Vil man noengang slutte å føle seg tjukk?

[Musemor med tre søte små]

Jeg har gått ned over 30 kg.
Fra størrelse 54 i klær til størrelse 38.
Alle sier hvor flott jeg ser ut, hvor tynn jeg har blitt.
Når jeg ser bilder av meg selv ser jeg fremdeles store lår og enorm mage.

Jeg vet det ikke er sant, hallo, det kan umulig være sant når jeg passer størrelse 38 og S.
Men jeg klarer ikke å se det...

Vil jeg noen gang slutte å være tjukk i hodet?

 

[Oh Dear]

Ågud, jeg håper det! Men vet jo at man blir veldig lurt av seg selv. Jeg føler meg ikke så svær når jeg ser meg i speilet, før jeg plutselig ser det fra en ny vinkel, eller på et bilde. Tror det går litt på at man ser seg blind, samtidig som jeg aldri har vært voksen og slank, og jeg var jo større som gravid og etterpå...Og hele livet har jeg jo følt meg stor, selv om jeg helt til u-skoleb var normalvektig, bare med kurver fra puberteten av, og utrent.

Er på tur ned igjen etter svangerskap nr 2, og håper jeg kan klare å holde livsstilen så jeg kommer lengre enn jeg pleier.

 

[Krösa Maja]

Så utrolig flink du har vært, hver stolt av deg selv [emoji173]️
Hode vårt er en rar ting, den ser ting som ikke er sant.
Jeg har "tidligere"hatt spiseforstyrrelse, er egentlig frisk nå. Men når jeg ser meg i speilet så ser jeg en dame med store lår, rompe og dissete mage. Det er jo ikke sant. Det du må begynne med når du ser deg selv i speilet er å si til deg selv at jeg er flott, og jeg er stolt av den jeg er. Etterhvert vil hode også begynne å se at kroppen har endret seg. [emoji4]

 

[87'modell]

Ja, men den jobben er tøffere enn den fysiske.
Første steg er å bruke andre ord i din indre dialog og når du uttrykker deg utad.
"Tjukk" bærer antakeligvis med seg mange negative assosiasjoner for deg, så slutt å si det ordet.
Tenk på hvordan du snakker til deg selv, og se for deg om du ville snakket til din bestevenn eller barnet ditt på den måten.

 

[Musemor med tre søte små]

Så utrolig flink du har vært, hver stolt av deg selv [emoji173]️
Hode vårt er en rar ting, den ser ting som ikke er sant.
Jeg har "tidligere"hatt spiseforstyrrelse, er egentlig frisk nå. Men når jeg ser meg i speilet så ser jeg en dame med store lår, rompe og dissete mage. Det er jo ikke sant. Det du må begynne med når du ser deg selv i speilet er å si til deg selv at jeg er flott, og jeg er stolt av den jeg er. Etterhvert vil hode også begynne å se at kroppen har endret seg. [emoji4]

Tusen takk for fantastisk svar.
Magen er helt for jævlig, så jævlig at jeg er kvalifisert til å få dekt operasjon når jeg har klart å holde vekten i et år.
Det med å gi meg selv komplementer når jeg ser meg i speilet er ingen dum ide

 

[>Spyro<]

Likt her også. Ser fremdeles den gamle meg, tross for jeg går i S og 38 nå. Har bilder av meg selv. Fra før og nå og det hjelper veldig å se på Har de lett tilgjengelig DA ser jeg det.

Rågod er du ! Sterkt [emoji123]

 

[Krösa Maja]

Tusen takk for fantastisk svar.
Magen er helt for jævlig, så jævlig at jeg er kvalifisert til å få dekt operasjon når jeg har klart å holde vekten i et år.
Det med å gi meg selv komplementer når jeg ser meg i speilet er ingen dum ide

Magen din er kun ett bevis på hvilken fantastisk jobb du har gjort. Synes du skal være stolt av den også jeg [emoji173]️
Måten vi snakker til oss selv på har så mye å si for hode vårt, selv om vi ikke helt tror på oss selv så må vi gi oss selv komplimenter. Til slutt så tror vi på komplimentene. Sånn sett har du gjort den "letteste" jobben nå, nå må du jobbe med hode ditt. Så begynn å se på det selv i speilet å gi deg noen gode ord om deg selv og kroppen din hver dag. En dag skal du se at du ser den flotte damen du er [emoji4][emoji1303]

Jeg lærte mye om meg selv da jeg ble syk, og jeg får alltid et tilbakefall etter svangerskapene mine. Så jeg har lært hvor viktig det er å snakke med oss selv og gi oss selv komplimenter. Jeg jobber med dette selv jeg også [emoji4]

 

[Sylvanas]

Jeg var tynn før, men syntes alltid jeg var skikkelig tykk. Så ble jeg tykk. Så gikk jeg ned 25 kr, men syntes fremdeles jeg var tykk, og så ingen endring i det hele tatt. Det er noe dritt!

