Vi som hadde termin september, oktober og november 2024
- Trådstarter 1984håp
- Opprettet
Enig, men så det var tråder for måneder fram til august i dette underforumet, men ikke videre.
Jeg mista i slutten av januar og var litt over 8 uker på vei da vi fikk konstatert MA, ingen hjerteaktivitet. Hadde termin 10. september.
Ja, tråden er helt riktig altså. Jeg bare syns det suger å ha mista.
Mista i midten av mars, var i uke 10. Aborten var ufullstendig, så hadde en litt dramatisk innleggelse pga stor blødning en uke senere. Knakk sammen da jeg etter å ha liggi på overvåking ble trilla opp på naborommet til barsel. Fortsatt dårlig.
Bra - det er første gang jeg lager en sånn gruppetrådJa, tråden er helt riktig altså. Jeg bare syns det suger å ha mista.
Mista i midten av mars, var i uke 10. Aborten var ufullstendig, så hadde en litt dramatisk innleggelse pga stor blødning en uke senere. Knakk sammen da jeg etter å ha liggi på overvåking ble trilla opp på naborommet til barsel. Fortsatt dårlig.
Det er så fælt at man må være på barsel/føden når man mister og er innlagt. Har erfart det samme, men var heldigvis på enerom og ganske skjerma av de ansatte. Fortsatt vondt å se alt som ikke ble på spisestue og i gangene.
Min abort var også ufullstendig. Vi fikk beskjed da jeg var 7+2 om at det ikke var hjerteaktivitet, men at hjertet ennå kunne begynne å slå, så ble sendt hjem og måtte vente ei uke. Da jeg var 8+2 var det likt, og jeg fikk medisiner og ble sendt hjem for å gjennomføre medisinsk abort hjemme. Blødde sammenhengende i en måned, så i slutten av februar ble jeg hasteinnlagt for utskrapning under narkose.
Ble veldig godt tatt vare på mens jeg var på sykehuset, men tror jeg har kjent på litt sånn numment sjokk lenge. I påsken, med utvida familie, kjente jeg så sterkt på alle følelsene og det store fraværet, alt som ikke er, som skulle være.
Last edited:
Fikk vite for et par uker siden at min svigerinne har termin samme dag i september som jeg skulle ha termin. Litt vondt, men unner dem det av hele mitt hjerte 
Det er så sårt. Har også en slektning som har termin til sommeren og nå får jeg gravidbilder og alle strikker til henne, og så videre. Stikker litt hver gang, enda så glad jeg er i henne.Fikk vite for et par uker siden at min svigerinne har termin samme dag i september som jeg skulle ha termin. Litt vondt, men unner dem det av hele mitt hjerte
Prøverpånr1
Forelsket i forumet
Dette skjedde med meg og. Veldig tungt med de blandede følelsene..Fikk vite for et par uker siden at min svigerinne har termin samme dag i september som jeg skulle ha termin. Litt vondt, men unner dem det av hele mitt hjerte
Nå har jeg en liten niese på 2 mnd, og om 4 mnn kommer det en liten kusine her
Håper det går samme veien for deg
Tusen takkDette skjedde med meg og. Veldig tungt med de blandede følelsene..
Nå har jeg en liten niese på 2 mnd, og om 4 mnn kommer det en liten kusine her
Håper det går samme veien for deg
Jeg har faktisk veldig nylig funnet ut at jeg er gravid selv, men termin til jul Rett før påske ble det konstatert MA, utvikling stoppet ca uke 8, jeg skulle vært 11+4 da det ble oppdaget. Siden gynekolog mente at alt ville komme ut av seg selv fikk jeg time til kontroll uka etter påske. Da hadde ingenting skjedd, så jeg fikk cycotec. Tok disse uten at noe særlig skjedde, ny kontroll denne uka som viste sanne klump som ved de to andre kontrollene. Henvisning til utskraping.
Så utrolig tungt å miste, og særlig når prosessen tar så lang tid!
Er det noen av dere som har erfaring med kirurgisk abort? Blør man mye etterpå? Er det mye smerter etterpå? Skal ha familieselskap samme dag som utskraping.
Så utrolig tungt å miste, og særlig når prosessen tar så lang tid!
Er det noen av dere som har erfaring med kirurgisk abort? Blør man mye etterpå? Er det mye smerter etterpå? Skal ha familieselskap samme dag som utskraping.
