Villblomsten - Veien mot skatt nr 4 ♡

10+1♡ 8 dager til ny TUL⭐


På tide med en skikkelig oppdatering!

Formen har vært svært dårlig og jeg har ikke orket noe særlig.
Var innom en del medisiner jeg fikk veldige bivirkninger av, såpass at det ikke var verdt det.
Fikk spesielt bivirknger av Phenerghan og stemetil. Skriver det ned så jeg kan se tilbake på det;
- Kraftig sløvhet og trøtthet, såpass at jeg ikke syns det var forsvarlig å plutselig kunne bli alene med jentene (mannen har en jobb hvor han plutselig må rykke ut).
- Svimmelhet, såpass at jeg kunne falle når jeg reiste meg opp.
- «Restless legs», bare at det var i hele kroppen så jeg kunne ligge og bare sprake og slå rundt meg for det var så ekstremt ubehagelig.
- Hjertebank og veldig angstfølelse. Mye gråting og redsel for at jeg skulle dø av bivirkningene (høres veldig dramatisk ut nå, men det var realiteten:wacky:).

Men da jeg begynte på Zofran fast for et par uker siden har jeg hatt noen gode dager innimellom hvor jeg klarer litt mer. Som feks å hente i barnehagen/på skolen, gå noen (veldig) korte turer og dra på korte besøk til venninner for å sitte/ligge på sofaen der isteden og sosialisere meg litt.
Jeg kaster opp mindre, men er mye kvalm gjennom hele dagen. Har innimellom fortsatt runder med oppkast, men betraktelig mindre enn før. Håper det bare går en vei nå:smiley-angelic001
Var en drøm å begynne på kvalmestillende som ikke ga bivirkninger!

Ellers er jeg veldig takknemlig for at det virker som det står bra til med lille i magen og kjenner på veldig kjærlighetsfølelse for den lille:Heartpink
Denne gangen er det mye lettere å takle graviditetssymptomene fordi graviditeten var så ønsket og at jeg vet at det kommer til å gå over og bli helt bra igjen til slutt :Heartpink
Er også veldig glad for at jeg får god oppfølging fra jordmor, gyn/føde avdeling på sykehuset og legekontoret. Og ikke minst at jeg har en helt enestående mann som står på for oss og serverer meg det jeg vil ha til alle døgnets tider og tar seg av det meste som innebærer hus og barn og er like blid :angelic::Heartpink


Om bare 8 små dager skal jeg tilbake til sykehuset og da regner jeg med det blir gjort en ny tidlig ultralyd. Da kommer jeg til å være 11+2 og hvis alt ser bra ut da tenker vi å fortelle det til de kommende storesøstrene etter det :Heartpink
 
Så utrolig koselig å høre fra deg :Heartpink Veldig godt å lese at alt går fint, på tross av kvalme og bivirkninger. Det er så altoppslukende når det står på, så det er ikke rart at det ble litt dramatikk i det hele ;) Godt du fant ut hva du kunne gjøre for å ikke få bivirkningene og allikevel få kvalmen litt bort, for de bivirkningene høres fryktelig slitsomme ut! Har jentene spurt noe om formen din? Eller aner de kanskje ingenting? Hos meg var det slik at barna fortalte til pappan sin at jeg var så mye dårlig i våres/sommer, så sa like godt bestemoren der at jeg kanskje var gravid. Og det var jeg jo, men det hadde vi ikke fortalt til barna enda :rolleyes:

Så bra at du får skikkelig oppfølging! Det er godt å bli ivaretatt skikkelig. Det synes ikke jeg at jeg har blitt denne gangen, men det kan være fordi jeg er såpass tidlig på vei enda at det nesten ikke har kommet skikkelig igang (uke 23+2 i dag).

Jeg er veldig spent på hva de kommende storesøstrene kommer til å si når de finner ut av det! :love7 Hvor gamle var de igjen?
 
Så utrolig koselig å høre fra deg :Heartpink Veldig godt å lese at alt går fint, på tross av kvalme og bivirkninger. Det er så altoppslukende når det står på, så det er ikke rart at det ble litt dramatikk i det hele ;) Godt du fant ut hva du kunne gjøre for å ikke få bivirkningene og allikevel få kvalmen litt bort, for de bivirkningene høres fryktelig slitsomme ut! Har jentene spurt noe om formen din? Eller aner de kanskje ingenting? Hos meg var det slik at barna fortalte til pappan sin at jeg var så mye dårlig i våres/sommer, så sa like godt bestemoren der at jeg kanskje var gravid. Og det var jeg jo, men det hadde vi ikke fortalt til barna enda :rolleyes:

Så bra at du får skikkelig oppfølging! Det er godt å bli ivaretatt skikkelig. Det synes ikke jeg at jeg har blitt denne gangen, men det kan være fordi jeg er såpass tidlig på vei enda at det nesten ikke har kommet skikkelig igang (uke 23+2 i dag).

