Vi har det ikke bra sammen!

R

Reodor felgen

Andre møte med forumet
Hei allesammen jeg er gammel bruker men anonym for andledningen.
Jeg og sambo har det ikke helt bra sammen fortiden. Vi snakker ikke sammen lenger, vi har ikke sex. Ingen nærkontakt over hode.
Vi krangler mye og kranglene er vel ganske voldsomme. I den forstand at døde ting blir litt ødelagte.
Han sier at han er dritt lei, dritt lei å lage mat, dritt lei å gjøre noe i huset, dritt lei meg[:(]
Han har alltid skjemt meg bort, med å lage mat til meg, har alltid passet på at jeg har det bra.
Jeg har en kronisk sykdom som forverret seg ekstremt etter svangerskapet. Før svangerskapet var jeg enn ung og sprek jente som elsket å jobbe, gå i skogen og ha huset ryddig!
Nå jobber jeg fullt, er mamma til enn gutt på 2 år, vi har akkuratt pusset opp ett hus, flyttet inn og tømt å vasket det andre. Dett ved siden av å leve ett normalt liv. Jeg mistet 22 kg etter svangerskapet og er ekstremt undervektig.
Jeg har kroniske smerter og er konstant sliten. Dette foresaker enormt dårlig søvn.
Jeg vet jeg gjør lite i huset, jeg vet jeg er en elendig kjæreste. Som ikke orker enn dritt.
Jeg kan ikke bli sykemeldt fra jobb da får jeg sparken til slutt. Har vært mye syk. Men prøver å få igjen tilliten igjen.

Jeg synes livet er fryktelig hardt og jeg vill jo være enn bedre kjæreste og ikke minst en mamma.
Men jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal få oss til å fungere igjen. Jeg er så utrolig glad i han, og jeg tror han er glad i meg. Men vi klarer ikke å snakke sammen.
Jeg har fått beskjed om at det er slik han er, han er stille av seg[&o]
Han var nå ikke slik før. Hvordan skal jeg få rettet opp i dette da? Hvordan skal vi få det fint sammen igjen? Jeg savner han veldig, men han ligger jo her ved siden av meg.
Jeg vet han har forandret seg en del også, så jeg håper og tror at det ikke bare jeg som synes vi har det tøft.

Takk for at du leste. Var deilig å skrive ned litt.
Har du noen råd? Tar jeg gjerne i mot.
Jeg får han ikke med til noen som vi kan snakke med. Det har jeg prøvd[X(]
 
Jeg skulle akkurat til å anbefale familieterapi...men så så jeg at du hadde prøvd å få han med til å snakke med noen...

Det er ikke lett å ha det sånn...og det føles utrolig trist og tungt...Men det er da man må jOBBE sammen..selvom det føles umulig der og da...

Hva med å prøve å sette deg ned og skrive et brev til han? hvor du skriver hva du tenker, hvordan du har det og hvordan du ønsker at det skal bli og hva du tror må gjøres for å få det sånn...Så lenge dere ikke klarer å snakke sammen så KAN det være et alternativ...
La han få lese brevet i ro og fred...og la han gruble litt på det..
Kanskje han "tar ting litt til seg" når han får det på brevet..siden dere har problemer med kommunikasjonen nå?

Ellers vet jeg ikke stort ...dere har ikke mulighet til å kanskje reise bort bare dere 2? en langweekend på hotell og prøve å bare være kjærester igjen?

Lykke til!! ikke godt å ha det sånn!

Men er man glad i hverandre så klarer man å jobbe seg igjennom det...du vet..."i gode og onder dager" ....livet kan ikke alltid være en dans på roser...noen ganger kommer det motbakker og da MÅ man ta i litt for å komme over bakketoppen!

Stor klem til deg
 
Først vil jeg gi deg en god klem - det kan ikke være godt å ha det sånn som dere har det nå!

Kanskje du kan skrive et brev til samboeren din, hvor du beskriver hvordan du føler det? (Eventuelt kopiere det du skrev i HI, der sier du det på en tydelig måte, uten å bli ufin overfor ham.) Jeg tipper at han er veldig sliten. Han føler kanskje at han må gjøre ekstra mye nå, og i tillegg er han sikkert bekymret for deg som er syk. Hvis dere har muligheten så kanskje du kan foreslå å få barnepass en helg (eller om så bare en dag eller kveld) slik at dere kan kose dere sammen. Enten gå ut og spise eller lage noe godt hjemme og se en film eller noe?

