..*||Susanne89||*..
Elsker forumet
off..nå sitter jeg her...har grått i to timer i strekk...kjenner jeg er helt sliten i øya nå....dåpen idag gjenn kjempe...men for de som har lest noen av mine tidligere innlegg, så er jeg på bunn og trenger ikke store dråpen før jeg får et
gråte-breakdown..typen min sa idag at mora hans hadde sagt at til han idag :
" idag har jeg benyttet sjansen til å prate med aud(som er da mora mi), og vi er blitt enige om at dere bare får vere 2 uker hver plass, for dere er belastning å ha i hus".
(bor litt hos typenog litt hos meg)...
når typen min sa det for da 2 timer siden her på rommet vårs,brakk jeg sammen...om det er noe å brekke sammen vet jeg ikke..men jeg gjorde det...jeg tåler ingenting lenger..er et vrak mentalt...den setningen som svigermorra sa...og at foreldrenne våres hadde sagt dette og blitt enige om dette...såret så uendelig masse...føler meg null verdsatt..føler meg som et null..bare en belastning for alle, null betydning for noen...føler bare at di har oss i hus for at vi ikke skal leve på gaten, ikke for at di setter pris på oss på noen måte...
men jeg tenker hele tiden:
"nei jeg forstår jo dem, det er ofte rotete på rommet der vi 3 lever, ikke er det bra for theas helse i det hele"...
" de tingenne di sier di ikke liker,skal jeg prøve å forandre meg på"....
og jeg prøver å holde rommet ryddig,men klarer det ikke alltid...blir ofte rotette på dagen,så rydder jeg mest på kvellen,føler jeg er flinkest da på kvellen...men ingen ser jo at jeg rydder nå r jeg gjør det på kvellen,eller at rommet er ryddig når det er mest det om kvellen og morningen...men om kvellen da føler jeg ikke noe form for stress, alle er lagt, ingen som maser da, thea er lagt og hun trenger ikke oppmerksomheten min da...men jeg innrømmer at jeg ikke er flink til å rydde,eller holde det ryddig...
men jeg prøver!!!...
det er det som sårer så uendelig mye,at ingen ser eller gidder forstå at jeg prøver....kanskje de ikke skjønner,men jeg prøøøver!..kanskje det ikke er lett å se,men jeg har klart å vende om noen få ting som de har fortalt at jeg må...men om jeg gjør noe føler jeg ikke det bli lagt merke til, eller er det det at det skulle jo vere så selvsagt så det er ingen vits å takke for det...
svigerforeldrenne og mine foreldrer har klagt tidligere på at de er lei av at theas ting alltid ligger i stua o.l.......det er ikke dem som har barn,og det skal ikke se ut som det,ikke la vårs rot gå utover dem...så jeg har skjerpet meg:
-alltid tatt med thea ting med ned..
-alltid vasket grøtkluten og hevet den til vask..
-alltid ryddet vekk kork til tutt..
-alltid vasket av benkenne når jeg har lagt grøt o.l.....
-tatt inn og ut oppvaskmaskin utallige ganger..
idag etter dåpen i ryddingen vasket jeg opp det som ikke var plass i maskinen(vi var 18 stk)....svigermor sa det ikke var nødvendig,kunne ta det i oppvaskmaskinen..men jeg sa at jeg kunne,siden oppvaskmaskinen tar en stund, så kunne jeg vaske det som var i gjen og bare ta det inn i skapenne...så etter det spiste vi litt at kakenne som var igjen etter dåpselskapet,og da var det et par mer tallerkner og en paiform...vi tiiet litt på tv og sa vi kunne ta det litt etter, men da fikk beskjed at vi måtte ta det med en gang,kunne ikke la det ligge lenger..hun tenkte liksom ikke at jeg for et kvarter siden hadde vaska minst 10 kaffetallerkner,10dessert tallerkner,10 kaffikopper...10 bruskgalss og mer av annet dilldall baaare for hennes skyld,at jeg ville vere snill...
( er det så rart at jeg sier ingen bryr seg eller legger merke til ting jeg gjør)...
jeg har tatt inn og ut oppvask mer enn mange andre av søskna til typen
( er like gamle som meg nesten,1år i forskjell og en like gammel)..men aldri hørt en eneste takk...
en gang svigermor var iritert sa hun at ingen gjorde noe...så mye hadde hun brydd seg om de gangenne jeg hadde tatt inn og ut oppvaskmaskinen...
vi lar ikke noe ligge igjen etter thea i stua lenger...men fordi vi har et litt rotette rom..så er vi en belastning på familien deres har svigermora sagt til typen min...
så er hun sååå irriterennes, kjefter på typen om meg og ham og allt dritt...men hun sier ikke noe foran meg...hun vil ikke kjefte på meg siden jeg ikke er hennes unge...akuratt som det sårer mindre når hun sier det til typen og ber ham si det til meg.......
off jeg orker ikke mer.........de har jo kanskje rett.........men nå er jeg sliten og lei meg.......de sårer med måten de sier ting,ikke legger merke til noe jeg gjør.........
føler meg null verdsatt, ingen setter pris på meg, bare en belastning på alle, bare i vegen, ingen vil ha noe med meg å gjøre..
om de har rett..javel....men jeg ville bare si at....jeg orker ikke gråte mer......
gråte-breakdown..typen min sa idag at mora hans hadde sagt at til han idag :
" idag har jeg benyttet sjansen til å prate med aud(som er da mora mi), og vi er blitt enige om at dere bare får vere 2 uker hver plass, for dere er belastning å ha i hus".
