Vi har mista babyen vår

¤Gressenka¤

Glad i forumet
Kosejenta i ny forkledning. Eg sletta den gamle brukaren da eg fann ut at folk snikleste på meg.

Har tøffe tider for tida http://forum.babyverden.no/tm.aspx?m=22601168

No er det å finne seg nytt nick, da det ikkje blir sommerbaby igjen likevel [:(]
 
huff det var trist[:(][:(]...Sender deg massevis av trøsteklemmer og gode tanker...til både deg og mannen din
 
Oioioi [&:] Dette var trist lesning kosejenta [:(][:(] Har dessverre ingen ord som kan trøste [:(]
Sender klemmer i fleng og varme tanker din vei [:)] 
 
[:(][:(][:(]så lei meg på deres vegner......[:(]
 
Uff, så trist. Klem fra meg... [&o]
 
uff, så trist.. føler med dere og sender deg en stor klem!
 
ORIGINAL: FjerneErna

Oioioi [&:] Dette var trist lesning kosejenta [:(][:(] Har dessverre ingen ord som kan trøste [:(]
Sender klemmer i fleng og varme tanker din vei [:)] 
 
[:(][:(][:(][:(]
 
Uff så trist dette var å lese.
 
Tenker masse på dere.
 
Stor klem
 
Syns det er så kjipt at det skal være så vanskelig for dere[>:][&o][&o][&o]
Må slite veldig psykisk alt dette!!

Ble veldig trist av å lese dette!
 
ORIGINAL: Monkaponka

Syns det er så kjipt at det skal være så vanskelig for dere[>:][&o][&o][&o]
Må slite veldig psykisk alt dette!!

Ble veldig trist av å lese dette!


Kjipt er nok bare forordet. Vi tar dette ufattelig hardt, blei knust begge to ettersom
vi hadde sett mirakelet vårt 2 gonga på ultralyd allerde.
Hadde vi ikkje hatt gutten vår hadde vi hatt diagnosen uforklarlig barnløs,
men når vi har 1 barn fra før sitter vi igjen med null forklaring på vår
sekundære infertilitet.

Anar ikkje kor veien går herfra. Vi må bare vente og sjå, har et egg
fryst ned på fertilitetsklinikken.....

Det er spesielt tøft psykisk. Det følest blodig urettferdig at "alle" andre får det til
og får barn på løpande band. Fleire venninner av meg har enten blitt uplanlagt gravid
eller gravid på 1-2 forsøk.
Det var ikkje slik vi drømte om. Pga store bekkenplager under og etter svangerskapet med
Leander valgte vi å vente litt med å prøve på nr 2. Når vi så var i gang håpa vi på 3 år mellom barna,
når graviditet uteblei håpte vi at vi skulle få det til innen han blei 4 år. Heller ikkje det skjedde, men så
var det vellykka prøverørsforsøk og hadde termin på dagen før hans 5 års dag, og så går det galt. No føler eg
meg så mislykka som ikkje får det til, og dess lenger aldersforskjell det blir mellom barna (om eg i det heile tatt får
et til) dess mindre glede får dei av kvarandre [:(]

Takk for omtanken alle sammen, og takk for at du leste
 
ORIGINAL: ¤Gressenka¤

ORIGINAL: Monkaponka

Syns det er så kjipt at det skal være så vanskelig for dere[>:][&o][&o][&o]
Må slite veldig psykisk alt dette!!

Ble veldig trist av å lese dette!


Kjipt er nok bare forordet. Vi tar dette ufattelig hardt, blei knust begge to ettersom
vi hadde sett mirakelet vårt 2 gonga på ultralyd allerde.
Hadde vi ikkje hatt gutten vår hadde vi hatt diagnosen uforklarlig barnløs,
men når vi har 1 barn fra før sitter vi igjen med null forklaring på vår
sekundære infertilitet.

Anar ikkje kor veien går herfra. Vi må bare vente og sjå, har et egg
fryst ned på fertilitetsklinikken.....

Det er spesielt tøft psykisk. Det følest blodig urettferdig at "alle" andre får det til
og får barn på løpande band. Fleire venninner av meg har enten blitt uplanlagt gravid
eller gravid på 1-2 forsøk.
Det var ikkje slik vi drømte om. Pga store bekkenplager under og etter svangerskapet med
Leander valgte vi å vente litt med å prøve på nr 2. Når vi så var i gang håpa vi på 3 år mellom barna,
når graviditet uteblei håpte vi at vi skulle få det til innen han blei 4 år. Heller ikkje det skjedde, men så
var det vellykka prøverørsforsøk og hadde termin på dagen før hans 5 års dag, og så går det galt. No føler eg
meg så mislykka som ikkje får det til, og dess lenger aldersforskjell det blir mellom barna (om eg i det heile tatt får
et til) dess mindre glede får dei av kvarandre [:(]

