Vi som har mistet i sep-okt

[purple]

Tenkte å lage en liten tråd for oss som har mistet i september-oktober. Jeg begynte å blø i går, tok seg opp i dag. Hvordan går det med deg?

 

[Surrehuet]

Tenkte å lage en liten tråd for oss som har mistet i september-oktober. Jeg begynte å blø i går, tok seg opp i dag. Hvordan går det med deg?

På dag 8 med blødning etter utskrapning, føle meg veldig rastlaus og utolmodig til å kunne prøve igjen. Kordan det går med deg?

 

[purple]

På dag 8 med blødning etter utskrapning, føle meg veldig rastlaus og utolmodig til å kunne prøve igjen. Kordan det går med deg?

Jeg føler på det samme. Savner spiren, lengter etter liv i magen igjen. Jeg føler meg så utrolig tom.. Jeg håper jeg slipper utskraping

 

[Turkistliv]

Klem til dere

 

[Moderator Eve]

 

[Oslo1989]

Oppdaget BO 8+1 19.september. Fikk Cytotec den 21.09. Blødde en del de første dagene og hadde vondt i magen. Kommer fortsatt litt blod/rester når jeg går på do. Håper det gir seg snart og at jeg kan komme i gang igjen med prøvingen.
1 år siden vi startet å prøve. Hadde en MA i mai som ble oppdaget 11+3. Da tok det 38 dager før mensen kom tilbake og jeg ble gravid igjen i PP3, men som nå dessverre endte i en ny abort.

Har kjøpt inn masse EL-tester, og er klar for å prøve igjen så fort som mulig. Fortsatt positive g-tester, så får prøve å smøre meg med litt tålmodighet

 

[purple]

Oppdaget BO 8+1 19.september. Fikk Cytotec den 21.09. Blødde en del de første dagene og hadde vondt i magen. Kommer fortsatt litt blod/rester når jeg går på do. Håper det gir seg snart og at jeg kan komme i gang igjen med prøvingen.
1 år siden vi startet å prøve. Hadde en MA i mai som ble oppdaget 11+3. Da tok det 38 dager før mensen kom tilbake og jeg ble gravid igjen i PP3, men som nå dessverre endte i en ny abort.

Har kjøpt inn masse EL-tester, og er klar for å prøve igjen så fort som mulig. Fortsatt positive g-tester, så får prøve å smøre meg med litt tålmodighet

Hjertet mitt blør for deg, så vondt å gå gjennom dette to ganger. Er det ditt første barn? Jeg har en gutt fra før, og han er den største trøsten jeg kunne hatt nå håper virkelig jeg slipper å gå gjennom dette en gang til, for det gjør fryktelig vondt

Min graviditetstest er allerede negativ, så kroppen har ordnet i rekordfart. Men gud som det blødde også, var på sykehuset på lørdag. Blødde ut nattbind på 40 minutter! Var veldig skremmende, men nå er det nesten helt slutt på blodet. Så det har var bare at alt fosset ut av meg i løpet av veldig kort tid..

Masse lykke til neste pp

 

[Belka87]

Fikk påvist MA/BO 13. Sept., Skulle da vært 11+5, fikk utskrapning påfølgende dag.
Venter per nå på prøvesvar pga av en liten mistanke om blæremola.
Utover det begynner det å gå bedre. Kroppen begynner å komme seg tilbake i normal rytme, men er veldig utålmodig i forhold til å få lov til å begynne å prøve igjen.

 

[purple]

Fikk påvist MA/BO 13. Sept., Skulle da vært 11+5, fikk utskrapning påfølgende dag.
Venter per nå på prøvesvar pga av en liten mistanke om blæremola.
Utover det begynner det å gå bedre. Kroppen begynner å komme seg tilbake i normal rytme, men er veldig utålmodig i forhold til å få lov til å begynne å prøve igjen.

Så trist sender en klem hva er blæremola?
Kjenner igjen den utålmodigheten ja..

 

[Belka87]

Så trist sender en klem hva er blæremola?
Kjenner igjen den utålmodigheten ja..

Klem til deg også Hvor langt var du på veg?

Blæremola er et unormalt svangerskap med kromosomfeil.
Det kan bestå av et foster og drueklaselignende vev (mola) eller det består utelukkende av mola. Når det består av foster og mola er det aldri forenelig med liv for fosteret. I sjeldne tilfeller kan det utvikle seg til kreftsykdom.

Ja, er fryktelig vanskelig å gå å vente.
Det jeg syns er ekstra vanskelig med ventetiden nå er at det er noen andre som skal bestemme når vi kan prøve igjen.
Håper du snart får ny spire som sitter til termin

 

[Oslo1989]

Hjertet mitt blør for deg, så vondt å gå gjennom dette to ganger. Er det ditt første barn? Jeg har en gutt fra før, og han er den største trøsten jeg kunne hatt nå håper virkelig jeg slipper å gå gjennom dette en gang til, for det gjør fryktelig vondt

Min graviditetstest er allerede negativ, så kroppen har ordnet i rekordfart. Men gud som det blødde også, var på sykehuset på lørdag. Blødde ut nattbind på 40 minutter! Var veldig skremmende, men nå er det nesten helt slutt på blodet. Så det har var bare at alt fosset ut av meg i løpet av veldig kort tid..