(bor litt hos typenog litt hos meg)...
når typen min sa det for da 2 timer siden her på rommet vårs,brakk jeg sammen...om det er noe å brekke sammen vet jeg ikke..men jeg gjorde det...jeg tåler ingenting lenger..er et vrak mentalt...den setningen som svigermorra sa...og at foreldrenne våres hadde sagt dette og blitt enige om dette...såret så uendelig masse...føler meg null verdsatt..føler meg som et null..bare en belastning for alle, null betydning for noen...føler bare at di har oss i hus for at vi ikke skal leve på gaten, ikke for at di setter pris på oss på noen måte...
men jeg tenker hele tiden:
"nei jeg forstår jo dem, det er ofte rotete på rommet der vi 3 lever, ikke er det bra for theas helse i det hele"...
" de tingenne di sier di ikke liker,skal jeg prøve å forandre meg på"....
og jeg prøver å holde rommet ryddig,men klarer det ikke alltid...blir ofte rotette på dagen,så rydder jeg mest på kvellen,føler jeg er flinkest da på kvellen...men ingen ser jo at jeg rydder nå r jeg gjør det på kvellen,eller at rommet er ryddig når det er mest det om kvellen og morningen...men om kvellen da føler jeg ikke noe form for stress, alle er lagt, ingen som maser da, thea er lagt og hun trenger ikke oppmerksomheten min da...men jeg innrømmer at jeg ikke er flink til å rydde,eller holde det ryddig...
men jeg prøver!!!...
det er det som sårer så uendelig mye,at ingen ser eller gidder forstå at jeg prøver....kanskje de ikke skjønner,men jeg prøøøver!..kanskje det ikke er lett å se,men jeg har klart å vende om noen få ting som de har fortalt at jeg må...men om jeg gjør noe føler jeg ikke det bli lagt merke til, eller er det det at det skulle jo vere så selvsagt så det er ingen vits å takke for det...
svigerforeldrenne og mine foreldrer har klagt tidligere på at de er lei av at theas ting alltid ligger i stua o.l.......det er ikke dem som har barn,og det skal ikke se ut som det,ikke la vårs rot gå utover dem...så jeg har skjerpet meg:
-alltid tatt med thea ting med ned..
-alltid vasket grøtkluten og hevet den til vask..
-alltid ryddet vekk kork til tutt..
-alltid vasket av benkenne når jeg har lagt grøt o.l.....
-tatt inn og ut oppvaskmaskin utallige ganger..
idag etter dåpen i ryddingen vasket jeg opp det som ikke var plass i maskinen(vi var 18 stk)....svigermor sa det ikke var nødvendig,kunne ta det i oppvaskmaskinen..men jeg sa at jeg kunne,siden oppvaskmaskinen tar en stund, så kunne jeg vaske det som var i gjen og bare ta det inn i skapenne...så etter det spiste vi litt at kakenne som var igjen etter dåpselskapet,og da var det et par mer tallerkner og en paiform...vi tiiet litt på tv og sa vi kunne ta det litt etter, men da fikk beskjed at vi måtte ta det med en gang,kunne ikke la det ligge lenger..hun tenkte liksom ikke at jeg for et kvarter siden hadde vaska minst 10 kaffetallerkner,10dessert tallerkner,10 kaffikopper...10 bruskgalss og mer av annet dilldall baaare for hennes skyld,at jeg ville vere snill...
( er det så rart at jeg sier ingen bryr seg eller legger merke til ting jeg gjør)...
jeg har tatt inn og ut oppvask mer enn mange andre av søskna til typen
( er like gamle som meg nesten,1år i forskjell og en like gammel)..men aldri hørt en eneste takk...
en gang svigermor var iritert sa hun at ingen gjorde noe...så mye hadde hun brydd seg om de gangenne jeg hadde tatt inn og ut oppvaskmaskinen...
vi lar ikke noe ligge igjen etter thea i stua lenger...men fordi vi har et litt rotette rom..så er vi en belastning på familien deres har svigermora sagt til typen min...
så er hun sååå irriterennes, kjefter på typen om meg og ham og allt dritt...men hun sier ikke noe foran meg...hun vil ikke kjefte på meg siden jeg ikke er hennes unge...akuratt som det sårer mindre når hun sier det til typen og ber ham si det til meg.......
off jeg orker ikke mer.........de har jo kanskje rett.........men nå er jeg sliten og lei meg.......de sårer med måten de sier ting,ikke legger merke til noe jeg gjør.........
føler meg null verdsatt, ingen setter pris på meg, bare en belastning på alle, bare i vegen, ingen vil ha noe med meg å gjøre..
om de har rett..javel....men jeg ville bare si at....jeg orker ikke gråte mer......