Håper det ordner seg for dere! [:)]
 
går det ikke an å sette ned stillingen sin litt? ikke jobbe så mye, så du får overskudd? kanskje er han bare lei av alt styret og situasjonen akkurat nå. skal overhodet ikke være frekk her nå, men er jo "kjedelig" for en mann at hans spreke, aktive kjæreste har gått gjennom en slik forandring. jeg ville prøvd å fått slappet av ved å jobbet mindre om det er mulig og hvis økonomien strekker til. i verste fall funnet en jobb der dette er aktuelt.
 
uff da! har ikke så mye råd, men vi har ikke alltid hatt det tipp topp vi heller men kommet oss igjennom det. men da måtte i snakke sammen og lufte problemene for hverandre!
masse lykke til
 
ORIGINAL: Frk.Bred

ORIGINAL: Reodor felgen

Hei allesammen jeg er gammel bruker men anonym for andledningen.
Jeg og sambo har det ikke helt bra sammen fortiden. Vi snakker ikke sammen lenger, vi har ikke sex. Ingen nærkontakt over hode.
Vi krangler mye og kranglene er vel ganske voldsomme. I den forstand at døde ting blir litt ødelagte.
Han sier at han er dritt lei, dritt lei å lage mat, dritt lei å gjøre noe i huset, dritt lei meg[:(]
Han har alltid skjemt meg bort, med å lage mat til meg, har alltid passet på at jeg har det bra.
Jeg har en kronisk sykdom som forverret seg ekstremt etter svangerskapet. Før svangerskapet var jeg enn ung og sprek jente som elsket å jobbe, gå i skogen og ha huset ryddig!
Nå jobber jeg fullt, er mamma til enn gutt på 2 år, vi har akkuratt pusset opp ett hus, flyttet inn og tømt å vasket det andre. Dett ved siden av å leve ett normalt liv. Jeg mistet 22 kg etter svangerskapet og er ekstremt undervektig.
Jeg har kroniske smerter og er konstant sliten. Dette foresaker enormt dårlig søvn.
Jeg vet jeg gjør lite i huset, jeg vet jeg er en elendig kjæreste. Som ikke orker enn dritt.
Jeg kan ikke bli sykemeldt fra jobb da får jeg sparken til slutt. Har vært mye syk. Men prøver å få igjen tilliten igjen.

Jeg synes livet er fryktelig hardt og jeg vill jo være enn bedre kjæreste og ikke minst en mamma.
Men jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal få oss til å fungere igjen. Jeg er så utrolig glad i han, og jeg tror han er glad i meg. Men vi klarer ikke å snakke sammen.
Jeg har fått beskjed om at det er slik han er, han er stille av seg[&o]
Han var nå ikke slik før. Hvordan skal jeg få rettet opp i dette da? Hvordan skal vi få det fint sammen igjen? Jeg savner han veldig, men han ligger jo her ved siden av meg.
Jeg vet han har forandret seg en del også, så jeg håper og tror at det ikke bare jeg som synes vi har det tøft.

Takk for at du leste. Var deilig å skrive ned litt.
Har du noen råd? Tar jeg gjerne i mot.
Jeg får han ikke med til noen som vi kan snakke med. Det har jeg prøvd[X(]


Her trorjeg faktisk DU må ta ansvar og innse at om du er så sliten så er det nok kansje lurt å stoppe opp og se deg rundt! Ta en pause. Man kan ikke jobbe sge ihjel.

Jeg har også vert kronisk syk, og ville ikke innse at jeg var det! Vill ikke slutte på skolejobb osv. Men til slutt måtte jeg innse, at jeg trengte litt fri.
Jeg er hjemme på andre året nå. Og klarer dermed å gjøre litt husarbeid hver dag.. (ca 3 kvarter-1 time.)
Lager mat nesten hver dag og passer på babyen min og får største mann på skolen/hjem.

