Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her, gitt! Nå er jeg kommet til 40 dager igjen til termin...! Er vel da jeg kan regne meg selv som høygravid? Jeg er fortsatt sykemeldt pga kvalmen, og i tillegg noe bekkenløsning. Heldigvis har jeg ikke kastet opp den siste måneden eller så, det "roet" seg noe etter påske så jeg slapp unna med 1-2 ganger om dagen istedenfor 6-7. Nå får jeg i meg en del mat og klarer å holde på det også. Drikke også, men vanskelig å få i seg nok, føler jeg. Har måttet ta meg sammen med pålegg og greier da jeg fikk i meg for lite av diverse vitaminer og næringsstoffer. Men en ting jeg har vært heldig med er at jeg aldri har vært nødt til å stå opp om natta for å gå på do... Ennå...
Påsan storkoser seg. Han ligger litt under gjennomsnittet, men fortsatt fint innenfor normalen og følger sin egen kurve. Han er sunn og frisk, og det merkes... Makan til aktiv unge! Her i heimen blir han kalt både Karate Kid, Tarzan, ninja og Påsan. Han strekker seg i stjerneform, lugger i nyrene og er veldig glad i å skyve rumpa opp i ribbena mens bena "poker" langt ut på høyresiden av magen min. Au... Han ommøblerer, vrir og vender på seg, og virker som om han aldri har pause.
Og nå har jeg begynt å merke mye bevegelse om natta også. Han er veldig nysgjerrig, og når ildern en sjelden gang ligger på magen min og sover, er guttungen bortpå og pirker og dytter på henne. Og mannen min har fått en strak fot i tinningen mer enn én gang...
Den siste uken har jeg begynt å få vondt i ryggen, typ nederst i høyre lunge. I tillegg favoriserer Påsan å ligge med rumpa eller bena oppunder ribbena på høyre side. Eneste jeg kan gjøre er å legge meg ned for å lette på trykket. Nesten konstant hodevondt som kan minne om at man har fått for lite væske, og forstoppelse i tillegg til halsbrann. Hurra for alle svangerskapsplagene!
Nåja, det er ikke sååå lenge igjen nå uansett. Jeg kan nyte sommerværet, selv om det gjerne blir innendørs med terrassedøra på vidt gap. Og veldig kos med både rips og jordbær i terrassekassa. Vi gleder oss masse til å endelig møte lillegutt, og har mer eller mindre alt på plass nå. Gjør oss mange tanker om hvordan livet blir med en liten tofoting i hus. En del kan man nok aldri forberede seg nok på. Så da får man forberede seg så godt man kan og ta det derfra.