Håper det er noen som kan hjelpe.
Venninna mi er på ferie med familien, og i går opplevde de (som tilskuere) en forferdelig krangel/slåsskamp whatever på åpen gate, og 3åringen deres fikk med seg alt dette og ble veldig skremt.
Resten av dagen var hun tilsynelatende upåvirket, men har våknet mange ganger i natt og skreket og grått. Sovet litt, og så pån igjen. Og hun vil ikke ha hverken mammaen eller pappaen i nærheten, og bare hyler.
De tar jo da dette for å være at hun har blitt skremt av det hun opplevde/så, og det kan jo høres sånn ut.
Men i dag så var egentlig alt normalt, men nå ar det begynt igjen.
Mammaen er så fortvila og vet ikke hva de skal gjøre. Jenta bare kryper sammen og gråter på gulvet, om de er nær henne så hyler hun. Og hvis de prøver å avlede/finne på noe gøy osv. så bare svarer hun nei nei nei. Og gråter.
De kjenner henne ikke igjen, hvis man kan si det sånn.
Er det riktig å tenke at dette har sammenheng med det de så i går?
Og hva gjør de nå? De er i syden, og vet ikke hva de skal ta seg til.
Venninna mi er på ferie med familien, og i går opplevde de (som tilskuere) en forferdelig krangel/slåsskamp whatever på åpen gate, og 3åringen deres fikk med seg alt dette og ble veldig skremt.
Resten av dagen var hun tilsynelatende upåvirket, men har våknet mange ganger i natt og skreket og grått. Sovet litt, og så pån igjen. Og hun vil ikke ha hverken mammaen eller pappaen i nærheten, og bare hyler.
De tar jo da dette for å være at hun har blitt skremt av det hun opplevde/så, og det kan jo høres sånn ut.
Men i dag så var egentlig alt normalt, men nå ar det begynt igjen.
Mammaen er så fortvila og vet ikke hva de skal gjøre. Jenta bare kryper sammen og gråter på gulvet, om de er nær henne så hyler hun. Og hvis de prøver å avlede/finne på noe gøy osv. så bare svarer hun nei nei nei. Og gråter.
De kjenner henne ikke igjen, hvis man kan si det sånn.
Er det riktig å tenke at dette har sammenheng med det de så i går?
Og hva gjør de nå? De er i syden, og vet ikke hva de skal ta seg til.