Vet ikke hva jeg skal gjøre

Jaja

Gift med forumet
Jeg og samboer har i lengre tid hatt problemer i forholdet. For å gjøre en lang historie kort så har det i alle år vært slik at jeg har måtte gjort alt på hjemmebane og får null hjelp til husarbeid og lignende.( Vi har vært sammen i over 20 år nå.)Det har ført til at jeg i et år eller to nå har bare irritert meg mer og mer og har mistet en del følelser for sambo. Føler egentlig bare at han er i veien.
I fjor vart han arbeidsledig og da gjorde han heller ikke noe for å hjelpe til. Han låg stort sett på sofaen og spilte på telefonen mens jeg fløy rundt og ordna alt som vanlig. Dette hjalp jo ikke på situasjonen og det gnagde veldig på meg.
Så i vår fikk han seg en jobb der han skulle kjøre lastebil og reise søndag og komme hjem fredag. Denne jobben tok han uten å diskutere med meg engang om det ville fungere. Følte meg litt svikta da jeg plutselig skulle sitte hjemme med tre barn og måtte organisere alt selv.
Så da skrantet jo forholdet enda mer.
Så i løpet av sommeren så merket jeg en endring i oppførselen hans når han var hjemme. Satt bare ute og snakket i telefonen og ofte gikk han langt vekk, akkurat som han gjemte seg. Så for en mnds tid siden fant jeg ut at han har drivet og snakket med en eks fra for mange år tilbake når vi hadde en pause. Da konfronterte jeg han med dette og lurte på om det var noe han holdt skjult for meg og om det var noe han ville fortelle. Han sa at han ikke hadde noen hemmeligheter. Så da spurte jeg han rett ut om han hadde snakket med henne. Da vart han nesten forbanna og lurte på om jeg spionerte på han og sjekket opp i hva han dreiv med. Fikk det nesten snudd over til at det var jeg som hadde gjort noe galt.
Etter dette har vi prøvd å jobba med forholdet. Vi har kranglet veldig mye, og snakket om å gå fra hverandre, men har blitt enige om å prøve å snu ting.
Men tingen er, i kveld så ringte telefonen hans, og han svarte mens han var inne i stua og jeg hørte han sa "vent litt" også fortet han seg ut. Og da begynner jo tankene mine og kverne igjen. Kjenner jeg sliter med å stole på han. Jeg føler at det er et svik fra hans side i det hele tatt å ha snakket med en annen kvinne bak min rygg. Og hvorfor løy han om det om det ikke er en stor greie?
Etter han hadde lagt seg isted så logget jeg inn på min side på telefonabonnementet vårt. Og jeg er ikke stolt av det men jeg måtte bare vite… da såg jeg på loggen som var for juli og august, og det var jo mye verre enn jeg trodde. Han har snakket med henne hver dag, noen ganger flere ganger for dagen og i timesvis! Nå velter følelsene rundt inni meg.
Hva synes dere? Er det greit at den du er sammen med snakker med en eks slik som det der? Kjenner jo veldig på at jeg har lyst til å spør han om det var hun som ringte i går…
 
Nei, det er ikke greit det han holder på med. Feig er han også. Jeg hadde faktisk ikke orka å fortsette forholdet med han. Virker ikke som han bidrar med noe uansett.
 