Takk for omtanken alle sammen, og takk for at du leste

 
Uff, skjønner deg så godt og det må være så tungt for dere dette. Og ja UFFATTELIG urettferdig.[:(][:(]
 
Men aldersforskjellen skal du ikke tenke så på. Mellom nr 1 og 2 hos meg er det 5 år, og vet du. De har et kjempe forhold. De ler , de koser og de leker sammen. Eldste leser for han og hjelper han med det meste. Så jeg tror at uansett aldersforskjell har man glede av hverandre på godt og vondt. [:)][:)]. Det er hva man gjør det til selv.
 
Vil ønske dere lykke til, krysser fingre og tær for dere. Dere fortjener virkelig å lykkes
 
Stor klem på veien.
 
Aldersforskjellen er ikke viktig her!! Hvis dere er heldige og får enda et kjærlighestbarn så er det samme pokker om det er 2 eller 10 års forskjell på dem. Skjønner tanken om at det er fint om de kan ha nytte av hverandre.. men det toget begynner å gå, så legg den tanken bort. Huff.. det vrir seg i magen tanken på hvor tøft det må være!! Håper at det klaffer for dere en gang.. vil ikke skirive snart, for dere har prøvd så lenge. Men, håper virkelig at dere er heldige å får til en til siden dere så sterkt ønsker det[&o]

Tenker masse på dere jeg!! Har gjort det hele veien...

Enda godt dere har Leander!! Han er virkelig et godt tegn på et kjærlighetsbarn, selv om alle barn er det da, men du skjønner hva jeg mener.

Når vurderer dere å ta i bruk det fryste egget? er det større sjangs for at det vil gå bra? har legene noen forklaring?


VarmtrøsteogKOSEklemM
 
[:(]har ikke ord...[:(] sender deg bare en stor klem[;)]
 
Dette var utrolig vondt å lese [:(][:(][:(] At dette påvirker dere på alle måter har jeg stor forståelse for. Et så høyt ønske, om å få et barn til, og så måtte prøve så mange ganger, mens andre får barn i hytt og pine, forstår jeg virker blodig urettferdig.

Jeg er enig at det med alderen ikke spiller noen rolle, fordi det ikke finnes noe som passer seg best i forhold til noe annet. Hvis dere igjen skal være så heldige og bli foreldre på nytt, vil forholdet dere i mellom som familie være det viktigste. En vil alltid høre om hva som passer seg best ang alder. Selv jeg går og tenker på at jeg kunne hatt to barn som var enda nærmere i alder og kjenner det er litt surt at min svigerinne til våren får sitt andre barn der de "bare" har en aldersforskjell på 2,5 år. Jeg vet jeg ville vært grønn av misunnelse på alle andre om jeg hadde slitt med å få flere barn sånn som dere gjør nå. Jeg hadde virkelig hatt store vansker med å ikke tenke på det jeg ønsket meg som ALLE andre fikk bare de så på hverandre (barn) Jeg forstår veldig godt at du nå har det vondt.

Likevel ønsker jeg dere som en familie et godt år sammen. Selv om dere mangler ett barn, så har dere ett. Dere har vært så heldige å fått Leander. Jeg kan forstå det må føles som et tomrom og ikke være en komplett familie. Men dere er jo en familie på 3. Jeg mener ikke være en bedreviter, ønsker dere bare alt godt og masse godt som den familien dere allerede er [:)]
 
ORIGINAL: Monkaponka

Aldersforskjellen er ikke viktig her!! Hvis dere er heldige og får enda et kjærlighestbarn så er det samme pokker om det er 2 eller 10 års forskjell på dem. Skjønner tanken om at det er fint om de kan ha nytte av hverandre.. men det toget begynner å gå, så legg den tanken bort. Huff.. det vrir seg i magen tanken på hvor tøft det må være!! Håper at det klaffer for dere en gang.. vil ikke skirive snart, for dere har prøvd så lenge. Men, håper virkelig at dere er heldige å får til en til siden dere så sterkt ønsker det[&o]

Tenker masse på dere jeg!! Har gjort det hele veien...

Enda godt dere har Leander!! Han er virkelig et godt tegn på et kjærlighetsbarn, selv om alle barn er det da, men du skjønner hva jeg mener.

Når vurderer dere å ta i bruk det fryste egget? er det større sjangs for at det vil gå bra? har legene noen forklaring?


