Vi skal prøve, men det stresser han.

MammaMia87

MammaMia87

Betatt av forumet
Vi begynte å snakke om dette våren 2014. Vi var klare for fanilieforøkelse for første gang. Jeg sluttet derfor på p-sprøyte. Og allerede da begynte vi å glede oss og pratet veldig mye om baby. Ikke visste jeg at det skulle gå over 6 mnd før mensen kom i gang. Jeg var svært utolmodig og gikk til akupunktur for mensen. Det funket, jeg fikk to blødninger. Men jeg følte på kroppen at dette nærmest bare var fremprovosert. Nok om det. I begynnelsen av januar kom mensen på ordentlig med påfølgende eggløsning. Pga mensen og en del smerter hadde vi sex. Jeg fant denne appen og fant ut når jeg hadde eggløsning. Jeg snakket med han om det "nå må vi satse"! Jeg snakket også en del om at nå KAN det faktisk skje, og reflekterte rundt dette. Noe som førte til at han trang å tenke gjennom ting. OK tenkte jeg, gav han tid. Når "de hellige dagene" nærmet seg hintet jeg om at nå var det på tide. Men av alle ting ble jeg bare totalt avvist Og til svar at han "vil at det bare skal skje" og " ikke ha sex fordi vi må" også videre. Istedenfor å glede seg over dette, stresser det han Nå er alle "helligdagene" over, jeg er fortsatt frustrerte og han oppholder seg i "sølibat"! Er dette min feil? Er menn sånn?
 
De er vel like forskjellige som oss kvinner - her også er det én "festbrems", men det er meg. Fikk totalt HETTA første gang jeg var gravid, ble vel aldri helt forsont med tanken og gikk et tøft svangerskap pga de ambivalente følelsene. Nå som vi prøver for 2. gang dukket de følelsene litt opp igjen rundt EL, men nå vet jeg litt mer hva jeg har i vente og hva som kommer på slutten av løpet! Fortsatt litt panisk, men nå går det på litt andre ting (for liten plass, for liten aldersforskjell, hva vil mamma si (!), etc)

Men det er jo litt vanskelig når mannen "kniper igjen", da. Hehe. Dere får prøve hans måte, er jo kjipt om han begynner å føle at dere bare har sex for at ting skal klaffe.

Det ordner seg nok - friheten rundt ønsket barnløshet er noen ganger vanskelig å gi slipp på. Jeg kjenner flere par som fortsatt går rundt grøten, selv om de egentlig føler det er "på tide"
 
Hvis det er slik at mannen din virkelig er klar for det, ville jeg bare ha holdt oversikten selv og fått han med de dagene det gjelder uten å si det til han. Min mann var helt lik, og første pp gikk så og si til spille pga det. Men alle de andre ppene har jeg aldri sagt det til han, men bare "lurt" han med. Og det har funka veldig bra. Jeg tror det er det beste både for meg og han. Håper dere finner ut av det. Lykke til :)
 
Her har vi sex omtrent annenhver dag av lyst, så da treffer man jo de "hellige" dagene uansett.
Ønsker deg lykke til :)
 
Jeg har også en del tanker rundt det å bli gravid, og har hatt mine runder med meg selv. Det passer vel aldri 100%? Alltid noe man skulle gjort eller man kommer på en grunn til å utsette, før to blir til tre. Det er jo en stor, viktig og til tider skremmende avgjørelse å ta. Derfor har jeg tenkt at det er like greit å hoppe i det. Men vet jo heller aldri hvor lang tid ting vil ta. Vi må bare forsøke hans metode. Bare kose oss når vi har lyst å satse på at det klaffer en gang. Kan jo også hende at han må vende seg til det på nytt og at det stresser han mindre etterhvert.

Jeg er 100% sikker på at han er klar, han er den som mentalt har begynt å "pusse opp barnerom" og snakket veldig mye om dette. Jeg får prøve å holde oversikt selv og "lure" han med. Det er jo noe han også ønsker. Men av en merkelig grunn har jeg sett for meg at det er som på "friends" der Monica ser på klokka, ringer Chandler for NÅ har hun EL. Haha. Vet at det ikke er sånn altså. Men så ikke for meg at det kom til å stresse han å snakke om mensen, eggløsning, fruktbarhet og mulig termin. Men - tydeligvis!

Sex er jo veien til graviditet så må bare gjøre det som funker for begge, for lysten er jo der, sitter bare litt langt inne for han akuratt nå. Jeg får som sagt holde min egen oversikt. Så håper jeg at jeg plutselig kan overraske han :))

Takk for svar - er godt å "få det ut".
 
1 ordentlig PP over og ingen lykke! Hadde vel vært for godt til å være sant om det var score i første pp. Krysser fingre for 2 PP. Er i følge BVgravid app fruktbar fra selveste valentinsdagen. :)
 
Nå er pakker med eggløsning og graviditetstester kjøpt inn. Litt stusselig å teste i skjul kjenner jeg, men livredd for å stresse han. Han er jo klar over hva som skal skje og er takknemlig for å vite minst mulig. Jeg tenker at hvis vi må prøve lenge, vil jeg involvere han mer - det må han takle. Godt for meg å ha han å snakke med. Ingen andre vet om våre planer. Hvem forteller man om slike planer til?
 
Back
Topp