T
Tre3
Guest
Fikk nummer tre for noen uker siden, og har siden da gått med en klump i magen..alt i meg skriker at dette vil jeg ikke.
Vi var ferdige etter andremann, så det kom som et sjokk da testen lyste positiv. Tenkte at sjokket ville gå over, og gleden ville komme gradvis, men det ble liksom aldri slik.
Kjenner at jeg ikke føler meg i stand til å ta meg av tre barn.
Alt rundt svangerskap, fødsel og barseltid er noe jeg har gruet meg til. Kjenner at babyskrik, mating, uregelmessige rutiner bare "irriterer" meg. Vil bare at tiden skal gå fort.
Jeg føler kjærlighet til den lille, og blir glad når hun smiler, så det er ikke der det ligger.
Mine to eldste var blitt så gamle at de klarer seg mye selv, og det var så herlig å kjenne litt på den "friheten", men nå er vi tilbake ved start igjen.
Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, måtte bare lufte det en plass.
Vi var ferdige etter andremann, så det kom som et sjokk da testen lyste positiv. Tenkte at sjokket ville gå over, og gleden ville komme gradvis, men det ble liksom aldri slik.
Kjenner at jeg ikke føler meg i stand til å ta meg av tre barn.
Alt rundt svangerskap, fødsel og barseltid er noe jeg har gruet meg til. Kjenner at babyskrik, mating, uregelmessige rutiner bare "irriterer" meg. Vil bare at tiden skal gå fort.
Jeg føler kjærlighet til den lille, og blir glad når hun smiler, så det er ikke der det ligger.
Mine to eldste var blitt så gamle at de klarer seg mye selv, og det var så herlig å kjenne litt på den "friheten", men nå er vi tilbake ved start igjen.
Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, måtte bare lufte det en plass.