Hadde ikke utskrapning, men hadde kirurgisk operasjon måtte fjerne 1 eggeleder i fjord sommer, blødde vel en liten stund etterpå litt mer enn vanlig mens , var vel 1 og 1/2 til 2 uker ca med blødning.
Jeg hadde utskrapning under narkose og det var ikke vondt, følte meg bare trøtt og litt øm. Fikk en del smertestillende og kvalmedempende. Var veldig nervøs, så da jeg våkna fra narkosen, gråt jeg av lettelse fordi det ikke var vondt og fordi alt gikk bra. Og så var jeg veldig sulten!
Forhistorien var MA konstatert 8+2 (fosteret hadde stoppa å utvikle seg ca 6+2), med påfølgende medisinsk abort. Ble kjempedårlig av medisinene. Blødde av cytotecen, men fortsatte å blø i fire uker, og da de fant en del rester på ultralyd ble jeg hasteinnlagt til utskrapning.
Etter utskrapninga hadde jeg mye mindre blødning enn da jeg ble lagt inn. Brukte vanlig bind i tre dager ca, og så truseinnlegg.
Så: Midt i alt det fæle var utskrapninga en positiv opplevelse.
Men det er som du sier: Når hele prosessen med å miste tar så lang tid, blir det ekstra tungt.
Jeg er så enig i det siste du skriver. Jeg er på fjerde uka som sykmeldt etter kirurgisk abort (sykmeldt pga alvorlig anemi, mista veldig mye blod) , og jeg føler at jeg ikke blir ferdig med dette her. Jeg var veldig dårlig pga nevnte blodtap, men ellers følte jeg ikke at det var noen særlige komplikasjoner etter kirurgisk abort. Jeg hadde nok ikke orka familieselskap uansett, men der er jo både folk og familier veldig forskjellige.
Jeg hadde to utskrapninger i 2023. Første gang var jeg på husvisning rett etter jeg ble sendt hjem fra sykehuset. Blødde ikke spesielt mye og formen var helt grei!
Åh, så godt å lese dette
Ikke at du har gått gjennom dette, men at utskrapinga var grei. Skal også gjøre det med narkose, og gruer meg endel så tusen takk for at du deler <3
Ingen i familien vet, siden jeg har mistet før så har vi valgt å ikke dele det før vi er sikre på at det går bra, noe som var lurt ser vi nåJeg er så enig i det siste du skriver. Jeg er på fjerde uka som sykmeldt etter kirurgisk abort (sykmeldt pga alvorlig anemi, mista veldig mye blod) , og jeg føler at jeg ikke blir ferdig med dette her. Jeg var veldig dårlig pga nevnte blodtap, men ellers følte jeg ikke at det var noen særlige komplikasjoner etter kirurgisk abort. Jeg hadde nok ikke orka familieselskap uansett, men der er jo både folk og familier veldig forskjellige.
Orker ikke sympatien og at andre er lei seg på mine vegne. Og selskapet er planlagt så kan ikke avlyse uten god grunn, heh! Så leit at du også må gå gjennom dette, og at det tar så lang tid hos deg og! Jeg vil bare bli ferdig så vi kan prøve igjen. Håper du blir bedre snart <3
Åh, 2 i løpet av samme år må være heftig! Føler med deg. Men godt å lese at formen var grei da
Lykke tilÅh, så godt å lese dette
Skal også gjøre det med narkose, og gruer meg endel så tusen takk for at du deler <3
Da skjønner jeg, jeg ville ikke orka nettopp på grunn av all sympatien osv. Da ville jeg nok stått i det jeg og. Mest sannsynlig er fysisk form ok, og når du er hjemme kan du organisere greit med bind osv hvis nødvendig. Jeg blødde ikke så mye etter utskraping.Ingen i familien vet, siden jeg har mistet før så har vi valgt å ikke dele det før vi er sikre på at det går bra, noe som var lurt ser vi nå
Så leit at du også må gå gjennom dette, og at det tar så lang tid hos deg og! Jeg vil bare bli ferdig så vi kan prøve igjen. Håper du blir bedre snart <3
Godt det er flere som er lik på sympati
Og fint at det virker som formen er ganske grei etter utskraping. Skulle ønske at kroppen min bare ordnet opp i dette selv, slik som forrige gang jeg mistet!