Jeg er veldig spent på hva de kommende storesøstrene kommer til å si når de finner ut av det! :love7 Hvor gamle var de igjen?

Ja, eldstejenta har lurt en del på hvorfor jeg er så mye syk og hvorfor jeg nesten aldri er på jobb lenger. Men hun har egentlig sluttet å spørre de siste ukene så virker som hun har vendt seg til det:hilarious: Jeg har klart å forklare det bort og ro meg litt unna, og hun har ikke spurt så mye mer. Men blir godt å gi en skikkelig forklaring snart:Heartpink

Synd du føler at du ikke blir ivaretatt skikkelig da.. har du ikke vært hos jordmor enda heller!?
Her ble det lagt en plan om tidlig oppfølging før jeg ble gravid faktisk, mtp på hyperemesisen i forrige svangerskap. Var nok mye derfor jeg turte å gå inn i det på nytt nå, for jeg visste at hjelpen var der fra start :Heartpink

Jentene er 7 og 3 år :love7
 
Ja, eldstejenta har lurt en del på hvorfor jeg er så mye syk og hvorfor jeg nesten aldri er på jobb lenger. Men hun har egentlig sluttet å spørre de siste ukene så virker som hun har vendt seg til det:hilarious: Jeg har klart å forklare det bort og ro meg litt unna, og hun har ikke spurt så mye mer. Men blir godt å gi en skikkelig forklaring snart:Heartpink

Synd du føler at du ikke blir ivaretatt skikkelig da.. har du ikke vært hos jordmor enda heller!?
Her ble det lagt en plan om tidlig oppfølging før jeg ble gravid faktisk, mtp på hyperemesisen i forrige svangerskap. Var nok mye derfor jeg turte å gå inn i det på nytt nå, for jeg visste at hjelpen var der fra start :Heartpink

Jentene er 7 og 3 år :love7

Min jente er også 7 år, og jeg elsker tiden når de er 3 år, de er så fine da :love7 Jeg tror jenta mi hadde slått seg til ro med det sånn som din jente, men min eldste er nok litt mer en grubler + at mannens eldste er 12 år, så vi endte opp med å si det tidlig så de ikke skulle bli bekymret. Hadde nok ventet lenger sånn som dere hvis vi hadde hatt yngre barn :)

Nei, jeg har fortsatt ikke vært der.. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt vanskelig fordi hun og jeg deltar på samme aktivitet på fritid, så jeg kan ikke være fullstendig åpen om det føler jeg. Men hun er nok profesjonell og tror ikke hun ville sagt noe videre til de andre, men skillet blir litt vanskeligere. På et eller annet tidspunkt må jeg vel bare si noe, men de har så lite kapasitet til slike ting der nå grunnet covid-19 og har hjemmekontor flere dager i uken, så tror de prioriterer generelle kontroller.

Jeg hadde også hyperemesis forrige gang, men det var ikke snakk om noe ekstra oppfølging denne gangen. Nå har jeg ikke hatt det denne gangen altså, men det hadde vært godt å vite at man ble litt ekstra fulgt opp. Bra det har hjulpet deg :Heartpink
 
Min jente er også 7 år, og jeg elsker tiden når de er 3 år, de er så fine da :love7 Jeg tror jenta mi hadde slått seg til ro med det sånn som din jente, men min eldste er nok litt mer en grubler + at mannens eldste er 12 år, så vi endte opp med å si det tidlig så de ikke skulle bli bekymret. Hadde nok ventet lenger sånn som dere hvis vi hadde hatt yngre barn :)

Nei, jeg har fortsatt ikke vært der.. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt vanskelig fordi hun og jeg deltar på samme aktivitet på fritid, så jeg kan ikke være fullstendig åpen om det føler jeg. Men hun er nok profesjonell og tror ikke hun ville sagt noe videre til de andre, men skillet blir litt vanskeligere. På et eller annet tidspunkt må jeg vel bare si noe, men de har så lite kapasitet til slike ting der nå grunnet covid-19 og har hjemmekontor flere dager i uken, så tror de prioriterer generelle kontroller.

