Vi som er så dårlige og har småbarn

Lykke 3

Elsker forumet
Kjenner jeg får så dårlig samvittighet.. Da jeg har blitt så dårlig at jeg bare ligger på sofaen/senga/badet.. :(

Ikke sitter jeg å spiser med familien lenger og pappaen tar seg av tannpuss og legging hver dag..

Eneste er at jeg får dem i Bhg om morgningen , da han starter på jobb så tidlig, og har lang reisevei.

Kjenner jeg bare har lyst å fortelle hvorfor mamma ikke er med å finner på ting lenger.. :(

Men er så tidlig enda.. Å sier jeg det nå, vet hele barnehagen det på mandag :p

Hva tenker dere?
 
Jeg er ikke like dårlig som deg, men jeg er skikkelig dårlig. Klarer heller ikke spise sammen, ligger mye på sofaen, kan ikke bære mer etc. Får veldig dårlig samvittighet, for når jeg har kjempet meg gjennom arbeidsdagen så kommer jeg hjem og er helt ødelagt.

Her er det ikke aktuelt å forklare hvorfor. Han skjønner ikke så mye av det uansett, men jeg vil ikke skape forventninger i meg selv ved å si det til han.
 
Samme her.. har en på 6 år og jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke finner på noe med ham. Har null energi og er konstant kvalm. Kun lyst til å sove.. Mannen i huset er flink heldigvis men føler det blir for mye tv/nettbrett på mini.....
 
Kjenner meg veldig igjen her. Da jeg var gravid i mars var vi nødt til å si det da jeg var så dårlig at jeg var innlagt på sykehuset en stund. Sa også i fra til barnehagen, da de var vandt med at jeg leverte halv 9-9 og hentet i 2 - halv 3 tiden hver dag og plutselig leverte mannen klokka 7 og hentet halv 5. Mistet jo en stund etterpå, og synes jo det var fælt at så mange visste om det. Men fikk både klem og gode ord fra barnehagen, men vil nok prøve å vente litt lenger med å si det denne gang. Ungene forsto ikke så mye av hvorfor det plutselig ikke var noe baby likevel.
 
Tror ikke det har noen hensikt å fortelle barnehagebarn at mamma har en baby i magen og derfor ikke kan bli med på alt. Bedre å bare si at mamma ikke er helt i form for tiden, og må hvile mye. Så kan man heller fortelle det når det er mer trygt i forhold til faren for å miste og også ikke en som sladrer overalt. ;)
 
Uff, jeg har ikke barn fra før, men tenker flere ganger om dagen på de som har barn å ta vare på også når jeg syns så synd på meg selv uten =P
 
Husker da jeg var gravid med førstejenta, så kunne jeg ikke fatte hvordan det var mulig å overleve i perioder med småbarn i tillegg. Så kom vesla og det gikk jo. Mye dårlig samvittighet, men også en fantastisk mann som gjorde det levelig. Så nå tenker jeg med nr 3 i magen at alt går. Man blir jo gradvis vant til dette livet med lite søvn og mye aktivitet, så nå som jeg er gravid igjen, så er det veldig annerledes enn da jeg ikke hadde barn og var gravid.
 
Tror ikke det har noen hensikt å fortelle barnehagebarn at mamma har en baby i magen og derfor ikke kan bli med på alt. Bedre å bare si at mamma ikke er helt i form for tiden, og må hvile mye. Så kan man heller fortelle det når det er mer trygt i forhold til faren for å miste og også ikke en som sladrer overalt. ;)

Tenker slik som du skriver.. Men det er vondt å avvise så mange ganger i løpet av dagen.. Vært slik i 1,5 uke nå.. Skal ikke se bortfra at det varer mange uker til ( som tidligere erfart)
De blir litt lei av å høre den samme unnskyldningen hele tiden. Forståelig nok.. Men får bare gjøre det beste utav det. Gir dem oppmerksomhet og bruker all mine "bedre" stunder på dem da. Så får vi fortelle det eller ul :)
 
Tenker slik som du skriver.. Men det er vondt å avvise så mange ganger i løpet av dagen.. Vært slik i 1,5 uke nå.. Skal ikke se bortfra at det varer mange uker til ( som tidligere erfart)
De blir litt lei av å høre den samme unnskyldningen hele tiden. Forståelig nok.. Men får bare gjøre det beste utav det. Gir dem oppmerksomhet og bruker all mine "bedre" stunder på dem da. Så får vi fortelle det eller ul :)

Ja, det er ikke lett... :(
Men jeg tror uansett ikke at det vil gjøre det bedre om de får vite at det er pga en baby i magen. Etterhvert blir den "unnskyldningen" gammel og. :P
Prøver også å gjøre det jeg kan, og mer kan man jo ikke... Får et sterkere forhold til pappaen i det minste, så det er jeg jo glad for. Heldigvis blir det en periode fra uke 12 til man blir stor og tung hvor ting er litt greiere. :)
 
Ja, det er ikke lett... :(
Men jeg tror uansett ikke at det vil gjøre det bedre om de får vite at det er pga en baby i magen. Etterhvert blir den "unnskyldningen" gammel og. :P
Prøver også å gjøre det jeg kan, og mer kan man jo ikke... Får et sterkere forhold til pappaen i det minste, så det er jeg jo glad for. Heldigvis blir det en periode fra uke 12 til man blir stor og tung hvor ting er litt greiere. :)

Off ja, blir den "teite" babyen som gjør mamma så syk liksom :p

Jaja! Vi får gjøre vårt beste ! :))

Tvitvi:)
 
Back
Topp