Jeg og samboer har i lengre tid hatt problemer i forholdet. For å gjøre en lang historie kort så har det i alle år vært slik at jeg har måtte gjort alt på hjemmebane og får null hjelp til husarbeid og lignende.( Vi har vært sammen i over 20 år nå.)Det har ført til at jeg i et år eller to nå har bare irritert meg mer og mer og har mistet en del følelser for sambo. Føler egentlig bare at han er i veien.
I fjor vart han arbeidsledig og da gjorde han heller ikke noe for å hjelpe til. Han låg stort sett på sofaen og spilte på telefonen mens jeg fløy rundt og ordna alt som vanlig. Dette hjalp jo ikke på situasjonen og det gnagde veldig på meg.
Så i vår fikk han seg en jobb der han skulle kjøre lastebil og reise søndag og komme hjem fredag. Denne jobben tok han uten å diskutere med meg engang om det ville fungere. Følte meg litt svikta da jeg plutselig skulle sitte hjemme med tre barn og måtte organisere alt selv.
Så da skrantet jo forholdet enda mer.
Så i løpet av sommeren så merket jeg en endring i oppførselen hans når han var hjemme. Satt bare ute og snakket i telefonen og ofte gikk han langt vekk, akkurat som han gjemte seg. Så for en mnds tid siden fant jeg ut at han har drivet og snakket med en eks fra for mange år tilbake når vi hadde en pause. Da konfronterte jeg han med dette og lurte på om det var noe han holdt skjult for meg og om det var noe han ville fortelle. Han sa at han ikke hadde noen hemmeligheter. Så da spurte jeg han rett ut om han hadde snakket med henne. Da vart han nesten forbanna og lurte på om jeg spionerte på han og sjekket opp i hva han dreiv med. Fikk det nesten snudd over til at det var jeg som hadde gjort noe galt.
Etter dette har vi prøvd å jobba med forholdet. Vi har kranglet veldig mye, og snakket om å gå fra hverandre, men har blitt enige om å prøve å snu ting.
Men tingen er, i kveld så ringte telefonen hans, og han svarte mens han var inne i stua og jeg hørte han sa "vent litt" også fortet han seg ut. Og da begynner jo tankene mine og kverne igjen. Kjenner jeg sliter med å stole på han. Jeg føler at det er et svik fra hans side i det hele tatt å ha snakket med en annen kvinne bak min rygg. Og hvorfor løy han om det om det ikke er en stor greie?
Etter han hadde lagt seg isted så logget jeg inn på min side på telefonabonnementet vårt. Og jeg er ikke stolt av det men jeg måtte bare vite… da såg jeg på loggen som var for juli og august, og det var jo mye verre enn jeg trodde. Han har snakket med henne hver dag, noen ganger flere ganger for dagen og i timesvis! Nå velter følelsene rundt inni meg.
Hva synes dere? Er det greit at den du er sammen med snakker med en eks slik som det der? Kjenner jo veldig på at jeg har lyst til å spør han om det var hun som ringte i går…
Nei, det er ikke greit. Hva slags motivasjon skal han ha for å bruke så mye tid på henne? I tillegg bidrar han lite I hus og hjem, og er uærlig (om kontakt med henne) og respekterer ikke deg og forholdet deres (gjennom å ikke bidra hjemme og takke ja til en jobb som øker belastningen på deg uten at dere har snakket om det).

Han er allerede mye borte. Jeg tror spørsmålet du må stille deg er hva han bidrar med ut over ekstra klesvask i helgene. Er han snill og flink med barna, god mot deg? Eller er han en som ikke bare er gratispassasjer, men også påfører deg større belastning enn hvis du var alene?
 
Vel han bidrar med inntekt da. Han er jo snill, men han gidder liksom ikke stille opp så mye for barna heller.
Sex livet har vært ganske labert, og det er mye pga at jeg rett og slett ikke har lyst. Jeg sliter med helsa så jeg er ofte helt utslitt om kveldene i tillegg så er all irritasjonen en faktor. Og han klager voldsomt på det da. Så prøvde jeg å forklare han hvordan jeg såg på ting. Da drar han hele tiden fram det med at vi aldri har sex og da blir han sur og grinete osv.
Så når vi snakka om hvordan vi skulle ha det da så sier han at han skal prøve å bidra mer, men da er det fint om han kan få anerkjennelse for det. Og det òg synes jeg er helt på trynet… Det er ingen som står og takker meg for at jeg vasker klær, lager mat, vasker hus osv. Jeg mener at det må gå an å gjøre sånne ting uten at jeg skal automatisk hoppe i senga som takk.
 
Nei, det er ikke greit. Hva slags motivasjon skal han ha for å bruke så mye tid på henne? I tillegg bidrar han lite I hus og hjem, og er uærlig (om kontakt med henne) og respekterer ikke deg og forholdet deres (gjennom å ikke bidra hjemme og takke ja til en jobb som øker belastningen på deg uten at dere har snakket om det).

Han er allerede mye borte. Jeg tror spørsmålet du må stille deg er hva han bidrar med ut over ekstra klesvask i helgene. Er han snill og flink med barna, god mot deg? Eller er han en som ikke bare er gratispassasjer, men også påfører deg større belastning enn hvis du var alene?

Han kjører som sagt lastebil i mange timer for dagen. Så jeg antar (uten å vite det helt sikkert) at han ringer henne fordi han kjeder seg… Han dreiv og ringte meg hele tiden i begynnelsen, men jeg fikk jo aldri gjort noe her og har liksom ikke tid til å snakke med han hele tiden. Ikke har vi så mye å snakke om heller at jeg gidder å sitte i timesvis i telefonen. Så vet ikke om det var pga det at han begynte å ringe henne jeg…
 
Han kjører som sagt lastebil i mange timer for dagen. Så jeg antar (uten å vite det helt sikkert) at han ringer henne fordi han kjeder seg… Han dreiv og ringte meg hele tiden i begynnelsen, men jeg fikk jo aldri gjort noe her og har liksom ikke tid til å snakke med han hele tiden. Ikke har vi så mye å snakke om heller at jeg gidder å sitte i timesvis i telefonen. Så vet ikke om det var pga det at han begynte å ringe henne jeg…
Det er nok helt sikkert flere grunner til det. Tid, kjedsomhet, spenning ved å ringe... ting som kanskje hangler litt mellom dere.
 