VarmtrøsteogKOSEklemM


Takk for gode og fine ord Monica. Takk for omtanken. Verden følest vannvittig urettferdig. Har gode dagar og mindre gode dagar. På gode dagar kan eg fint sjå en babymage eller en baby uten å bli trist. På dei tøffe dagane følest alt vondt og urettferdig og eg høyrer gynekologens ord om og og igjen "eg er redd eg har dårlige nyheter". Og eg ser for meg den vesle livslause babyen vår som bare "flaut" rundt uten hjerteaksjon eller bevegelse. Hadde eg bare fått det minste forvarsel i form av smerter eller blødning, så hadde eg ikkje blitt totalt overumpla og fått sjokk.

Eg har nok hengt meg meir opp i aldersforskjell enn eg vil innrømme. Har alltid drømt om 2 barn og ville gjerne at dei skulle fått stor glede av kvarandre med tanke på aldersforskjell/felles interesser. Men som du seier, så er det toget i ferd med å gå fra meg. Eg må bare innsjå at eg skal være takknemlig og glad for om vi får et barn til.

Legane har ingen forklaring. Fekk brev etter inngrepet der alle testar og prøver tatt av uskrapet (som dei kalla mirakelet vårt) var fine. "desverre der det slik som ofte skjer" var vel alt dei kunne seie.

Det fryste egget vårt vil klinikken oppbevare i 5 år fra nedfrysningsdato. Har allerede gjort avtale med dei om at det skal brukast i februar/mars. Men no har kroppen min rota det heilt til og smerter og blødning om kvarandre, at det spørs når det skjer. Har fått tilsendt saftige dosar med tablettar og vagitorier (ved fersk forsøk er det sprøyter og krem) som ligg klar. Det rare med heile fryseforsøk-opplegget er at man i 2-3 veker puttar i seg masse hormonar og dersom alt ser fint ut (ingen cyster og rett tykkelse på slimhinna) tinar dei egget. Da er det om og gjere om egget overlever opptininga og kan settast inn. Med andre ord kan å putte i seg alle dei hormonane, være forgjeves.

Takk for klemmen, klem tilbake . Du er tvers gjennom god du Monica
 
ORIGINAL: Love4two

Dette var utrolig vondt å lese [:(][:(][:(] At dette påvirker dere på alle måter har jeg stor forståelse for. Et så høyt ønske, om å få et barn til, og så måtte prøve så mange ganger, mens andre får barn i hytt og pine, forstår jeg virker blodig urettferdig.

Jeg er enig at det med alderen ikke spiller noen rolle, fordi det ikke finnes noe som passer seg best i forhold til noe annet. Hvis dere igjen skal være så heldige og bli foreldre på nytt, vil forholdet dere i mellom som familie være det viktigste. En vil alltid høre om hva som passer seg best ang alder. Selv jeg går og tenker på at jeg kunne hatt to barn som var enda nærmere i alder og kjenner det er litt surt at min svigerinne til våren får sitt andre barn der de "bare" har en aldersforskjell på 2,5 år. Jeg vet jeg ville vært grønn av misunnelse på alle andre om jeg hadde slitt med å få flere barn sånn som dere gjør nå. Jeg hadde virkelig hatt store vansker med å ikke tenke på det jeg ønsket meg som ALLE andre fikk bare de så på hverandre (barn) Jeg forstår veldig godt at du nå har det vondt.

Likevel ønsker jeg dere som en familie et godt år sammen. Selv om dere mangler ett barn, så har dere ett. Dere har vært så heldige å fått Leander. Jeg kan forstå det må føles som et tomrom og ikke være en komplett familie. Men dere er jo en familie på 3. Jeg mener ikke være en bedreviter, ønsker dere bare alt godt og masse godt som den familien dere allerede er [:)]


Takk Hege.
Det er tøft når andre forteller at dei er gravide. Sist var ei venninne (som eg ser sjelden) som fortalte meg på msn at ho skulle ha nr 3 (alle 3 satt på 1-2-3), da gråt eg en halv time uten stopp. Det følest så urettferdig. Det er jo sagt at "alle kvinner opplever minst 1 abort ila livet" men ofte er det så tidlig at kvinna ikkje veit sjølv at ho er gravid, og at det då kjem som en forsinka mens. Vel eg veit om MANGE som har fått 3 barn uten einaste problem, så veit ikkje kor dei måler den statistikken.
Vi er heldige som har Leander. Hadde eg ikkje hatt han, hadde livet følest tomt og meiningslaust. Vi har skåna han veldig for dette, sjølv om han lurte veldig på korfor eg gråt så masse og korfor pappan kom heim fra båten i hu og hast. Det rare er at ca 1 veke etter utskrapninga, så ser han må meg og spør "mamma, har du baby i magen din?" dette overraska meg stort, vi har bevisst aldri brukt ordet baby under graviditeten, men kansje han har forstått meir enn vi trur.