Jeg hadde også hyperemesis forrige gang, men det var ikke snakk om noe ekstra oppfølging denne gangen. Nå har jeg ikke hatt det denne gangen altså, men det hadde vært godt å vite at man ble litt ekstra fulgt opp. Bra det har hjulpet deg :Heartpink

Åh, ja det skjønner jeg er litt vanskelig.. Samtidig er jeg sikker på at hun overholdet taushetsplikten sin og tar det veldig seriøst. Men skjønner det er litt ekstra vanskelig å ta steget..
Veldig kjedelig at det påvirker så mye.. Men svangerskapsomsorgen skal og bør være like god nå! Hvertfall for de som trenger det litt ekstra:Heartpink

Så utrolig deilig du slapp det denne gangen og at det er mulig!!
 
Åh, ja det skjønner jeg er litt vanskelig.. Samtidig er jeg sikker på at hun overholdet taushetsplikten sin og tar det veldig seriøst. Men skjønner det er litt ekstra vanskelig å ta steget..
Veldig kjedelig at det påvirker så mye.. Men svangerskapsomsorgen skal og bør være like god nå! Hvertfall for de som trenger det litt ekstra:Heartpink

Så utrolig deilig du slapp det denne gangen og at det er mulig!!

Jeg får se hva jeg gjør :) Går litt bedre om dagen, men har tenkt litt på at flere av tankene jeg har rundt dette stammer fra at det ikke er så mange rundt som er interesserte eller tar kontakt for å høre hvordan det går. Da er det ikke like lett å være entusiastisk og glad på samme måte. Eller, jeg vet ikke jeg.. Mulig det er vanskeligere fordi det tross alt er fire andre barn som trenger sitt og ikke kun ett som forrige svangerskap :)

Har du hatt hyperemesis begge de to andre svangerskapene? Jeg hadde det ikke med guttene, kun med jenta mi, så det er absolutt mulig ja :) Kjente leeeeenge på det at jeg ikke turte å bli gravid igjen fordi jeg var så preget av hyperemesisen i andre svangerskap :wtf:
 
Jeg får se hva jeg gjør :) Går litt bedre om dagen, men har tenkt litt på at flere av tankene jeg har rundt dette stammer fra at det ikke er så mange rundt som er interesserte eller tar kontakt for å høre hvordan det går. Da er det ikke like lett å være entusiastisk og glad på samme måte. Eller, jeg vet ikke jeg.. Mulig det er vanskeligere fordi det tross alt er fire andre barn som trenger sitt og ikke kun ett som forrige svangerskap :)

Har du hatt hyperemesis begge de to andre svangerskapene? Jeg hadde det ikke med guttene, kun med jenta mi, så det er absolutt mulig ja :) Kjente leeeeenge på det at jeg ikke turte å bli gravid igjen fordi jeg var så preget av hyperemesisen i andre svangerskap :wtf:

Skjønner det :Heartpink
Njeei, eller med første var jeg kvalm og kastet opp hver morgen de første 13 ukene, men da klarte jeg å fungere relativt normalt resten av dagen, så hadde jo ikke hyperemesis da faktisk.

Nr to var helt forferdelig. Nå er det og ganske ille, men litt bedre enn sist :Heartpink
 
Skjønner det :Heartpink
Njeei, eller med første var jeg kvalm og kastet opp hver morgen de første 13 ukene, men da klarte jeg å fungere relativt normalt resten av dagen, så hadde jo ikke hyperemesis da faktisk.

Nr to var helt forferdelig. Nå er det og ganske ille, men litt bedre enn sist :Heartpink

Fysj - det er så ille med den kvalmen. Håper du blir mye bedre innen kort tid og at du aldri må gå gjennom det igjen :Heartpink
 
11 + 2


Igår kveld da jeg la meg kom alle krisetankene. Jeg har en tendens til å overtenke og bekymre meg unødig. I hverdagen klarer jeg stort sett å holde meg unna de tankene, men igår kveld, kvelden før ny TUL kom de.
Jeg var sikker på at lille i magen ikke levde lenger. Jeg følte at magen ikke hadde vokst noen ting, når jeg kjente etter syns jeg egentlig den var mindre enn den har vært før og tenkte at det måtte jo være et dårlig tegn. Vissheten om at mye luft i begynnelsen ofte avtar rundt denne tiden var liksom helt ute av mitt hode igår.
Jeg tenkte gjennom hvordan aborten skulle gjøres, om jeg skulle ta kur hjemme eller inn til utskraping og om jeg orket å prøve på nytt noengang.
Med andre ord var jeg helt i kjelleren av irrasjonelle tanker og bare gruet meg. Så for meg hvordan jeg ville reagere.
Mannen trøstet, men prøvde forsiktig å si at jeg måtte ta meg sammen og at det var helt tullete å tenke sånn når jeg ikke har noen grunn til det og at statistikken var på min side. Jeg ble sint og lei meg.
For en berg og dalbane disse første ukene er, som om ikke det er nok følelser når man står i prøvingen, og det eneste du ønsker er å bli gravid tar det overhodet ikke slutt da heller. Hvertfall ikke for meg.