Når du er sykemeldt kan ikke jobben din sparke deg. Og er det slik at du har vert sykemeldt 50% eller mer i løpet av de siste 52 ukene så har du krav på rehabilitering/arbeidsavklaringspenger. Disse regnes ut etter lønn eller minstesats (som jeg tror er på rundt 12000/mnd.)

Vet det er kjipt å "gi opp" men her fikkvi et bedre liv alle mann.
Så det kan jo gå å sette resten av verden litt på "pause" :))

Uansett er det jo ikke sikkert dette passer for deg... Men sender deg noen klemmer og håper det ordner seg!!




Tenkte jeg og, det er ikke lov å si opp noen fordi de er syke. Du må se på hva som er viktig i livet. At du er en god mor og samboer eller at du jobber deg mer syk..... Fordi det er det som skjer, du blir ikke bedre før du bruker tid på å bli frisk....... Håper det ordner seg for deg
 
jeg tenker som så at.. hva er farligst å miste.. jobben eller mannen? Jeg ville redusert stillingen eller sykemeldt meg. Familien må jo komme først[:)]

*klem*
 
Takker for masse svar.
Ja ett brev kan jeg kanskje skrive til han, slik at han får tenkt gjennom ting når jeg ikke er der. Kanskje han vill snakke med meg til slutt.
Jeg prøver å få oss til å reise bort enn helg, men han må få tatt seg noen ferie dager, vi jobber motsatt helg av hverandre.
Desverre så har jeg ingen mulighet til å redusere stillingen min nå, da må vi rett og slett selge huset og har ingen tro på at vårt forhold kommer til å fungere da.Jeg stor trives i jobben min og mistrives fullstendig om jeg skal gå hjemme dag ut og dag inn.
Jeg var hjemme i slutten av 2007, hele 2008 og nesten hele 2009 og halv 2010. Så jeg har prøvd[:(]
Men med engang jeg begynte å jobbe litt igjen så kom energien og sambo og jeg fikk det også bedre. Men så begynte med sykehusinnleggelse på lillemann, osv osv. Da falt jeg rett i bunn igjen.
Jeg prøver nå å bygge meg opp igjen.
Jeg vet jeg er kronisk syk, neker ikke for at jeg er det, men jeg er bare 27 år, jeg kan ikke gi opp enda.
Og jobben min er enn stor bedrift og de gjør akkuratt som de vill. Havner jeg på aap har jeg ikke jobb lenger.
Selvfølgelig kommer familien min før jobben, men jeg vet ikke helt om familien min har det så mye bedre om jeg skal fly hjemme i dørene her hver eneste dag. Da kommer jeg til å mistrives[:(]
Jeg jobbet enormt hardt i januar- juni i år, jeg forandre mitt spise mønster, sove mønster, gikk litt i tur igjen og dette hjalp på energien, men det skal ikke så mye til før jeg faller helt ut av rytmen igjen.
Men klart går ikke dette, så blir jeg sykemeldt igjen.
 
Familieterapi burde jo være en mulighet, men hvis han ikke vil så vil han ikke.
Syns egentlig det er litt dårlig gjordt av han, for det er en god mulighet for dere.
Men kanskje du kan gå i terapi? Du kan "lære" mye, og prøve og ta det med inn i forholdet.
Hvis han ikke vil snakke med noen, så vil han kanskje høre på deg, og hva du har snakket om i terapi.
Så får du han kanskje med deg etterhvert.
Ang husarbeid, så forstår jeg at det er vanskelig for deg som er kronisk syk.
Har dere mulighet til og skaffe dere vaskehjelp?
Det trenger ikke koste så mye i uken, men det er jo god hjelp i det. Og kanskje du kan hjelpe til når han lager mat?
Så mye du klarer i hvertfall. Og hvis du ikke klarer det, så kan det kanskje være bedre for ham, om du i det minste
holder ham med selskap?
Håper det ordner seg for dere!
 
