Da fikk jeg tilbake resultatet på blodprøva jeg tok hos Volvat. Progesteron er relativt lavt for å være gravid i første trimester, 46 nmol/L (tilsvarer 14 ng/mL). Faller det under 10 ng/mL er det fare for blødninger og at jeg mister. Det anbefales at progsteron skal ligge på 25 ng/mL eller over dette, for at graviditeten skal opprettholdes.
Så det var da bra at jeg fulgte magefølelsen min og startet opp med progesteronstøtte igjen, selv om jeg ikke gikk på det en hel måned hittil i graviditeten fordi jeg trodde jeg ikke var gravid! "Rådet" fra klinikken når jeg fortalte at jeg var gravid, var at det ikke var noe poeng å bruke støttemedisin på dette tidspunktet...
Men ved eggdonasjon har man ikke det gule legemet som produserer progesteron og østrogen. Så man er avhengig av tilskudd.
Det var også bra at jeg insisterte på å få tatt blodprøve og sjekke progesteron, hos Volvat. Gynekologen mente det ikke var nødvendig. Men nå vet jeg at jeg har bittelitt å gå på før nivået blir kritisk, samt at jeg etter egen vurdering har bestemt meg for å bruke Utrogestan 200 mg x4 fram tom. uke 13. Håper dette bidrar til at Eggbert klarer seg.
Jeg kommer til å følge med på progesteronnivået som en hauk. Jeg skal bestille ny ul på Volvat neste uke, med ny måling av progesteron.
Klinikken sender meg resept på mer progesteron dersom fastlege eller Volvat ikke vil.
Og jeg anbefaler egentlig alle å få mål progesteronet, også etter at placentaen tar over produksjonen mellom uke 10 og 12. For har man litt lite progesteron i utgangspunktet, kombinert med at placentaen ikke produserer nok, så kan man fort være ille ute. Det er mulig å forebygge at man mister pga. lavt progesteron, men da er man jo nødt om å ta blodprøver og konstatere hva nivået ligger på.
Helvetes dritt, altså. 
