I går hadde jeg en samtale med søsteren min, hun hadde funnet ut at samboeren min rett og slett dreit seg ut her for et par uker siden..
Vi skulle på en bursdagsfest, han drakk noen øl før vi dro og fortsatte der.. han fikk i seg altfor mye og ble ganske full.. drakk bla. conac.. og han tåler ikke sprit.. da vi skulle gå var det et eller annet som klikket for han og ripet opp en bil.. satt og var spydig hele veien med de som satt på med oss, så de valgte å gå av bilen tidligere enn det de skulle.
Da vi kom hjem fortsatte han i garasjehuset, og presset meg til å gi han telefonnummeret til han vi kjøpte leiligheten av, ellers ville han knuse ruter på biler i garasjen.. jeg var ganske redd og prøvde å få tak i eksmann til søsteren min, som bor i nærheten, men han var ikke hjemme, så jeg hadde dermed ikke noe valg enn å gi han det han ønsket... han fikk ikke tak i de, og til slutt fikk jeg han opp i leiligheten.. jeg hadde håpet på å få han i seng slik at han sovnet, men den gang ei.....
Der fortsatte det.. til det verre.. han ville ha telefonnummeret til megleren jeg brukte for å selge leiligheten min, og kjefte på hu fordi kjøperene ikke ville ha diverse hvitevarer som de tidligere hadde sagt de ville ha.. hvis ikke jeg ga han det telefonnummeret ville han kaste en stige gjennom vinduet.. jeg gjorde alt jeg kunne forå unngå å gi han det, stelte meg oppå stigen og sa at nå gir du deg, jeg er gravid.. da fikk jeg beskjed om "at det driter jeg i, jeg skal ha det nummeret" jeg gjorde som han sa.. han ringte, fikk tak i henne og kjeftet på henne, og sa en hel masse stygge ord til henne. Pinlig er det også for jeg jobber sammen med dama.. gruer meg litt for å komme tilbake på jobb, men det er ikke en jeg ser daglig. Men allikevel!!
Kvelden endte med at naboen under hadde hørt bråket og kom opp for å klage (vi har kun da bodd der i ca 2.uker) Samboeren min klikket på at hun kom og klappet til henne i bakhodet og sparket hun i leggen ( senere har han fortalt at det er fordi hun spurte om han slo meg), hun gikk ned til seg selv og låste døra, sambo etter, banket på døra og ringte på en haug av ganger, hun ringte politiet, og de kom. jeg hadde gått i senga før alt dette med naboen startet, for jeg håpet at det ville roe han, politiet kom, snakket med han og han roet seg.. jeg håpet egentllig på at de hadde tatt han med seg, men de hadde ingen god nok grunn for det.
Den natta tenkte jeg at nok er nok, nå er det slutt, jeg har nettopp flyttet og bor over gangen for mamma, og har kjent disse naboene i over 20 år.. det er rett og slett pinlig.. jeg lå også og håpet på at jeg ville miste dette barnet, selvom jeg ønsker meg et barn til og datteren min ønsker seg en lillebror, men er det verdt det å få det med en slik mann?? Vi har det jo stortsett bra, men han drikker for mye.. om han ikke blir full, så er det stortsett noen øl hver dag. Jeg har sagt at han må kontakte AA... og at drikkingen må ta slutt..
Søsteren min sa at hun er bekymret og at jeg kommer til å sitte alene med to barn hvis jeg fortsetter dette forholdet, jeg har vært alene med datteren min fra hun var 8 mnd. og til jeg bele sammen med samboeren min for ca 2 år siden, hun er ganske krevende og mye syk, så jeg vet ikke om jeg klarer et barn til alene.. det kan jo være noe galt med det også...
Jeg nevnte litt for han i går hva jeg føler og tenker og at jeg ikke helt vet hva jeg vil, om jeg vil at det skal bli slutt,om jeg vil fjerne svangerskapet, osv.. men samtidig må vi flytte igjen, jeg tror ikke jeg klarer å sitte med denne leiligheten alene, men som søsteren min sier, dersom hun finner ut at det er slik når datteren min er hjemme, ringer hun barnevernet.. det er tøft å høre, men jeg skjønner henne,jeg ville gjort det samme for hennes. Hun sa, du styrer ditt liv, men datteren din har et eget liv..!! Og hun er jo det viktigste i hele livet mitt....
