Viggo venneløs....

lenemor

lenemor

Forumet er livet
Sånn føler jeg meg innimellom. Var og trilla en tur i dag, og tenkte jeg skulle passe på å ta en god prat med gamle venninner, så jeg bladde opp i telefonlista på mobilen og lette nedover etter de som fortjener en plass på min "forsømte venner"-liste... og ingen av de fire jeg ringte til tok telefonen. Enda verre - nå tre timer senere har ingen av dem gitt lyd fra seg tilbake.... sånne dager føler jeg meg som viggo venneløs. Må innrømme at jeg savner å ha noen her i nærheten å "leke" med. Min eneste venninne her ringte jeg til i går - og gjett hva? Hun svarte ikke, og har ikke gitt lyd fra seg igjen heller

Har jeg bare nettvenner igjen eller? [&o]
 
Jeg bor jo 50 mil unna de gamle vennene mine, så å treffes er vanskelig - og å skrive et brev for å forklare blir vel litt sytete? Jeg har ikke lyst at vennene mine skal sette av tid til meg fordi de har dårlig samvittighet eller fordi de er redd for at jeg skal bli lei meg. Nei, jeg prøver å ringe dem igjen en annen dag, og så klager jeg litt her inne så lenge
 
Hva??? syns dette er uhørt!! Tragisk når du har det slikt! Man føler seg så alene![:(]
Men så har du meg da som svarer på meldinger sent på natten![8D] 
 
Ja, det gjør du Actrine - og det betyr mer for meg enn du tror. Nettvenner skal ikke undervurderes!
 
Tror jeg klarer å forestille meg det lenemor!!! Helt utrolig hvor godt det varmer!
 
Har hatt det litt slik selv i en periode, heldigvis er den perioden over, og måtte den aldri komme tilbake [8|]
Håper det blir bedre for deg snart og Lenemor, og NYT nettvenner som Actrine [:D]
 
Har det litt sånn jeg og... venner på nordmøre og i trondheim...og i finnmark [&:] (ja, vet trondheim ikke er så langt, men er langt med to små barn). Endel er i annen livssituasjon enn meg også, så da blir det enda mindre tilfelles også. Har ingen jeg kan ringe på natta om det er noe lenger, det er et dårlig tegn egentlig, det har jeg alltid hatt [X(] Mamma da kanskje, men er ikke helt det samme det da. Jaja, må vel bare innse at det finnes sånne perioder av livet, så kommer man vel sterkere tilbake etterhvert forhåpentligvis...[8D] (er ikke venneløs altså, men ting er ikke sånn som det har pleid å vært, og det er like mye min feil ja)
 
Vet du, jeg føler meg helt lik[:(][&:] Og ja det er trist!! Jeg har god kontakt med flere av dere på bayverden som har blitt gode venninner. Har så klart noen i Oslo, men sjelden de tar turen til oss. Så ja jeg føler meg veldig viggo vennløs til tider[&o]
 
ORIGINAL: lenemor

Ja, det gjør du Actrine - og det betyr mer for meg enn du tror. Nettvenner skal ikke undervurderes!


Helt enig!!![:D]
 
Her har det seg sånn at jeg er nabo med en av mine beste venninner.. Men vi er ikke så flinke å møtes å gjøre ting sammen så ofte likevel.. Men vi prøver..
Og er helt enig med dere i at nettvenner skal ikke undervurderes..! Vi skulle hatt en egen September 06 landsby en plass, så kunne vi vert naboer og beste venner og finne på mye morro sammen.. [8D][:D]
 
Det var en underlig fornemmelse å starte fra ingenting da jeg flyttet til Norge, men jeg synes det har gått bra. De venner jeg har jobber jeg stort sett sammen med. Vet ikke om jeg kunne ringt dem på natten, men har aldri praktisert natt-ringing.

Men det er vemodig at merke at kontakten med mine gamle studievenninner er merkbart dalende. Samtidig så er jeg jo i en annen livsfase i et annet land en jeg var dengang. Har heller ikke alverdens tid til å dyrke de venner jeg faktisk har. Men jeg har det nu bra for det.