ORIGINAL: Frk.Bred

ORIGINAL: Reodor felgen

Takker for masse svar.
Ja ett brev kan jeg kanskje skrive til han, slik at han får tenkt gjennom ting når jeg ikke er der. Kanskje han vill snakke med meg til slutt.
Jeg prøver å få oss til å reise bort enn helg, men han må få tatt seg noen ferie dager, vi jobber motsatt helg av hverandre.
Desverre så har jeg ingen mulighet til å redusere stillingen min nå, da må vi rett og slett selge huset og har ingen tro på at vårt forhold kommer til å fungere da. Dette er drømme til samboeren og meg, men vi har kommet litt i enn vannskelig situasjon.
Jeg skal redusere meg ned så fort vi får kontroll på økonomien.
Jeg stor trives i jobben min og mistrives fullstendig om jeg skal gå hjemme dag ut og dag inn.
Jeg var hjemme i slutten av 2007, hele 2008 og nesten hele 2009 og halv 2010. Så jeg har prøvd[:(]
Men med engang jeg begynte å jobbe litt igjen så kom energien og sambo og jeg fikk det også bedre. Men så begynte med sykehusinnleggelse på lillemann, økonomiske beskymringer osv osv. Da falt jeg rett i bunn igjen.
Jeg prøver nå å bygge meg opp igjen.
Jeg vet jeg er kronisk syk, neker ikke for at jeg er det, men jeg er bare 27 år, jeg kan ikke gi opp enda.
Og jobben min er enn stor bedrift og de gjør akkuratt som de vill. Havner jeg på aap har jeg ikke jobb lenger.
Selvfølgelig kommer familien min før jobben, men jeg vet ikke helt om familien min har det så mye bedre om jeg skal fly hjemme i dørene her hver eneste dag. Da kommer jeg til å mistrives[:(]
Jeg jobbet enormt hardt i januar- juni i år, jeg forandre mitt spise mønster, sove mønster, gikk litt i tur igjen og dette hjalp på energien, men det skal ikke så mye til før jeg faller helt ut av rytmen igjen.
Men klart går ikke dette, så blir jeg sykemeldt igjen.


Kan jeg spørre hva slags syk du er?


Skriver pm.[:)]
 
ORIGINAL: Qualitas

jeg tenker som så at.. hva er farligst å miste.. jobben eller mannen? Jeg ville redusert stillingen eller sykemeldt meg. Familien må jo komme først[:)]

*klem*

 
Kanskje du trenger noen uker å komme deg på?
Vet jo ikke hvordan syk du er da..
Men kan det hjelpe om du blir sykemeldt en måned eller to?
Slik at du kan komme dge ovenpå igjen?
Få litt mere overskudd osv?
Samtidig får du gjort ting hjemme og pleiet forholdet litt ekstra:)
 
*Stor klem*
 
Hva med at du selv tar ansvar og søker hjelp for deg? Om det er økonomisk rådgiver, psykolog eller familieterapi; ja du vet selv hva du trenger.

Når forhold henger i en tråd, så er det kommunikasjon som kommer til å redde dere. Ikke ferier, ekstra fritid eller mer penger og flotte hus. Dere må prate sammen slik at dere kan komme med felles løsninger. Dere må lytte til hva den andre sliter med.

Det er meget mulig din kjære føler at fokuset har vært på deg over lengre tid, og at han føler seg tilsidesatt. Man ønsker ikke å føle det sånn, for man vil gjerne støtte sine kjære, men alle har et punkt hvor man selv trenger litt oppmerksomhet. Har du lyttet til hvordan han har det? Virkelig lyttet, og så tatt konsekvensene av hans ønsker og behov? Man er to i et forhold, og begges ønsker og behov må skinne gjennom...
 
Ja, det har nok vært mye fokus på meg. Men jeg prøver faktisk å innvolvere han også. Slik som at nå må du hvile litt, ta med ro. Har du det bra? Men ikke så lett når han ikke er villig til å snakke med meg.
Vi kan krangle som pokker så går det noen timer. Så er han venner med meg igjen[:-]
Vi har fortsatt ikke snakket. Og jeg er vel fortsatt ikke ferdig med det[X(]
Jeg går til noen en gang i mnd og prøver å jobbe med meg selv. Kunne ønske han ville være med.
Vi er som sagt to i ett forhold.
Takker masse for gode råd[:)]
Så ikveld skal jeg prøve å få skrevet ett brev.
Jeg tror tid med min kjære kan hjelpe, for vi har ikke mye tid i hverdagen, det er vel ett år siden det bare var han og meg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp