Hei alle sammen 
Jeg tenkte jeg skulle skrive om min (vår) historie som prøvere!
Jeg blir 26 om en uke..
28. April 2017 tok jeg og min samboer valget om å slutte på prevensjon (microgynon/oralcon). Dette var et veldig vanskelig valg og en tøff avgjørelse da man ikke vet hva man går til.. Men jeg har alltid elsket barn og føler jeg er født til å jobbe med de.. Jobber på skole og SFO nå og elsker det [emoji169]
Når jeg sluttet på p pillen så hadde jeg ingen tanker om å virkelig gå inn for å prøve. Jeg tenkte liksom at vi får se hva som skjer og ta det som det kommer.. Vi har alltid hatt regelmessig sex[emoji173]️
Etter 4 mnd så begynte jeg å tenke over at det ikke hadde skjedd noe og begynte å tenke at det var veldig leit. Jeg er glad jeg ikke begynte å stresse allerede første syklusen.. For da ville tiden gått enda saktere og føltes mye lenger. Mensen min var ikke regelmessig og lå på 31-46 dager.
Etter vi hadde prøvd et halvt år dro jeg til gynekologen fordi mensen min var så uregelmessig og jeg ville virkelig bli gravid. Da var syklusen oppi 57 dager.. Jeg ble sjekket med innvendig ultralyd og alt så fint ut. Hun sa etter 10 sekunder "ja her ser jeg noe" og jeg tenkte shitt nå er jeg faktisk gravid og tidlig på vei. Hun fortsetter med å si "enten er mensen rett rundt hjørnet eller så er du veldig tidlig gravid"
Jeg tok blodprøver og det døgnet før jeg fikk svaret kunne ikke vart lenger.. Var ikke noe hcg i blodet så jeg var IKKE gravid.. Mensen kom etter 1,5 uke.. Jeg fikk beskjed at jeg hadde hatt eggløsning men at jeg burde bruke tester for å se når jeg hadde det og derfor få det til å klaffe.
Jeg begynte med eggløsningstester med en gang og jeg fikk positiv test etter 2 uker ca tror jeg det var, men mensen kom jo ikke når den skulle .. Så testen stemte ikke eller så prøvde kroppen å slippe men klarte det ikke..
Jeg fortsatte med tester syklusen etter også og fikk positiv test men allikevel så ble mensen veldig forsinket..
På grunn av uregelmessig mensen har jeg tatt helt sykt mange gravid tester og blitt like skuffet hver gang [emoji24] noen ganger har jeg skimtet noe men det har sikkert vært skygge.. Og jeg har redigert bildene slik at det kommer fram en svak svak strek.. Man blir jo helt "syk" i hodet av denne prøvingen..
I desember fikk jeg mensen og mensen etter der fikk jeg 3 mnd etterpå.. På dag 90 kom det heldigvis(uheldigvis) en blødning.. Hele den syklusen hadde jeg bitte små blødninger både etter sex og generelt i 12 dager tilsammen. Ikke hver dag men 12 dager tilsammen..
Jeg sluttet med eggløsningstester da jeg var redd det stresset meg..
I februar bestilte jeg en spontan gynekolog time PRIVAT.. Hun sjekket meg og sa alt var fint. Eggene mine var bra og jevnt fordelt og alt var som det skulle.. Jeg spurte om jeg hadde pco eller pcos men det hadde jeg ikke. Hun anbefalte meg å ikke bruke de el testene da det kunne være med på å påvirke syklusen min negativt.. Stresse meg mer enn nødvendig.
Hun sa også at jeg måtte stresse ned.. Men FAEN Da.. Det værste folk sier til meg er akkurat det.. Når kroppen eller hodet ikke klarer å la vær å tenke på det så er det ikke så lett.. Du føler alle rundt det klarer det og blir gravide og man føler seg som den eneste som SLITER! Jeg er glad på ALLES vegne som er gravide og har k l a r t det men allikevel er det sårt..
Jeg dro tilbake til hun gynekologen jeg hadde første gang i oktober.. Jeg var der når i april og da hadde det gått et år og da hadde jeg endelig KRAV på hjelp.. Vi ble enige om at samboeren min måtte sjekke sæden før jeg evt kunne starte med hormon stimulering... Ååh, de to ukene føltes veldig lange når vi ventet på svar.. Men vi fikk svar og alt sto bra til med svømmerne og jeg følte jeg fikk en skikkelig opptur [emoji120] samme dag snakket jeg med gynekologen min og vi ble enige om at hvis jeg ikke har fått mensen på dag 30 som er 28 mai så skal jeg komme dit å få noen piller for å sette igang en blødning for å så starte med letrozol som skal tvinge kroppen min til å slippe et egg når vi selv vil det..
Denne syklusen har vi hatt sex annenhver dag for nå vil jeg virkelig prøve alt.. Vi har også begynt å bruke concieve pluss som er et glidemiddel som er sperm vennlig og kan hjelpe til å få det til å klaffe.. Jeg har jo ikke det såkalte eggløsning slimet heller så dette glidemiddelet er med å hjelpe svømmerne forhåpentligvis...
