ORIGINAL: Monkaponka
Syns det er så kjipt at det skal være så vanskelig for dere[>:][&o][&o][&o]
Må slite veldig psykisk alt dette!!
Ble veldig trist av å lese dette!
Kjipt er nok bare forordet. Vi tar dette ufattelig hardt, blei knust begge to ettersom
vi hadde sett mirakelet vårt 2 gonga på ultralyd allerde.
Hadde vi ikkje hatt gutten vår hadde vi hatt diagnosen uforklarlig barnløs,
men når vi har 1 barn fra før sitter vi igjen med null forklaring på vår
sekundære infertilitet.
Anar ikkje kor veien går herfra. Vi må bare vente og sjå, har et egg
fryst ned på fertilitetsklinikken.....
Det er spesielt tøft psykisk. Det følest blodig urettferdig at "alle" andre får det til
og får barn på løpande band. Fleire venninner av meg har enten blitt uplanlagt gravid
eller gravid på 1-2 forsøk.
Det var ikkje slik vi drømte om. Pga store bekkenplager under og etter svangerskapet med
Leander valgte vi å vente litt med å prøve på nr 2. Når vi så var i gang håpa vi på 3 år mellom barna,
når graviditet uteblei håpte vi at vi skulle få det til innen han blei 4 år. Heller ikkje det skjedde, men så
var det vellykka prøverørsforsøk og hadde termin på dagen før hans 5 års dag, og så går det galt. No føler eg
meg så mislykka som ikkje får det til, og dess lenger aldersforskjell det blir mellom barna (om eg i det heile tatt får
et til) dess mindre glede får dei av kvarandre [:(]
Takk for omtanken alle sammen, og takk for at du leste