Det er dette med å psyke seg opp til å gå igang på nytt med hormonane. Det er mykje dritt man puttar i kroppen. Då eg blei gravid var eg overlykkelig og tenkte at eg slapp alt dette styret en gang til. I tillegg er det veldig kostbart. Men ønsket om et barn til har bare blitt sterkare etter at vi mista det etterlengta mirakelet vårt [:(]

Eg håpar virkelig at eg blir gravid før juni, hvis ikkje blir det en mnd som blir utfattelig tøff å komme seg gjennom

Klem
 
Krysser fingra for at kroppen din ordner opp i rotet og kommer på tur igjen så dere får tatt neste forsøk når dere hadde tenkt. Og ikke minst så ønsker jeg av hele mitt hjerte at det blir vellykka og at dere får den babyen dere ønsker dere så veldig [:)]  Klem 
 
 
Det er slett ikke sikkert at det er til noen trøst for deg nå,men naboene mine venter sitt første barn til sommeren og den spira satt på det 5.prøverørsforsøket. Vanskelig å se det sikkert,men deter fortsatt håp [:)]
 
ORIGINAL: ¤Gressenka¤

ORIGINAL: Monkaponka

Aldersforskjellen er ikke viktig her!! Hvis dere er heldige og får enda et kjærlighestbarn så er det samme pokker om det er 2 eller 10 års forskjell på dem. Skjønner tanken om at det er fint om de kan ha nytte av hverandre.. men det toget begynner å gå, så legg den tanken bort. Huff.. det vrir seg i magen tanken på hvor tøft det må være!! Håper at det klaffer for dere en gang.. vil ikke skirive snart, for dere har prøvd så lenge. Men, håper virkelig at dere er heldige å får til en til siden dere så sterkt ønsker det[&o]

Tenker masse på dere jeg!! Har gjort det hele veien...

Enda godt dere har Leander!! Han er virkelig et godt tegn på et kjærlighetsbarn, selv om alle barn er det da, men du skjønner hva jeg mener.

Når vurderer dere å ta i bruk det fryste egget? er det større sjangs for at det vil gå bra? har legene noen forklaring?


VarmtrøsteogKOSEklemM


Hadde eg bare fått det minste forvarsel i form av smerter eller blødning, så hadde eg ikkje blitt totalt overumpla og fått sjokk.




Det er det som gjør MA tøffere enn "vanlig" abort, tror jeg. En går i langt tid og er sikker på at alt er i orden. Og så får en tilslutt vite at nei her er ikke alt som det skal.

Min MA var litt anderledes enn din, ettersom jeg under en tidlig UL (som jeg ikke husker grunnen til at jeg tok) oppdaget at embrioet ikke var like stort som det skulle vært. Dette korte svangerskapet var fra første start merkelig, jeg kjente meg gravid fra dag 1 og hadde sterke symptomer med en gang. Husker jeg tenkte at dette var for godt til å være sant, fordi jeg ble gravid på 1. forsøk. Det var som om kroppen allerede fra dag en motarbeidet svangerskapet... Alt var så merkelig, kroppen hadde så mange rare symptomer.... Vanskelig å sette ord på og forklare... velvel. Da jeg på 17. mai -08 fikk vondt i korsryggen og måtte gå rundt i stua til svigers for å døyve smertene, selv da dyttet jeg bare bort tanken på at noe var galt. Selv om kroppen fortalte meg noe annet. Disse smertene var jo veer/rier, som jeg da gikk med i flere timer den dagen. Da vi satte oss ned for å spise på en restaurant, ble smertene bare verre og verre og det begynte etterhvert å presse på nedentil. Jeg småløp inn på toalettet og "fødte" mens jeg satt på do. Det hele gikk veldig fort, det føltes som en minifødsel og ufattelig merkelig hvordan kroppen forandret seg etterpå. Det var som om jeg ble kvitt noe som ikke skulle være der. Utrolig merkelig opplevelse. Jeg var til etterkontroll for å sjekke at alt var ute og slapp utskraping som du måtte igjennom.

Min historie er langt i fra så tøff som din ettersom dere har prøvd så lenge, og vært igjennom så mye mere enn hva vi var. Vi er jo tross alt et av de parene som ble gravide på 1-2-3, alle tre gavngene. Håper du har noen du kan snakke med om det dere nå har vært igjennom. For meg var det god trøst å dele det andre. Det var mange som spurte og lurte på hvordan jeg hadde det, sånn at det ble min måte å få det ut av kroppen på. Det var utrolig hvordan kropp og sinn forandrer seg etter en MA.

Jeg ønsker deg igjen alt godt videre. Håper virkelig kroppen kommer tilbake til seg selv til neste forsøk.
 
Back
Topp