Jeg sovnet til slutt og hadde heldigvis time på sykehuset klokken 9.
Jeg la meg på benken. Livmoren kom til syne og før jeg rakk å lure så jeg en liten minibaby som hoppet og danset der inne.
Åh, jeg ble så lettet!
Babyen hadde fått armer og bein, nese, øyne og munn. Den lå med bena i kryss og hendene forran ansiktet også plutselig tok den en salto eller snudde seg rundt.
Det var helt umulig å ta et fint bilde av den lille, for den smatt unna hver gang legen fikk den i profil og skulle til å ta bilde. Målinger fikk hun heller ikke gjort skikkelig, men av det hun fikk til stemte det overens med mine målinger.
Hun fikk sett på hodeskallen, hjertekamre og at den lille hadde fått riktig antall fingre og tær!
Alt var som det skulle være på denne tiden.
Selv om dette er mitt tredje barn syns jeg det er like fascinerende og fantastisk at man kan se så mye når de er så små!
Bekymringene mine var jo helt unødvendige og jeg kan le av gårsdagens meg idag. Men med den formen jeg er i, er jeg bare så livredd for at det ikke skal være verdt det, så mye tid som jeg mister med jentene jeg har fra før, og hvor mye jeg mister av meg selv. Det tar på.

Men idag fikk jeg ny motivasjon og glede og sjansen for at noe skal gå galt nå, er heldigvis veldig redusert!


Legger ved det skurrete bilde av den lille saken som bare skulle hoppe rundt, selv om det ikke akkurat var noe særlig fint. Men allikevel; det er jo minibabyen min :Heartpink

22842E04-B2FE-4829-B1E4-D60B84AD6330.jpeg
 
11 + 2


Igår kveld da jeg la meg kom alle krisetankene. Jeg har en tendens til å overtenke og bekymre meg unødig. I hverdagen klarer jeg stort sett å holde meg unna de tankene, men igår kveld, kvelden før ny TUL kom de.
Jeg var sikker på at lille i magen ikke levde lenger. Jeg følte at magen ikke hadde vokst noen ting, når jeg kjente etter syns jeg egentlig den var mindre enn den har vært før og tenkte at det måtte jo være et dårlig tegn. Vissheten om at mye luft i begynnelsen ofte avtar rundt denne tiden var liksom helt ute av mitt hode igår.
Jeg tenkte gjennom hvordan aborten skulle gjøres, om jeg skulle ta kur hjemme eller inn til utskraping og om jeg orket å prøve på nytt noengang.
Med andre ord var jeg helt i kjelleren av irrasjonelle tanker og bare gruet meg. Så for meg hvordan jeg ville reagere.
Mannen trøstet, men prøvde forsiktig å si at jeg måtte ta meg sammen og at det var helt tullete å tenke sånn når jeg ikke har noen grunn til det og at statistikken var på min side. Jeg ble sint og lei meg.
For en berg og dalbane disse første ukene er, som om ikke det er nok følelser når man står i prøvingen, og det eneste du ønsker er å bli gravid tar det overhodet ikke slutt da heller. Hvertfall ikke for meg.

Jeg sovnet til slutt og hadde heldigvis time på sykehuset klokken 9.
Jeg la meg på benken. Livmoren kom til syne og før jeg rakk å lure så jeg en liten minibaby som hoppet og danset der inne.
Åh, jeg ble så lettet!
Babyen hadde fått armer og bein, nese, øyne og munn. Den lå med bena i kryss og hendene forran ansiktet også plutselig tok den en salto eller snudde seg rundt.
Det var helt umulig å ta et fint bilde av den lille, for den smatt unna hver gang legen fikk den i profil og skulle til å ta bilde. Målinger fikk hun heller ikke gjort skikkelig, men av det hun fikk til stemte det overens med mine målinger.
Hun fikk sett på hodeskallen, hjertekamre og at den lille hadde fått riktig antall fingre og tær!
Alt var som det skulle være på denne tiden.
Selv om dette er mitt tredje barn syns jeg det er like fascinerende og fantastisk at man kan se så mye når de er så små!
Bekymringene mine var jo helt unødvendige og jeg kan le av gårsdagens meg idag. Men med den formen jeg er i, er jeg bare så livredd for at det ikke skal være verdt det, så mye tid som jeg mister med jentene jeg har fra før, og hvor mye jeg mister av meg selv. Det tar på.

Men idag fikk jeg ny motivasjon og glede og sjansen for at noe skal gå galt nå, er heldigvis veldig redusert!


Legger ved det skurrete bilde av den lille saken som bare skulle hoppe rundt, selv om det ikke akkurat var noe særlig fint. Men allikevel; det er jo minibabyen min :Heartpink

Vis vedlegget 339381
Så koselig Oppdatering :) :) skjønner godt man kan bli litt redd inimellom, men med hjerte som slår og straks 12 uker er det jo helt fjernt usannsynlig at noe skjer :) Håper formen din er bedre og snart helt fin, mange klemmer :)
 
Så koselig Oppdatering :) :) skjønner godt man kan bli litt redd inimellom, men med hjerte som slår og straks 12 uker er det jo helt fjernt usannsynlig at noe skjer :) Håper formen din er bedre og snart helt fin, mange klemmer :)

Takk!
Tusenvis av klemmer til deg og:Heartpink
Beundrer at du orker å være positiv på andres vegne når du selv er i en så usikker situasjon.
Håper du og snart kan glede deg over gode nyheter:Heartpink:Heartpink:Heartpink
 
Takk!
Tusenvis av klemmer til deg og:Heartpink
Beundrer at du orker å være positiv på andres vegne når du selv er i en så usikker situasjon.
Håper du og snart kan glede deg over gode nyheter:Heartpink:Heartpink:Heartpink
Unner ingen andre å gå gjennom noe lignende som jeg gjør, og synes oppriktig det er hyggelig når de andre gravide her inne har svangerskap som går fint :) også satser jeg på at alt ordner seg til slutt for meg på en eller annen måte :)
 
Åhh, jeg forstår deg så utrolig godt! Jeg endte med ikke mindre enn 3 private ul av nettopp samme grunn. Var overbevist om at noe var galt før hver ul. Planla aborten og tenkte at jeg ikke klarer å prøve igjen om hjertet skulle slutte å slå. Egentlig ble jeg ikke roligere før jeg begynte å kjenne liv hver dag :Heartred

Men så bra alt var fint på tul! Du har en sprellende liten krabat i magen, som skal ligge der og sprelle i 29 uker til. :love7
 
For en fin oppdatering og for et fint bilde:love7 Dette skal gå veien!
 
Så koselig Oppdatering :) :) skjønner godt man kan bli litt redd inimellom, men med hjerte som slår og straks 12 uker er det jo helt fjernt usannsynlig at noe skjer :) Håper formen din er bedre og snart helt fin, mange klemmer :)

Ja, heldigvis gode sjanser for at det skal gå bra nå! Egentlig helt utrolig å tenke på at vi har kommet dit.. selv om alt selvfølgelig er like usikkert for deg noen dager til..
Men da vi sto der med positiv test føltes det så fjernt å skulle komme til uke 12:Heartpink

..... så først nå at jeg har jo svart på meldingen din for lengst :hilarious::hungover:
 
Åhh, jeg forstår deg så utrolig godt! Jeg endte med ikke mindre enn 3 private ul av nettopp samme grunn. Var overbevist om at noe var galt før hver ul. Planla aborten og tenkte at jeg ikke klarer å prøve igjen om hjertet skulle slutte å slå. Egentlig ble jeg ikke roligere før jeg begynte å kjenne liv hver dag :Heartred

Men så bra alt var fint på tul! Du har en sprellende liten krabat i magen, som skal ligge der og sprelle i 29 uker til. :love7


Uff, det er såå fæælt.
Var sånn med meg sist og, så jeg gleder meg veldig til å begynne å kjenne liv!
Håååper det :Heartpink
 
Ja, heldigvis gode sjanser for at det skal gå bra nå! Egentlig helt utrolig å tenke på at vi har kommet dit.. selv om alt selvfølgelig er like usikkert for deg noen dager til..
Men da vi sto der med positiv test føltes det så fjernt å skulle komme til uke 12:Heartpink

..... så først nå at jeg har jo svart på meldingen din for lengst :hilarious::hungover:
Men er jo bare koselig med ennå et svar :p Jeg tenkte selv når jeg fikk opp varsel om sitert: Hmmmm har jeg vært så i koma at jeg har glemt at jeg har skrevet noe :p :p
Ja at vi er kommet til uke 12 er jo en stor bragd i seg selv og noe som virket usannsynlig lenge til for 8 uker siden :) :) :)
Ja bare dager igjen til jeg forhåpentligvis vet mer :)
 
Back
Topp