What to do, girls???? Dette ble laaaangt, men....!
Vi skulle på en bursdagsfest, han drakk noen øl før vi dro og fortsatte der.. han fikk i seg altfor mye og ble ganske full.. drakk bla. conac.. og han tåler ikke sprit.. da vi skulle gå var det et eller annet som klikket for han og ripet opp en bil.. satt og var spydig hele veien med de som satt på med oss, så de valgte å gå av bilen tidligere enn det de skulle.
Da vi kom hjem fortsatte han i garasjehuset, og presset meg til å gi han telefonnummeret til han vi kjøpte leiligheten av, ellers ville han knuse ruter på biler i garasjen.. jeg var ganske redd og prøvde å få tak i eksmann til søsteren min, som bor i nærheten, men han var ikke hjemme, så jeg hadde dermed ikke noe valg enn å gi han det han ønsket... han fikk ikke tak i de, og til slutt fikk jeg han opp i leiligheten.. jeg hadde håpet på å få han i seng slik at han sovnet, men den gang ei.....
Der fortsatte det.. til det verre.. han ville ha telefonnummeret til megleren jeg brukte for å selge leiligheten min, og kjefte på hu fordi kjøperene ikke ville ha diverse hvitevarer som de tidligere hadde sagt de ville ha.. hvis ikke jeg ga han det telefonnummeret ville han kaste en stige gjennom vinduet.. jeg gjorde alt jeg kunne forå unngå å gi han det, stelte meg oppå stigen og sa at nå gir du deg, jeg er gravid.. da fikk jeg beskjed om "at det driter jeg i, jeg skal ha det nummeret" jeg gjorde som han sa.. han ringte, fikk tak i henne og kjeftet på henne, og sa en hel masse stygge ord til henne. Pinlig er det også for jeg jobber sammen med dama.. gruer meg litt for å komme tilbake på jobb, men det er ikke en jeg ser daglig. Men allikevel!!
Kvelden endte med at naboen under hadde hørt bråket og kom opp for å klage (vi har kun da bodd der i ca 2.uker) Samboeren min klikket på at hun kom og klappet til henne i bakhodet og sparket hun i leggen ( senere har han fortalt at det er fordi hun spurte om han slo meg), hun gikk ned til seg selv og låste døra, sambo etter, banket på døra og ringte på en haug av ganger, hun ringte politiet, og de kom. jeg hadde gått i senga før alt dette med naboen startet, for jeg håpet at det ville roe han, politiet kom, snakket med han og han roet seg.. jeg håpet egentllig på at de hadde tatt han med seg, men de hadde ingen god nok grunn for det.
Den natta tenkte jeg at nok er nok, nå er det slutt, jeg har nettopp flyttet og bor over gangen for mamma, og har kjent disse naboene i over 20 år.. det er rett og slett pinlig.. jeg lå også og håpet på at jeg ville miste dette barnet, selvom jeg ønsker meg et barn til og datteren min ønsker seg en lillebror, men er det verdt det å få det med en slik mann?? Vi har det jo stortsett bra, men han drikker for mye.. om han ikke blir full, så er det stortsett noen øl hver dag. Jeg har sagt at han må kontakte AA... og at drikkingen må ta slutt..
Søsteren min sa at hun er bekymret og at jeg kommer til å sitte alene med to barn hvis jeg fortsetter dette forholdet, jeg har vært alene med datteren min fra hun var 8 mnd. og til jeg bele sammen med samboeren min for ca 2 år siden, hun er ganske krevende og mye syk, så jeg vet ikke om jeg klarer et barn til alene.. det kan jo være noe galt med det også...
Jeg nevnte litt for han i går hva jeg føler og tenker og at jeg ikke helt vet hva jeg vil, om jeg vil at det skal bli slutt,om jeg vil fjerne svangerskapet, osv.. men samtidig må vi flytte igjen, jeg tror ikke jeg klarer å sitte med denne leiligheten alene, men som søsteren min sier, dersom hun finner ut at det er slik når datteren min er hjemme, ringer hun barnevernet.. det er tøft å høre, men jeg skjønner henne,jeg ville gjort det samme for hennes. Hun sa, du styrer ditt liv, men datteren din har et eget liv..!! Og hun er jo det viktigste i hele livet mitt....
What to do, girls???? Dette ble laaaangt, men....!
