Vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Bkno0284292]

Hei vordende mammaer.
Jeg fikk vite i går at vi venter nr.2 til en stor stor overraskelse. Jeg har enda ikke fått menstruasjon etter sist fødsel (jenta vår er 10 mnd) og jeg trodde vi var forsiktige, men tydeligvis ikke. Vi hadde tenkt å vente til jenta vår var nærmere 3 år, før andremann skulle komme. Jeg kjenner bare på redsel, og negative følelser. Var ikke slik jeg hadde sett for meg graviditet nr 2. Er vondt å gråte av tristhet og ikke glede når man ser de to strekene. Jeg hadde endelig begynt å få tilbake kroppen min, kommet i god rutine, kjærestetid igjen, frøkna begynner snart i barnehage, og nå skal jeg plutselig bli gravid igjen [emoji15] jeg er så fortvilet. Abort føles så uaktuelt ut. Og jeg føler meg utakknemlig som ikke setter pris på lille frøet i magen. Kommer jeg til å glede meg over graviditeten etterhvert? Eller bør jeg vurdere å avslutte det? Er så forferdelig å si det, men jeg hadde ikke blitt lei meg hvis det endte i en SA uff. Og jeg har så utrolig dårlig samvittighet for lille jenta vår som skal ha en utslitt mamma fremover og så dele oss med en annen baby etter bare 1,5 år :/

 

[Småen86]

Kjære deg jeg har ikke vært i din situasjon men fortvilelsen din traff meg midt i hjertet. Forstår godt at du føler det slik og at du sliter med å vite hva du bør gjøre. Det er ikke lett når man legger planer og livet bestemmer seg for noe helt annet. Kjenner igjen den følelsen fra da vi først begynte å prøve i 2016 og til slutt fikk beskjed om at dette kom vi ikke til å klare på egenhånd... Da du nettopp fant ut av dette igår så er rådet mitt å la det synke inn i et par dager til før du bestemmer deg for noe som helst.

Mulig du ser lysere på det etterhvert og begynner å glede deg over det nye tilskuddet til familien Forstår at du bekymrer deg over at du ikke får like god tid til jenta di lenger men hun får jo også noe ut av dette - en ny venn og noen å dele alt med.

Hvis du enda sitter igjen med kun negative følelser etter noen dager så ville jeg tatt det opp med fastlegen og bedt om rådgivning evt henvisning til noen du kan prate med for å lufte alle bekymringene dine rundt denne graviditeten og finne ut av en løsning sammen.

Håper alt order seg for dere. Lykke til!

 

[Kvakkis]

Kjære deg jeg har ikke vært i din situasjon men fortvilelsen din traff meg midt i hjertet. Forstår godt at du føler det slik og at du sliter med å vite hva du bør gjøre. Det er ikke lett når man legger planer og livet bestemmer seg for noe helt annet. Kjenner igjen den følelsen fra da vi først begynte å prøve i 2016 og til slutt fikk beskjed om at dette kom vi ikke til å klare på egenhånd... Da du nettopp fant ut av dette igår så er rådet mitt å la det synke inn i et par dager til før du bestemmer deg for noe som helst.

Mulig du ser lysere på det etterhvert og begynner å glede deg over det nye tilskuddet til familien Forstår at du bekymrer deg over at du ikke får like god tid til jenta di lenger men hun får jo også noe ut av dette - en ny venn og noen å dele alt med.

Hvis du enda sitter igjen med kun negative følelser etter noen dager så ville jeg tatt det opp med fastlegen og bedt om rådgivning evt henvisning til noen du kan prate med for å lufte alle bekymringene dine rundt denne graviditeten og finne ut av en løsning sammen.

Håper alt order seg for dere. Lykke til!

For et fint svar Stiller meg bak de tankene småen86 har

Lykke til, TS

 

[babydrøm2018]

Sender deg en god klem!

 

[trallemamma]

Hei! Nooe samme situasjon her, bare at det overhodet ikke er tanker om abort. Vi har en liten på snart 10 mnd, og igår lyste to streker mot meg igjen.. Vi har tre barn, så dette blir nr 4! Vi hadde vurdert å prøve på en til om en god stund, men slik ble det visst ikke. Det jeg kan si, er at de to som blir så tette, vil få så utrolig mye fint sammen!! Våre to første var det nesten 3 år mellom, og eldste var lenge alene og synes det var trist... Mellom de to neste er det under to år, og de har mye bedre samhold også. Nå blir det visst bare 1.5 år mellom, og det blir både tøft med en graviditet, og også med 4 så små på en gang. MEN det er for oss voksne. For barna blir det mye bra samhold og moro (jeg har vokst opp med tette søsken også). Og vår erfaring er også at nr to tok det bedre med å få søsken enn nr 1, fordi nr to fortsatt var ganske liten når nr tre kom. Så jeg tenker at dette vil gå strålende, og du vil se at du klarer å ta deg godt av nr 1 fortsatt, selv om neste kom før enn planlagt! Klem

 

[PengNien]

Alt jeg kan si er at dette høres ut som noe helsesøster og jordmor er villige til å ta tak i. Ta kontakt med helsestasjonen slik at du kan snakke med noen profesjonelle hvis du føler du kan gjøre det, det er slike ting de er der for. Dette høres jo litt ut som en depresjon i gjære, og min helsestasjon var ihvertfall veldig på når det gjalt psykisk helse hos vordende og nybakte mødre, og prentet det inn at det var bare å ta kontakt. Så håper jeg bare ting ordner seg for deg, og at du har et godt nettverk (og hesestasjon) du kan lene deg på.

 

[Spinnelill]

Hei vordende mammaer.
Jeg fikk vite i går at vi venter nr.2 til en stor stor overraskelse. Jeg har enda ikke fått menstruasjon etter sist fødsel (jenta vår er 10 mnd) og jeg trodde vi var forsiktige, men tydeligvis ikke. Vi hadde tenkt å vente til jenta vår var nærmere 3 år, før andremann skulle komme. Jeg kjenner bare på redsel, og negative følelser. Var ikke slik jeg hadde sett for meg graviditet nr 2. Er vondt å gråte av tristhet og ikke glede når man ser de to strekene. Jeg hadde endelig begynt å få tilbake kroppen min, kommet i god rutine, kjærestetid igjen, frøkna begynner snart i barnehage, og nå skal jeg plutselig bli gravid igjen [emoji15] jeg er så fortvilet. Abort føles så uaktuelt ut. Og jeg føler meg utakknemlig som ikke setter pris på lille frøet i magen. Kommer jeg til å glede meg over graviditeten etterhvert? Eller bør jeg vurdere å avslutte det? Er så forferdelig å si det, men jeg hadde ikke blitt lei meg hvis det endte i en SA uff. Og jeg har så utrolig dårlig samvittighet for lille jenta vår som skal ha en utslitt mamma fremover og så dele oss med en annen baby etter bare 1,5 år :/

Hei, hvordan går det med deg? Har du funnet noen å snakke litt med?