At jeg nå har tatt et tungt valg. Forholdet mellom meg og samboer har lenge vært dårlig. Barnet i magen var som dere kanskje skjønner ikke "helt ventet" Det var mye frem og tilbake fra min samboers side, om at han ønsket at jeg skulle ta abort. Tilslutt landet han på at jeg måtte ta valget. Jeg valgte selvfølgelig og beholde, og håpet på at forholdet vårt, og hans følelser til dette barnet og dette svangerskapet skulle årdne seg. Fra før har vi et barn på snart 2 år, som han elsker over alt på denne jord. Med utgangspungt i det, trodde jeg at ting skulle gå seg litt til. Men nå har jeg altså valgt å gå... Jeg er gravid, alene, og lurer på hvordan dette skal gå. Hvilke rettigheter jeg har, både i forhold til vårt barn og det kommende barnet. Det er tungt å tenke på at jeg ikke lenger skal få se datteren vår hver dag. Det er tungt å tenke på økonomien. Det er tungt å tenke på det barnet som er i magen. Men jeg orker ikke lenger sitte i et forhold og ikke føle meg elsket. Føle at barnet jeg bærer ikke er ønsket fra den andre. Føle meg alene i et forhold. Håper jeg har tatt et riktig valg. Snufs** Litt åpenhet fra meg på en tung dag....