Vil noen "muntre" meg opp litt?

[Minime88]

Vel. Ikke misforstå. Jeg er kjempeglad for den lille spiren! [emoji173]️ sånn at jeg har sagt det på forhånd.

Det har seg sånn at jeg har 3 barn fra et tidligere forhold. Jeg har fått meg en ny samboer som på alle måter er helt fantastisk. Han har ikke barn fra før, men tar veldig godt vare på mine.
Visste vel omtrent fra første date at han er den rette og absolutt alt klaffer så bra. Visste også at han ønsket seg veldig eget barn. Føler ikke jeg trenger forklare den biten for alle, men jeg føler han er den rette og vi har så utrolig gode samtaler sammen.

Vi hadde kun vært sammen 6 mnd da jeg sluttet på pilla. Her går det visst fort i svingene. Hovedgrunnen var at hvis JEG skulle ha ET barn med han så ville jeg ikke ha en altfor stor aldersforskjell til barna jeg har fra før. Og den minste min er nå 3 år. Dette var han også helt enig i. Han ønsket seg egentlig flere egne barn, men han har slått seg til ro med at vi får ET felles. Jeg tenker at barna skal følges opp, man skal ha råd til å ha mange og de skal få delta på ting uten at det skal være et stort problem. Derfor vil jeg rett og slett ikke ha flere etter dette.

Men nå sitter jeg her... klarer ikke glede meg så mye som jeg trodde. Samboeren min er kjempeglad! Det vil familien hans bli også og vennene våre.
Verre med mine foreldre, de har jeg aldri hatt godt forhold til. Men de er flinke til å kommentere hvis jeg forhaster meg og det at jeg har fått barn har egentlig aldri vært stas for dem. Det tar vekk litt av gleden min... og det gjør meg så Lei meg. Frykter kjeften jeg vil få... ennå jeg er voksen og gjør som jeg vil.
Sitter nesten og "gruer" meg til jeg MÅ fortelle det. Det stresser meg veldig. Venter barn nr 4 med en annen mann etter så kort tid. Kan tenke meg foreldrene mine får litt å kommentere og snakke om...[emoji20] hvordan skal man takle det at andre vil "snakke" om meg? For det vil dem sikkert ettersom jeg og samboeren kun har vært sammen 8 mnd nå når testen var positiv..
tar tester og må klype meg i armen, for testene får jo ikke blitt mer positive [emoji85][emoji85]

 

[Glitter-88]

I gamle dager sa man at lykken vokser med hvert barn [emoji173]️ forhåpentligvis vil du oppleve det på samme vis [emoji173]️

 

[Victoriak90]

Send en tekstmelding og fortell foreldrene dine og ikke ta Tlf etterpå....slipper du den første reaksjonen hvertfall [emoji53] Det hørtes ikke ut som så alright foreldre [emoji26]

 

[Minime88]

Send en tekstmelding og fortell foreldrene dine og ikke ta Tlf etterpå....slipper du den første reaksjonen hvertfall [emoji53] Det hørtes ikke ut som så alright foreldre [emoji26]

Det har vært et "h....." hver gang jeg har fortalt dette.
Et barn er en gave- en stor glede!
Og dette har jeg og samboeren sammen valgt. [emoji173]️ vi gleder oss masse, men dessverre setter reaksjonen dems en stor demper for meg...

 

[LizRachel]

Det hørtes veldig spesielt ut med foreldrene dine. Er de ikke glad for å få barnebarn? Hvis det var meg selv som var oppi samme situasjon så hadde jeg enkelt og greit valgt å ikke si noe til dem. Dersom de nekter å ta del i gleden kan de egentlig bare stå på sidelinjen og bli valgt bort. Du trenger virkelig ikke slik negativitet nå. Blir de fornærmet så er det jo en rimelig forklaring til hvorfor en valgte å ikke fortelle noe.
Nå er jeg nok veldig krass, men jeg har selv en far og stemor som kan være "vanskelige" til tider. Da velger jeg å ikke dele for mye med dem for å skåne meg selv

 

[Victoriak90]

Det har vært et "h....." hver gang jeg har fortalt dette.
Et barn er en gave- en stor glede!
Og dette har jeg og samboeren sammen valgt. [emoji173]️ vi gleder oss masse, men dessverre setter reaksjonen dems en stor demper for meg...