Men klart det er lov å syte. Og det ewr bra at det er en trofast gjeng her på september!
 
huff!! kjenner meg veldig igjen i det du skriver lenemor.. kjedelig å ha det slik.. men du er ikke alene.. og om du trenger selskap på natten.. så har du nr mitt også.. [8D] litt vanskelig å gå turer med deg da.. men holder deg ghjerne med selskap.. [:D]
 
Man kan alltid gå turer sammen! Med mobil og handsfree er det mulig!! [8D][:D]
 
................... sier jeg så har en smule telefonskrekk![&:]
 
jeg har en smule telefonskrekk jeg også, så å ringe forumvennene, samme hvor nære jeg føler at de er, blir litt for vanskelig. Har ingen problemer med å snakke med gode venninner som jeg har et forhold til sånn ansikt til ansikt da - så gode samtaler tar jeg gjerne når jeg er ute og går tur.

Ja, ja - det er ikke sånn at jeg har dårlige venner altså, alle vennene jeg har prøvd å ringe er småbarnsmødre som meg, og jeg vet at livet og hverdagen er travel. Ofte ligger telefonen ute i jakka, i stellebagen eller et sted uten batteri - og telefonen ringer gjerne når man er midt i stell, middagsforberedelser eller eventyrstund, og så skal man ringe tilbake senere - og så blir det glemt. Noen ganger er det meg som ikke tar telefonen - for det hender mine "dårlige venner" (som de kanskje fremsto i første innlegg) ringer meg og jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har tatt kontakt med dem på lenge

I mellomtiden gleder jeg meg stort over noen fantastiske jenter her inne som gjør hverdagen min lysere, morsommere og mer spennende. Takk til dere alle, skulle så gjerne gitt dere en god klem!
 
Tlfskrekk her også gitt,så ser den veldig.har noen jeg kan snakke med i tlf,ellers liker jeg den til å gi korte beskjeder. Men ja,hverdagen er travel i den fasen av livet hvor barna er små. Jeg tar meg ofte i det selv at jeg er dårlig på å ta kontakt med enkelte. Mmn tiden strekker ikke til alltid. Og noen dager er det verre og ikke få kontakt enn andre.:) men kjenner veldig igjen følelsen.
 
ORIGINAL: Almyrida81

Her har det seg sånn at jeg er nabo med en av mine beste venninner.. Men vi er ikke så flinke å møtes å gjøre ting sammen så ofte likevel.. Men vi prøver..
Og er helt enig med dere i at nettvenner skal ikke undervurderes..! Vi skulle hatt en egen September 06 landsby en plass, så kunne vi vert naboer og beste venner og finne på mye morro sammen.. [8D][:D]


Haha! Det er den beste idèen jeg har hørt på veldig, veldig lenge! [:D] September 06 landsby [:D][:D][:D]
 
september '06-landsby hvor vi kunne ha fellesareal med stor utegrill, lekeplass og en tv-stue hvor alle kan samles om de vil... og muligheten for å ta tur i å være barnevakter for hverandre. Høres helt ideelt ut! Tenk om vi ikke kunne fordra hverandre da [8D]
 
hørtes gøy ut, men kan jo være som Lenemor sier; at vi ikke fordrar hverandre [8D] Er jo noe annet å få hverandre i små doser, og så bo sammen [;)] men et ordentlig treff skulle vi ha fått til, stemmer fremdeles for å leie folkehøgskolen i sommer jeg da [:)][:D]
 
Jeg kjenner meg dessverre så alt for godt igjen i det du skriver jeg også. Jeg har de fleste av mine nære venner spredd rundt om i landet. De psykiske problemene mine har gjort det vanskelig å beholde venner fordi de selvsagt blir lei av å be meg med på ting når jeg som regel svarte nei fordi jeg hadde det for vanskelig/hadde barn og de ikke har forutsetninger til å forstå hvorfor jeg ikke kan, så de vennene jeg har fått disse ti årene jeg har bodd på møre har liksom kommet og gått, bortsett fra ei da, men hun flyttet til sandnes i høst. Lykken var jo bare at jeg fikk meg en ny, kjempegod venn like etter (fra novemberforumet), men siden hun bor i Ørsta så går det ikke an å bare stikke innom en snartur eller gå turer sammen. Vi må liksom planlegge hvert møte, og det er veldig synd. Mine gamle venner har jeg også lite kontakt med nettopp fordi timing er så vanskelig og når kvelden kommer så er vi så slitne at vi ikke tenker tanken på å ta opp telefonen. Det er veldig synd. Jeg savner dem veldig fordi de vet hvem jeg er.

Heldigvis har jeg en bønsj med septemberdamer å være "sosial" med. Det har betydd veldig mye for meg disse årene.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp