Jeg vil bare si til alle dere som sliter der ute, at jeg selv var der at jeg aldri trodde jeg kom til å få barn... i 3 år prøvde vi og ønsket oss så innmari barn, endte opp med 8 SA og MA.. drømmen ble knust for hver gang.
Jeg hadde hele tiden en sterk følelse at det var en liten ting som gjorde at jeg mistet, og at jeg desperat ønsket å finne en løsning.
Alle prøver og undersøkelser jeg tok i Norge var fine og jeg fikk bare beskjed om å fortsette og prøve. Etter den 6. Sa'en fikk jeg nok og begynte å søke på nettet etter informasjon... fant masse interessante artikler om andre damer som opplevde det jeg gjorde og at det var håp.
Jeg ringte en fertilitetSklinikk i New York og en i Hellas for å få litt info om hva de mente og hva som kunne gjøres i mitt tilfelle.
Det endte med at jeg sendte en blod prøve til Hellas og fikk vite jeg hadde en infeksjon som het Ureaplasma. Jeg og samboer ble behandlet for den i 1 mnd med antibiotika og de mente også at det var immunologiske årsaker til at jeg mistet og at jeg måtte ta 40 mg prednisolon fra eggløsning om jeg skulle ha en sjans.
Det var dette jeg hadde lest var redningen for veldig mange som hadde mistet flere ganger... så jeg tenkte hvorfor ikke! Jeg diskuterte dette med et x antall leger som mente dette bare var tull, til jeg til slutt fant en som var villig å samarbeide med meg.
Vi ble enige om å ta 20 mg prednisolon, cyklogest i 12 uker, fragmin i 25 uker og albyl e hele svangerskapet. Har vært sykmeldt nesten hele sv. Skapet og tatt det helt med ro... Og her er jeg:
39 uker på vei - 1 uke igjen til termin og vi venter en gutt ❤❤ ikke gi opp jenter, det er verdt alt strevet og slitet.. trodde helt ærlig det aldri kom til å bli meg som skrev en solskinnshistorie. Tenker på dere og vet så godt hvordan det er...
Jeg hadde hele tiden en sterk følelse at det var en liten ting som gjorde at jeg mistet, og at jeg desperat ønsket å finne en løsning.
Alle prøver og undersøkelser jeg tok i Norge var fine og jeg fikk bare beskjed om å fortsette og prøve. Etter den 6. Sa'en fikk jeg nok og begynte å søke på nettet etter informasjon... fant masse interessante artikler om andre damer som opplevde det jeg gjorde og at det var håp.
Jeg ringte en fertilitetSklinikk i New York og en i Hellas for å få litt info om hva de mente og hva som kunne gjøres i mitt tilfelle.
Det endte med at jeg sendte en blod prøve til Hellas og fikk vite jeg hadde en infeksjon som het Ureaplasma. Jeg og samboer ble behandlet for den i 1 mnd med antibiotika og de mente også at det var immunologiske årsaker til at jeg mistet og at jeg måtte ta 40 mg prednisolon fra eggløsning om jeg skulle ha en sjans.
Det var dette jeg hadde lest var redningen for veldig mange som hadde mistet flere ganger... så jeg tenkte hvorfor ikke! Jeg diskuterte dette med et x antall leger som mente dette bare var tull, til jeg til slutt fant en som var villig å samarbeide med meg.
Vi ble enige om å ta 20 mg prednisolon, cyklogest i 12 uker, fragmin i 25 uker og albyl e hele svangerskapet. Har vært sykmeldt nesten hele sv. Skapet og tatt det helt med ro... Og her er jeg:
39 uker på vei - 1 uke igjen til termin og vi venter en gutt ❤❤ ikke gi opp jenter, det er verdt alt strevet og slitet.. trodde helt ærlig det aldri kom til å bli meg som skrev en solskinnshistorie. Tenker på dere og vet så godt hvordan det er...
Så bra at dere lyktes til slutt. Gratulerer så mye med gutten som snart kommer. ♡
