Jeg krysser sånn fingrene for deg! Jeg var i kjelleren forrige søndag. Det kom på kvelden. Jeg gråt,- mye!
Nå går det mye bedre. Jeg har forsont meg med tanken at dersom tredjemann skal komme, blir det med et donoregg. Barnet vil bli like høyt elsket uansett 
SELVFØLGELIG. Kjenner at jeg har så mye kjærlighet og omsorg og gi, jeg er ikke ferdig med barn. Vi snakker om det innimellom, jeg vil ikke oversnakke det. Nå for en times tid siden, sa mannen at han tror vi kommer til å gå for dette Vi snakket også om fosterbarn. Jeg vil for all del hjelpe barn som kommer fra vanskelige kår, men så vil jeg så gjerne gå gravid igjen. Er det egoistisk å tenke sånn? Hm.... Jeg sa at fjerdemann kan være et fosterbarn 
Det eneste er at jeg kommer ikke til å klare å gi fra meg et barn etter flere år, det vet jeg. Vi får uansett ta opp temaet senere.
Dette ble et rotete innlegg. Poenget mitt var at om det skulle bli donoregg på dere, så vil du med tiden forsone deg med det. Det er jeg sikker på. Men ja, det er litt tøft og innse og godta at man ikke får barn med eget egg, men man blir fortrolig med tanken