Absolutt er det en stor glede [emoji173]️ og de burde ikke få drepe den gleden...håper du greier å overse deres negativitet og glede dere sammen [emoji173]️

 

[*RSB*]

Det viktigste er at dere ønsker dette barnet og gleder dere Steng ute negative personer, familie eller ei. Send en melding og la vær å svar på en evt svarmelding. Vet det er vanskelig å ikke bry seg om hva andre folk synes, men vær heller sammen med alle de som vil glede seg å deres vegne. Å få barn er en positiv i ting og ihvertfall når den kommer i et forhold fylt med kjærlighet. Ikke la noen andre fortelle deg noe annet

 

[Vanillatwin]

Det hørtes veldig spesielt ut med foreldrene dine. Er de ikke glad for å få barnebarn? Hvis det var meg selv som var oppi samme situasjon så hadde jeg enkelt og greit valgt å ikke si noe til dem. Dersom de nekter å ta del i gleden kan de egentlig bare stå på sidelinjen og bli valgt bort. Du trenger virkelig ikke slik negativitet nå. Blir de fornærmet så er det jo en rimelig forklaring til hvorfor en valgte å ikke fortelle noe.
Nå er jeg nok veldig krass, men jeg har selv en far og stemor som kan være "vanskelige" til tider. Da velger jeg å ikke dele for mye med dem for å skåne meg selv

Signerer!! Hvorfor fortelle det til noen som ikke blir glade på dine/deres vegne? Hadde latt være å si det jeg!

 

[Jente24år]

Vel. Ikke misforstå. Jeg er kjempeglad for den lille spiren! [emoji173]️ sånn at jeg har sagt det på forhånd.

Det har seg sånn at jeg har 3 barn fra et tidligere forhold. Jeg har fått meg en ny samboer som på alle måter er helt fantastisk. Han har ikke barn fra før, men tar veldig godt vare på mine.
Visste vel omtrent fra første date at han er den rette og absolutt alt klaffer så bra. Visste også at han ønsket seg veldig eget barn. Føler ikke jeg trenger forklare den biten for alle, men jeg føler han er den rette og vi har så utrolig gode samtaler sammen.

Vi hadde kun vært sammen 6 mnd da jeg sluttet på pilla. Her går det visst fort i svingene. Hovedgrunnen var at hvis JEG skulle ha ET barn med han så ville jeg ikke ha en altfor stor aldersforskjell til barna jeg har fra før. Og den minste min er nå 3 år. Dette var han også helt enig i. Han ønsket seg egentlig flere egne barn, men han har slått seg til ro med at vi får ET felles. Jeg tenker at barna skal følges opp, man skal ha råd til å ha mange og de skal få delta på ting uten at det skal være et stort problem. Derfor vil jeg rett og slett ikke ha flere etter dette.

Men nå sitter jeg her... klarer ikke glede meg så mye som jeg trodde. Samboeren min er kjempeglad! Det vil familien hans bli også og vennene våre.
Verre med mine foreldre, de har jeg aldri hatt godt forhold til. Men de er flinke til å kommentere hvis jeg forhaster meg og det at jeg har fått barn har egentlig aldri vært stas for dem. Det tar vekk litt av gleden min... og det gjør meg så Lei meg. Frykter kjeften jeg vil få... ennå jeg er voksen og gjør som jeg vil.
Sitter nesten og "gruer" meg til jeg MÅ fortelle det. Det stresser meg veldig. Venter barn nr 4 med en annen mann etter så kort tid. Kan tenke meg foreldrene mine får litt å kommentere og snakke om...[emoji20] hvordan skal man takle det at andre vil "snakke" om meg? For det vil dem sikkert ettersom jeg og samboeren kun har vært sammen 8 mnd nå når testen var positiv..
tar tester og må klype meg i armen, for testene får jo ikke blitt mer positive [emoji85][emoji85]

Hvordan tror du de vil reagere hvis du og samboeren drar på besøk til de og forteller det sammen? Da tør de kanskje ikke reagere på en negativ måte?
Evt sende en sms med nyheten, slik som mange over her har nevnt
Alle, spesielt familie burde glede seg over en slik nyhet! Dere er voksne mennesker og tar egne valg, det er ikke noe som angår andre vær stolte og nyt tiden som kommer Skjerm dere fra negativitet.

Jeg og min samboer bestemte oss for å slutte på prevansjon bare 3-4 mnd etter vi ble sammen. Og ble gravid på første forsøk (endte i MA i uke 12). Gruet meg veldig til å si det til mine foreldre, da de også kan være litt rask med å si akkurat hva de mener... så jeg skjønner litt hvordan det er...men det gikk veldig fint, og jeg håper virkelig at det kommer til å gå fint for dere også

 

[Rips]

Dette hadde jeg rett og slett ikke funnet meg i. Men sånn er jeg! Jeg håper du har fortalt dem hvordan du føler det? Om ikke ville jeg fortalt dem det samtidig som jeg ville gitt dem valget om å glede seg på mine vegne eller droppe å ta kontakt frem til dem var klare for å godta ting som de er uten å blande seg med negativiteter! Blir helt sjokkert over at foreldre kan være slik.. selv om jeg vet at mange har det som dette.

Jeg tror hvertfall det er ekstremt viktig å hvertfall fortelle de hvordan du føler det når du blir behandlet slik. Masse lykke til uansett hvordan du velger å gå frem [emoji8]