Tamera1985
Betatt av forumet
Ja det er faktisk det jeg lurer på.
Jeg sa alltid at jeg aldri skulle ha barn eller skulle gifte meg...
Jeg sa faktisk at det fikk være opp til mine søsken å vider føre familien,for jeg skulle ikke ha noen barn som stoppet meg i og gjøre det jeg ville.
Og det jeg ville var og "henge" med venner, feste,røyke(sig),drite i skole og skaffe meg en jobb som jeg slapp og gjøre minst mulig i,men tjene mest.
Jeg har hatt mine kjærester i løpet av ungdomstiden, men INGEN av de kunne jeg se for meg å få barn med. Jeg ville jo ikke ha barn...
Men når jeg ble 20 år, traff jeg min nåværende mann...
Vi har nå vært sammen i 4 år, han er alt for meg.
Alt forandret seg etter at han kom inn i livet mitt...
I de tre første årene brukte vi P-stav...Men fjernet den for et år siden nå i januar.
Vi har ikke akkurat snakket så mye om barn, men begge var enige at vist det skjedde så var det liksom greit. Men siden det nå har gått et år uten at jeg er blitt gravid, så begynner vi å snakke mer om det.
Kan jeg bli gravid? Er det meg eller er det han? Jeg har aldri blitt det før,ikke han heller!!!
Så begynte jeg og tenke på om jeg faktisk ville ha barn...
Jeg er LIVREDD for fødselen, har ikke lyst å miste fri heten min, vil ha vil ha vil ha.... Vil ha alt...
MEN.... Jeg drømmer om at jeg er gravid, og når jeg våkner blir skuffelsen stor når det går opp for meg at alt bare er en drøm. Jeg skyter magen ut når jeg kommer ut av dusjen og stryker over den, jeg skjenner jeg er kanon misunnelig på de som jeg skjenner som har fått eller skal ha barn. Jeg har meldt meg inn i babyverden.....Alt uten egentlig at jeg tenker så mye over det.
Har vært til dr.dyregod for og se om det er noe gale med meg som gjør at jeg ikke kan få barn, venter ennå på svar. Men har begynt på noen eggløsnings piller.
Jeg og min parnet har blitt enige i at vi skal prøve, men er kjempe redd.
Alt skremmer meg, jeg er egentlig ikke noe pyse, det er som oftes jeg som må gjøre det andre ikke har våget, men akkurat dette skremmer meg. [:(][:(][:(][:(][:(]
Jeg sa alltid at jeg aldri skulle ha barn eller skulle gifte meg...
Jeg sa faktisk at det fikk være opp til mine søsken å vider føre familien,for jeg skulle ikke ha noen barn som stoppet meg i og gjøre det jeg ville.
Og det jeg ville var og "henge" med venner, feste,røyke(sig),drite i skole og skaffe meg en jobb som jeg slapp og gjøre minst mulig i,men tjene mest.
Jeg har hatt mine kjærester i løpet av ungdomstiden, men INGEN av de kunne jeg se for meg å få barn med. Jeg ville jo ikke ha barn...
Men når jeg ble 20 år, traff jeg min nåværende mann...
Vi har nå vært sammen i 4 år, han er alt for meg.
Alt forandret seg etter at han kom inn i livet mitt...
I de tre første årene brukte vi P-stav...Men fjernet den for et år siden nå i januar.
Vi har ikke akkurat snakket så mye om barn, men begge var enige at vist det skjedde så var det liksom greit. Men siden det nå har gått et år uten at jeg er blitt gravid, så begynner vi å snakke mer om det.
Kan jeg bli gravid? Er det meg eller er det han? Jeg har aldri blitt det før,ikke han heller!!!
Så begynte jeg og tenke på om jeg faktisk ville ha barn...
Jeg er LIVREDD for fødselen, har ikke lyst å miste fri heten min, vil ha vil ha vil ha.... Vil ha alt...
MEN.... Jeg drømmer om at jeg er gravid, og når jeg våkner blir skuffelsen stor når det går opp for meg at alt bare er en drøm. Jeg skyter magen ut når jeg kommer ut av dusjen og stryker over den, jeg skjenner jeg er kanon misunnelig på de som jeg skjenner som har fått eller skal ha barn. Jeg har meldt meg inn i babyverden.....Alt uten egentlig at jeg tenker så mye over det.
Har vært til dr.dyregod for og se om det er noe gale med meg som gjør at jeg ikke kan få barn, venter ennå på svar. Men har begynt på noen eggløsnings piller.
Jeg og min parnet har blitt enige i at vi skal prøve, men er kjempe redd.
Alt skremmer meg, jeg er egentlig ikke noe pyse, det er som oftes jeg som må gjøre det andre ikke har våget, men akkurat dette skremmer meg. [:(][:(][:(][:(][:(]
Jo vi vil[:)]
Har endelig fått svar på de første prøvene jeg tok hos gy.kologen.
Ingen sykdom og normale hormoner.
Fikk ut noen tabeletter som skulle hjelpe til med og få sterkere eggløsning, så var det bare til og sette i gang.
Før jeg begynte på disse pillene, satte vi oss ned og tok en lang prat, ville vi faktisk gjøre dette?
Sette ett nytt liv til verden som kommer til og være fullstendig avhengig av oss?
Er vi klare for dette????????
Ja dette er faktisk noe som vil vil, vi er klare til og slå oss til ro,stifte familie.
Så no er vi i full gang med og skaffe oss boliglån og se etter et hus og kjøpe.
Vi har store håp for og si det sånn[:D][:D][:D][:D][:D]
Så nå går vi og venter i spenning på og ta test, det er vist nok 4 dager til en kan være posetiv.
Jeg for min del vil egentlig ta en NO.... er så spent på om vi lykkes denne gangen, og kun med hjelp av egg.l.tabeletter... Det hadde vært topp:D
Har klart og sluttet og tenke for mye på fødselen, for ta det når den tid kommer, satser på at de kvinnelige instinktene i kroppen min vil ta over.
Er jo ikke akkurat den første som skal gjennom dette heller da, så kommer nok ikke til og bli så gale som den fantasien min skal ha det til heller [8D]
Svar kommer på min første "seriøse" gr.test på Tirsdag :D
(Dette er mitt første forsøk på en seriøs dagbok,så bare bær med meg[8D])
Tirsdag 16/2-10.
Den var negativ[:(][:(][:(]
Vet ikke helt hva jeg skal si no, utenom at jeg kjenner en skuffelsen presser på i brystet.
Jeg har tenkt mye på dette i det siste, vet at folk sier at en ikke må tenke for mye, men er ikke lett.
I natt har jeg drømt om denne forbanna testen, var så virkelig, eneste forskjellen var at det sto gravid på den i stede for de to irriterende ord: IKKE GRAVID...
Jeg har prøvd og slutte og tenke for mye på dette,tro meg, men uansett hva jeg gjør så faller jeg inn i min egen verden der jeg ser for meg hvordan barnerommet skal bli, navn, lurer på hvordan det vil kjennes ut og ha et liv i magen, mye sånt...
Gledet meg virkelig, er så klar til disse store forandringene i livet mitt, kan ikke huske sist jeg hadde en så stor klump i brystet før.
Men men, ikke så mye en kan gjøre med det, uten om og satse på bedre lykke neste gang.
Ønsker alle dere andre der ute bedre lykke...
Tirsdag 9/3-10
Ja hva skal en si?? Har eggl. tab. fri denne månden...
Som jeg har sagt så er vi jo på hus jakt. Forhåpentligvis så finner vi et no i vår.
Så vi har da tenkt som så at vi skal vente med og prøve og bli gravid til vi har et hus og kommet i orden der. Jeg har lest på en side her inne at det er lurest og være ferdig med flytting og div. til en blir gravid, tanken på masse løfting, maling ect.
Så jeg har faktisk ikke sett etter når jeg skal ha eggløsning.
MEN.......
Ser no at det var på søndag jeg skulle hatt den,og for en gangs skyld så var loppe kassen godt brukt den dagen... Ikke det at den ikke er i bruk,men det var noe spesielt med søndagen...
Jeg har aldri merket når jeg har eggl. men dette var bare rart.
Jeg har heller ikke tenkt på og prøve, og har faktisk klart og gå flere dager om gangen no uten og tenke på unger. Kan det ha en sammenheng?
hmmm....
(takk for all støtten forresten:D )
Mandag 19 April 2010.
Hadde ikke trodd at denne dagen kom til og komme, men det er den vist og jeg er vettskremt.
Testen var posetiv,hadde aldri trodd det,men noen venniner sto og tullet med at jeg var gravid og fikk meg til og ta testen. Har ikke hatt noe anelse i det hele tatt,hadde jeg det hadde jeg ikke tatt den med 4 venner rundt meg...
Har jo problemer med ryggen,mangler spinal veske i to av putene i ryggen,har vært snakk om operasjon,men hva gjør jeg no?
Er glad (tror jeg), men har ikke klart og synke inn ennå.
Men JEG er alltså gravid. Ønsker alle sammen her lykke til og håper lykken vil komme til dere snart også. Jeg er bare vettskremt og litt i sjokk ennå.