Masse lykke til neste pp

Takk! Er først barnet. I mai rakk vi å se et hjerte slå 8+3, og skulle bare ta en sjekk 11+3 før vi fortalte flere det. Så kom som et stort sjokk når det ikke var noe levende foster der lenger.

Syns det var vanskelig å glede seg når jeg ble gravid igjen i august, og var redd for at det skulle skje igjen, men prøvde å trøste meg med at det bare var uflaks og at det var stor sannsynlighet at det skulle gå bra igjen, men den gang ei. Ble både sur og lei meg, og merker humøret og tankene går litt opp og ned. Når man ikke har vært igjennom det selv så er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det er. Mange sier jo at jeg bare har vært uheldig (og mest sannsynlig har jeg jo det bare) og at vi hvertfall må være glade for at vi kan bli gravide. Men er jo veldig sårt når man har gått å gledet seg og at man bare rykker tilbake til start hele tiden. Men mister ikke håpet, må bare komme igjennom disse første ukene som er litt tunge!


Hvor langt på vei var du da du begynte å blø? Og har dere prøvd lenge? Ser du skriver at du har en sønn, så skjønner at det er en trøst og mest sannsynlig går det nok helt fint neste gang du blir gravid

 

[purple]

Klem til deg også Hvor langt var du på veg?

Blæremola er et unormalt svangerskap med kromosomfeil.
Det kan bestå av et foster og drueklaselignende vev (mola) eller det består utelukkende av mola. Når det består av foster og mola er det aldri forenelig med liv for fosteret. I sjeldne tilfeller kan det utvikle seg til kreftsykdom.

Ja, er fryktelig vanskelig å gå å vente.
Det jeg syns er ekstra vanskelig med ventetiden nå er at det er noen andre som skal bestemme når vi kan prøve igjen.
Håper du snart får ny spire som sitter til termin

Så utrolig vanskelig, er du redd for at det er kreft?

Jeg var "bare" 5+3, men fremtidsplanene hadde jo allerede rukket å bli store. Så det brast jo veldig sammen for meg. Føler meg bedre nå da. Takk

 

[Belka87]

Så utrolig vanskelig, er du redd for at det er kreft?

Jeg var "bare" 5+3, men fremtidsplanene hadde jo allerede rukket å bli store. Så det brast jo veldig sammen for meg. Føler meg bedre nå da. Takk

Nei, er ikke redd for at det er kreft. 1 av 1000 svangerskap er bekreftet Mola, og i 2016 var det kun 3 som var ondartede.
Så tror ikke det. Men er det mola (godartet) så får jeg dorelnget karantenetid.

Spiller ingen rolle hvor lang man er kommet, sorgen er like stor og reell uansett. Er jo som du sier, man får jo håp, drømmer og forventninger for framtiden.
Men håper at du kommer fortere tilbake til syklus og at det sitter en spire fort igjen

 

[purple]

Takk! Er først barnet. I mai rakk vi å se et hjerte slå 8+3, og skulle bare ta en sjekk 11+3 før vi fortalte flere det. Så kom som et stort sjokk når det ikke var noe levende foster der lenger.

Syns det var vanskelig å glede seg når jeg ble gravid igjen i august, og var redd for at det skulle skje igjen, men prøvde å trøste meg med at det bare var uflaks og at det var stor sannsynlighet at det skulle gå bra igjen, men den gang ei. Ble både sur og lei meg, og merker humøret og tankene går litt opp og ned. Når man ikke har vært igjennom det selv så er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det er. Mange sier jo at jeg bare har vært uheldig (og mest sannsynlig har jeg jo det bare) og at vi hvertfall må være glade for at vi kan bli gravide. Men er jo veldig sårt når man har gått å gledet seg og at man bare rykker tilbake til start hele tiden. Men mister ikke håpet, må bare komme igjennom disse første ukene som er litt tunge!


Hvor langt på vei var du da du begynte å blø? Og har dere prøvd lenge? Ser du skriver at du har en sønn, så skjønner at det er en trøst og mest sannsynlig går det nok helt fint neste gang du blir gravid

Off, dere så hjertet ja.. da slår meg seg jo til ro med at det har gått bra. Sjokket må ha vært enormt

Forsøker å si det til meg selv jeg også, at dette bare var tilfeldig. I likhet med deg greier jeg ikke helt å roe meg med det. Samtidig har jeg jo båret frem et friskt barn før, helt uten komplikasjoner i svangerskapet, så det er nok en tilfeldighet denne gangen. Men tror jeg hadde sett veldig mørkt på det om det skjedde to ganger, beundrer motet ditt til å prøve igjen

Jeg var 5+3 da jeg begynte å blø. Vi fikk det til på første forsøk både forrige gang og denne. Forrige gikk det jo helt i mål da, mens denne gangen må vi starte på nytt. Håper jo at det skal gå fort for oss enda en gang, men en vet jo aldri..