Vel han bidrar med inntekt da. Han er jo snill, men han gidder liksom ikke stille opp så mye for barna heller.
Sex livet har vært ganske labert, og det er mye pga at jeg rett og slett ikke har lyst. Jeg sliter med helsa så jeg er ofte helt utslitt om kveldene i tillegg så er all irritasjonen en faktor. Og han klager voldsomt på det da. Så prøvde jeg å forklare han hvordan jeg såg på ting. Da drar han hele tiden fram det med at vi aldri har sex og da blir han sur og grinete osv.
Så når vi snakka om hvordan vi skulle ha det da så sier han at han skal prøve å bidra mer, men da er det fint om han kan få anerkjennelse for det. Og det òg synes jeg er helt på trynet… Det er ingen som står og takker meg for at jeg vasker klær, lager mat, vasker hus osv. Jeg mener at det må gå an å gjøre sånne ting uten at jeg skal automatisk hoppe i senga som takk.
Det er jeg enig i. Dere driver et felles hushold, og da må begge stå på det de klarer og bære rettferdige mot hverandre. Han skal ikke ha noen takk for å gjøre helt alminnelige oppgaver i huset.

Kan parterapi være noe for dere? Det må dere gjennom uansett hvis det blir brudd mellom dere, så hvorfor ikke før det behøver å gå så langt?
 
Det er jeg enig i. Dere driver et felles hushold, og da må begge stå på det de klarer og bære rettferdige mot hverandre. Han skal ikke ha noen takk for å gjøre helt alminnelige oppgaver i huset.

Kan parterapi være noe for dere? Det må dere gjennom uansett hvis det blir brudd mellom dere, så hvorfor ikke før det behøver å gå så langt?

Jeg foreslo for han om vi skulle be om veiledning på familievernkontoret. Men det var han ikke interessert i. Jeg sa da òg at om vi går fra hverandre så må vi uansett dit. Men da sa han bare at han var ikke nødt til å si noe da heller. Han har liksom den innstillingen at han ikke er interessert i å sitte der og høre på alt han gjør feil og at han får skylda for alt. Prøvde å si at det kanskje ville hjelpe å ha en nøytral part som kunne høre på begge men han avviste det med en gang. Har vurdert å ta kontakt selv og be om veiledning for meg da jeg synes det er litt slitsomt å sitte med alle disse tankene selv.
Han har sagt han skal prøve å gjøre mer og vi har blitt enige om å prøve å få det til å funke. Men jeg har sagt at jeg kan ikke love noe om hvor lang tid jeg trenger på å se om følelsene endrer seg. Da blir han usikker selvsagt og begynner med at det bare er å begynne å rydde opp hjemme og få takst på huset for det går bare en vei. Vet ikke hva jeg skal svare. Kan jo ikke akkurat love at om en uke skal jeg føle det annerledes.
 
Jeg foreslo for han om vi skulle be om veiledning på familievernkontoret. Men det var han ikke interessert i. Jeg sa da òg at om vi går fra hverandre så må vi uansett dit. Men da sa han bare at han var ikke nødt til å si noe da heller. Han har liksom den innstillingen at han ikke er interessert i å sitte der og høre på alt han gjør feil og at han får skylda for alt. Prøvde å si at det kanskje ville hjelpe å ha en nøytral part som kunne høre på begge men han avviste det med en gang. Har vurdert å ta kontakt selv og be om veiledning for meg da jeg synes det er litt slitsomt å sitte med alle disse tankene selv.
Han har sagt han skal prøve å gjøre mer og vi har blitt enige om å prøve å få det til å funke. Men jeg har sagt at jeg kan ikke love noe om hvor lang tid jeg trenger på å se om følelsene endrer seg. Da blir han usikker selvsagt og begynner med at det bare er å begynne å rydde opp hjemme og få takst på huset for det går bare en vei. Vet ikke hva jeg skal svare. Kan jo ikke akkurat love at om en uke skal jeg føle det annerledes.
Virker ikke som han er interessert i å gjøre noe for å få forholdet til å fungere, men legger alt på deg. At han ikke gidder familievernkontoret sier ganske mye. Ja, det er kjedelig, men er man interessert i forholdet, så drar man dit. Jeg ville også pusha på ang kontakten med eksen. Hadde ikke orka en samboer som gikk bak ryggen min og som i tillegg oppfører seg sånn som din. Da hadde jeg sagt takk og farvel.
 
Jeg hadde dumpet han på dagen!!! Han gjør jo ingenting for at forholdet skal ta seg opp igjen.- hverken bidra i heimen, hjelpe til med unga eller gi opp kontakten med eksen. Hva nytter det da, at du prøver? Begge må gi og ta, for å få et forhold til å vare og blomstre.
 
Lett å si, vanskelig å utføre; men jeg hadde gått fra mannen..
Det virker ikke som om han bidrar med noe som helst annet enn litt inntekt (og noe for å dekke HANS utgifter også, antar jeg), og.. er det verdt det?

På meg virker det som om du har prøvd å få det til å fungere; men han avviser ethvert forsøk... ><
 
Back
Topp