig tid?
Jeg prøver så godt jeg kan, men får det ikke alltid til.. blir også lei meg da. Det kan føles som en skurring uten at jeg helt kan sette ord på det. Tror det handler om øyeblikk hvor jeg behandler Alma som om hun var mye eldre enn hun er og kunne forstå mye mer enn hun egentlig kan. Når jeg ikke klarer å se verden fra hennes perspektiv i det hele tatt. Jeg tar også imot flere tips med takk:)

 

[almara]

ORIGINAL: *trinemor*

Så bra at det føles bedre nå [:D] da var det bare litt innkjøring som skulle til...

Ja, for oss alle sammen sikkert! [:)] Takk[:)]