 

[purple]

Nei, er ikke redd for at det er kreft. 1 av 1000 svangerskap er bekreftet Mola, og i 2016 var det kun 3 som var ondartede.
Så tror ikke det. Men er det mola (godartet) så får jeg dorelnget karantenetid.

Spiller ingen rolle hvor lang man er kommet, sorgen er like stor og reell uansett. Er jo som du sier, man får jo håp, drømmer og forventninger for framtiden.
Men håper at du kommer fortere tilbake til syklus og at det sitter en spire fort igjen

Okei, takk for info. Hadde aldri hørt om tilstanden! Krysser fingrene for at du får komme tilbake i gamet fort

 

[Oslo1989]

Off, dere så hjertet ja.. da slår meg seg jo til ro med at det har gått bra. Sjokket må ha vært enormt

Forsøker å si det til meg selv jeg også, at dette bare var tilfeldig. I likhet med deg greier jeg ikke helt å roe meg med det. Samtidig har jeg jo båret frem et friskt barn før, helt uten komplikasjoner i svangerskapet, så det er nok en tilfeldighet denne gangen. Men tror jeg hadde sett veldig mørkt på det om det skjedde to ganger, beundrer motet ditt til å prøve igjen

Jeg var 5+3 da jeg begynte å blø. Vi fikk det til på første forsøk både forrige gang og denne. Forrige gikk det jo helt i mål da, mens denne gangen må vi starte på nytt. Håper jo at det skal gå fort for oss enda en gang, men en vet jo aldri..

Det er vanskelig å tenke positivt noen ganger. Man ønsker jo det så innmari, og da blir det en stor skuffelse. Fra dagen med positivt test i hånden begynner jo alle tankene om hva man gleder seg til! Tror det er normalt at man noen dager ser litt mørkt på alt og andre dager er litt mer positive. Håper det klaffer for dere snart igjen Og ikke bli redd av å lese om andre som mister, kan jo bli litt for mye av det gode å lese om andres opplevelser også, selv om det kan være godt til tider å føle at man ikke er alene

Min bror og samboer hadde første IVF-forsøk og fikk vite at de var gravide et par dager etter jeg hadde mistet. De har jo prøvd i ca 1 1/2 år med første barnet, så var jo så klart kjempeglad på deres vegne, men er jo vondt å vite at vi skulle gått gravide sammen og termin med bare 1 mnd i mellom!

 

[Surrehuet]

Dag 13 etter utskrapning og blør fremdeles, men virker som at det endelig er begynt å minke litt i mengden.

Noen som vet hvor lenge det er normalt å blø?
Utolmodig på å prøve igjen..

 

[purple]

Dag 13 etter utskrapning og blør fremdeles, men virker som at det endelig er begynt å minke litt i mengden.

Noen som vet hvor lenge det er normalt å blø?
Utolmodig på å prøve igjen..

Så lenge fikk beskjed av gyn at alt fra 1-3 uker regnes som normalt..

 

[purple]

Det er vanskelig å tenke positivt noen ganger. Man ønsker jo det så innmari, og da blir det en stor skuffelse. Fra dagen med positivt test i hånden begynner jo alle tankene om hva man gleder seg til! Tror det er normalt at man noen dager ser litt mørkt på alt og andre dager er litt mer positive. Håper det klaffer for dere snart igjen Og ikke bli redd av å lese om andre som mister, kan jo bli litt for mye av det gode å lese om andres opplevelser også, selv om det kan være godt til tider å føle at man ikke er alene

Min bror og samboer hadde første IVF-forsøk og fikk vite at de var gravide et par dager etter jeg hadde mistet. De har jo prøvd i ca 1 1/2 år med første barnet, så var jo så klart kjempeglad på deres vegne, men er jo vondt å vite at vi skulle gått gravide sammen og termin med bare 1 mnd i mellom!

Å, så dumt at du mistet når de fikk det til. Men selvsagt veldig gledelig at de endelig fikk det til! For de har vel prøvd en stund mtp. IVF?

 

[Belka87]

Dag 13 etter utskrapning og blør fremdeles, men virker som at det endelig er begynt å minke litt i mengden.

Noen som vet hvor lenge det er normalt å blø?
Utolmodig på å prøve igjen..

Jeg fikk beskjed om at 6-14 dager var vanlig, men at opp til 4uker var normalt også. Godt det begynner å avta, forstår godt at du er utålmodig.

Selv blødde jeg bare 2 dager, og spottet litt til og fra i 3 dager, men ser ikke ut til at kroppen er på vei i normalen igjen enda likevel. Fikk positiv EL test søndag/mandag, men i følge tempen har det ikke vært noe EL enda.

Håper kroppen din kommer fort tilbake i syklus slik at dere kan prøve igjen