vilblimamma87
Forelsket i forumet
Tenkte jeg skulle prøve meg på en dagbok der jeg skriver ned tanker, følelser og hendelser i denne prosessen.
Jeg er 24 år, og bor sammen med min kjære som er 23. I mai 2010 bestemte vi oss for å prøve å få barn. Månedene gikk, og ingenting skjedde...
Min kjære oppsøkte etterhvert andrologisk senter, og var der under utredning av Ken Purvis. Det ble da funnet ut at han hadde treige svømmere, pluss en del med hode/hale feil. Den sjokkerende nyheten var ikke til å unngå, og nå måtte vi innstille oss på en lang prosess mot det største ønske vi har, nemlig å få barn sammen.
Jeg oppsøkte Volvat for en grundig test av meg, noe som var oppløftende da alt så bra ut.
I oktober 2011, etter mange blodprøver og undersøkelser, ble vi henvist til rikshospitalet for videre utredning og hjelp.
Vi var på forsamtale i november, og etter dette har alt gått slag-i-slag.
Vi hadde to AIH-2 forsøk (inseminasjon) heholdsvis i desember og januar, begge uten hell.
Vi fikk plass til assistert befruktning i uke 13 i mars.
Jeg ringte da inn mens i slutten av februar, og stimulerte med spray i 5 uker, derav sprøyter i 10 dager.
Egguttaket gikk kjempefint tross mye smerter. De fikk ut 12 egg, og 9 av disse ble befruktet. Den dårlige nyheten var at bare 2 av disse hadde delt seg riktig, og kunne settes inn. Begge eggene var av helt grei kvalitet, og de satte derfor tilbake begge to.
Etter 14 dager venting med mye spenning, fikk vi det nedslående resultatet vi hadde fryktet. "IKKE GRAVID".
Nå var det bare å stålsette seg på nye forsøk, og prøve å legge nederlaget bak oss raskest mulig.
Er så spent på hva fremtiden bringer, og når det blir vår tur <3
Jeg er 24 år, og bor sammen med min kjære som er 23. I mai 2010 bestemte vi oss for å prøve å få barn. Månedene gikk, og ingenting skjedde...
Min kjære oppsøkte etterhvert andrologisk senter, og var der under utredning av Ken Purvis. Det ble da funnet ut at han hadde treige svømmere, pluss en del med hode/hale feil. Den sjokkerende nyheten var ikke til å unngå, og nå måtte vi innstille oss på en lang prosess mot det største ønske vi har, nemlig å få barn sammen.
Jeg oppsøkte Volvat for en grundig test av meg, noe som var oppløftende da alt så bra ut.
I oktober 2011, etter mange blodprøver og undersøkelser, ble vi henvist til rikshospitalet for videre utredning og hjelp.
Vi var på forsamtale i november, og etter dette har alt gått slag-i-slag.
Vi hadde to AIH-2 forsøk (inseminasjon) heholdsvis i desember og januar, begge uten hell.
Vi fikk plass til assistert befruktning i uke 13 i mars.
Jeg ringte da inn mens i slutten av februar, og stimulerte med spray i 5 uker, derav sprøyter i 10 dager.
Egguttaket gikk kjempefint tross mye smerter. De fikk ut 12 egg, og 9 av disse ble befruktet. Den dårlige nyheten var at bare 2 av disse hadde delt seg riktig, og kunne settes inn. Begge eggene var av helt grei kvalitet, og de satte derfor tilbake begge to.
Etter 14 dager venting med mye spenning, fikk vi det nedslående resultatet vi hadde fryktet. "IKKE GRAVID".
Nå var det bare å stålsette seg på nye forsøk, og prøve å legge nederlaget bak oss raskest mulig.
Er så spent på hva fremtiden bringer, og når det blir vår tur <3