 

[Musemor med tre søte små]

Det er faktisk utrolig betryggende at andre faktisk skjønner hva jeg snakker og, mannen bare rister på hodet av det.
Nesten så jeg begynte å tro jeg har et problem, det med å ikke klare å se annet en at man er tjukk er liksom noe man forbinder med spiseforstyrrelser, og det vet jeg at jeg ikke har.

 

[Krösa Maja]

Det er faktisk utrolig betryggende at andre faktisk skjønner hva jeg snakker og, mannen bare rister på hodet av det.
Nesten så jeg begynte å tro jeg har et problem, det med å ikke klare å se annet en at man er tjukk er liksom noe man forbinder med spiseforstyrrelser, og det vet jeg at jeg ikke har.

Det er ikke spiseforstyrrelse, det er bare sånn hode vårt fungerer dessverre.
Tror alle som har gått ned mye i vekt opplever det samme, mannen vil aldri forstå sånn. Er det lov å si de er litt for "enkle"?[emoji23]

 

[Musemor med tre søte små]

Det er ikke spiseforstyrrelse, det er bare sånn hode vårt fungerer dessverre.
Tror alle som har gått ned mye i vekt opplever det samme, mannen vil aldri forstå sånn. Er det lov å si de er litt for "enkle"?[emoji23]

Hehehe....
Er litt ironisk også da.
Jeg hadde aldri dårlig selvtillit siden jeg var tjukk (100+), og tenkte jeg var en tynn sjel i en tykk kropp.
Når er det nesten motsatt.
Er rart med det når man over så lang tid har hatt så fokus på kropp så klarer an liksom ikke se resultatet selv.
Har 6,3 kg igjen til mål, føles så utrolig lite ut i grunn

 

[Krösa Maja]

Hehehe....
Er litt ironisk også da.
Jeg hadde aldri dårlig selvtillit siden jeg var tjukk (100+), og tenkte jeg var en tynn sjel i en tykk kropp.
Når er det nesten motsatt.
Er rart med det når man over så lang tid har hatt så fokus på kropp så klarer an liksom ikke se resultatet selv.
Har 6,3 kg igjen til mål, føles så utrolig lite ut i grunn

Veldig ironisk og det ligger nok litt i det du sier, at fokuset har lenge vært på kropp. Bruk tiden og begynn å tro på deg selv igjen. [emoji4]
6,3 kilo er ikke mye nå, tenk du er snart nådd det måle du har satt deg [emoji1][emoji1303]

 

[Alvea]

Det er noe med det altså.. Hodet sitter vel kanskje "fast" der man var.. Er ikke før nå jeg har blitt "normal" etter fødselen, men føler fortsatt ekkel eller hva jeg skal kalle det.. Man må vel bare prøve å jobbe meg seg selv og tankene sine Du har vært dødsflink!

 

[Lutzern]

Sett før og etterbilder ved siden av hverandre og se?

Jeg har det litt omvendt. Har vært slank hele livet og ikke klart å venne meg til at jeg nå er tykk. Blir overrasket hver gang jeg ser meg i speilet [emoji12] så det har vel kanskje noe med hvordan man ser på seg selv, at "identiteten" farges av utseende...og at det blir sittende lenge i. At du fremdeles tror du er tykk, selv om du ikke er det lenger. Jeg vet ikke...

Da jeg var slank fant jeg allikevel kroppsdeler jeg synes var feil. Har kanskje noe med proporsjoner å gjøre? Om jeg blir slank igjen nå blir nok ikke kroppen helt den samme igjen uansett.

 

[*RSB*]

Skjønner hva du mener, selv etter 28 kg ned så har jeg hatt flere dager jeg føler meg tjukk. Før og etter bilder har vært hjelpen her, har en hel mappe med de Så ofte tenker jeg hvor stor var jeg egentlig når jeg føler meg stor nå. Nå er jeg vant med den nye vekten, har holdt meg stabil i to år og hodet henger mer med nå en i starten så det tar nok litt tid Ser ofte på gamle bilder likevel, minner meg på hvordan jeg aldri skal bli igjen! (bortsett fra at jeg kommer nok til å gå opp en del i vekt igjen som gravid nå, så er jo det midlertidig

 

[Newbee]

I mange måneder og nærmere år etter en ganske stor vektnedgang, så plukket jeg stadig med meg bukser i str noenogførti med på prøverommet, mens jeg egentlig trengte bukser i str 36... Gikk relativt raskt og ukontrollert ned i vekt. Kroppen gikk ned mye fortere enn hodet klarte henge med. Fikk mange rare blikk av ansatte i butikker, når jeg tuslet bort til buksestativene i en aaaaalt for stor bukse, for å hente med meg en ny en til prøverommet i rett størrelse [emoji12]

Til tross for at jeg i speilet så en ganske skranten og beinete kropp, så var hodet mitt fortsatt veldig innstilt på den fyldigere kroppen jeg tidligere hadde.