Hei
forferdelige greier det der, som rammer mange fler en vi tror...
jeg hadde fødselsdepresjoner med sistemann, hun er nå ett år og hadde fødselsdepresjoner frem til hun var 9mnd, føltes helt hjelpeløst, var ikke min unge føltes det som og var ikklarlagt i henne, (følte jeg).. Og det var en veldig vond situasjon i seg selv, følte jeg passet denne søte skapningen bare. Koble ikke noe særlig kos, ungen fikk mat bleie og når ungen song så slappet jeg av og tenkte ikke på ungen, tok en stund før jeg skjønte at jeg hadde depresjoner men når jeg bedde gubben ta ungen bort fra meg at jeg ike orket se på henne så gikk det opp ett lys...
og da ble det bare enda verre, hadde o aldri opplevd dette med mine to andre nydelige jenter... Fortalte det ikke til noen bortsett fra mannen, og han var veldig flink til å hjelpe meg gjennom dette.. Tok den fødselsdepresjons testen på helsestasjonen som kalle tar, og løy på alt. Da hadde det virkelig skjedd. Alt raste sammen foran øynene mine og så helt tåkete i flere dager.... Stakkars barn, hvorfor er jeg ikke glad i deg? Skjyldfølelsen var verst, over å "forsømme" dette vidunderlig..... Min mor tror jeg hadde en liten mistanke for hun kom med omega 6 ?. Ja omega 6 , hehe hun sa det skulle hjelpe på formen, tenkte ikke noe mere på det, tenkte det var Sundt...... Dager og måneder gikk, og alt løsnet litt etter litt og følelsene kom ettersom jeg så barnet vokse.... Da hun fikk sin 2 vaksine begynte jeg å grine mens ungen grein, og jeg kunne ikke annet en å smile, da det gikk opp for meg at dette var morsfølelsene som lag langt inne der.. De var der og det kjentes helt ut som en forelskelse... Jeg var mamma til 3!!!!!!!!! Endelig..... Vet ikke om det var omega 6 eller om det går seg til etterhvert.... Min mor , søstelegar også hatt det, mamma fikk tips om omega 6 og gikk på det selv, vet jo aldri... Men har også en venninne som sliter med fødselsdepresjoner nå, og hun slet med selvmordstanker der hun ikke orket leve mer og når hun kjørte bil ville hun kjøre ut i nærmeste vann og fjell som kom rundt neste sving.men hun går tvil psykolog nå å viser store fremskritt i å bli frisk fra dette... Dt er det bindestrek jeg har opplevd i hele titt livvakter å ikke kunne elske sitt barn, men skyldfølelsen var verst og tok meg mer en jeg klarte takle den... Man ser for seg den perfekte verdenen med barn mann og hus, men alt blir ikke alltid som man planlegger og verden raser sammen, noen hardere en andre, desværre, tid er den beste medisin syns jeg... Og håper du slipper gå så lenge som jeg gjorde!!