Nå denne syklusen har jeg begynt med eggløsningstester igjen (gynekologen anbefalte) og er på dag 15 og enda ikke to sterke steker.. Men nå teller jeg bare ned dager til jeg skal få hjelp [emoji120][emoji173]️
Denne prøveprossesen har nesten holdt på å ta "liv" av meg da jeg føler jeg ikke tenker på annet og jeg har veldig opp og ned perioder. Jeg har følt for å sykemelde meg men har enda ikke gjort det... Gråter helt ut av det blå.. Veldig opp og ned i humøret (stakkars kjæresten) [emoji85]
Selvom dette er ALTOPPSLUKENDE så klarer heldigvis jeg og kjæresten å ha det bra - det er det viktigste!
Jeg kommer til å oppdatere her inne om hvordan det går hvis noen er interessert i å følge veien min videre?
Jeg hadde en liten pause herfra nå sist syklus men jeg følte for å komme tilbake hit igjen og hvis det blir for tøft igjen så tar jeg meg bare en pause igjen herfra for å få tankene på noe annet..
Dette ble langt men nå tror jeg ikke at jeg har glemt noe [emoji3]
Mitt aller aller største ønske nå er å få en eller to baby(er) i magen tvi tvi
Jeg tenkte jeg skulle skrive om min (vår) historie som prøvere!
Jeg blir 26 om en uke..
28. April 2017 tok jeg og min samboer valget om å slutte på prevensjon (microgynon/oralcon). Dette var et veldig vanskelig valg og en tøff avgjørelse da man ikke vet hva man går til.. Men jeg har alltid elsket barn og føler jeg er født til å jobbe med de.. Jobber på skole og SFO nå og elsker det [emoji169]
Når jeg sluttet på p pillen så hadde jeg ingen tanker om å virkelig gå inn for å prøve. Jeg tenkte liksom at vi får se hva som skjer og ta det som det kommer.. Vi har alltid hatt regelmessig sex[emoji173]️
Etter 4 mnd så begynte jeg å tenke over at det ikke hadde skjedd noe og begynte å tenke at det var veldig leit. Jeg er glad jeg ikke begynte å stresse allerede første syklusen.. For da ville tiden gått enda saktere og føltes mye lenger. Mensen min var ikke regelmessig og lå på 31-46 dager.
Etter vi hadde prøvd et halvt år dro jeg til gynekologen fordi mensen min var så uregelmessig og jeg ville virkelig bli gravid. Da var syklusen oppi 57 dager.. Jeg ble sjekket med innvendig ultralyd og alt så fint ut. Hun sa etter 10 sekunder "ja her ser jeg noe" og jeg tenkte shitt nå er jeg faktisk gravid og tidlig på vei. Hun fortsetter med å si "enten er mensen rett rundt hjørnet eller så er du veldig tidlig gravid"
Jeg tok blodprøver og det døgnet før jeg fikk svaret kunne ikke vart lenger.. Var ikke noe hcg i blodet så jeg var IKKE gravid.. Mensen kom etter 1,5 uke.. Jeg fikk beskjed at jeg hadde hatt eggløsning men at jeg burde bruke tester for å se når jeg hadde det og derfor få det til å klaffe.
Jeg begynte med eggløsningstester med en gang og jeg fikk positiv test etter 2 uker ca tror jeg det var, men mensen kom jo ikke når den skulle .. Så testen stemte ikke eller så prøvde kroppen å slippe men klarte det ikke..
Jeg fortsatte med tester syklusen etter også og fikk positiv test men allikevel så ble mensen veldig forsinket..
På grunn av uregelmessig mensen har jeg tatt helt sykt mange gravid tester og blitt like skuffet hver gang [emoji24] noen ganger har jeg skimtet noe men det har sikkert vært skygge.. Og jeg har redigert bildene slik at det kommer fram en svak svak strek.. Man blir jo helt "syk" i hodet av denne prøvingen..
I desember fikk jeg mensen og mensen etter der fikk jeg 3 mnd etterpå.. På dag 90 kom det heldigvis(uheldigvis) en blødning.. Hele den syklusen hadde jeg bitte små blødninger både etter sex og generelt i 12 dager tilsammen. Ikke hver dag men 12 dager tilsammen..
Jeg sluttet med eggløsningstester da jeg var redd det stresset meg..
I februar bestilte jeg en spontan gynekolog time PRIVAT.. Hun sjekket meg og sa alt var fint. Eggene mine var bra og jevnt fordelt og alt var som det skulle.. Jeg spurte om jeg hadde pco eller pcos men det hadde jeg ikke. Hun anbefalte meg å ikke bruke de el testene da det kunne være med på å påvirke syklusen min negativt.. Stresse meg mer enn nødvendig.
Hun sa også at jeg måtte stresse ned.. Men FAEN Da.. Det værste folk sier til meg er akkurat det.. Når kroppen eller hodet ikke klarer å la vær å tenke på det så er det ikke så lett.. Du føler alle rundt det klarer det og blir gravide og man føler seg som den eneste som SLITER! Jeg er glad på ALLES vegne som er gravide og har k l a r t det men allikevel er det sårt..
Jeg dro tilbake til hun gynekologen jeg hadde første gang i oktober.. Jeg var der når i april og da hadde det gått et år og da hadde jeg endelig KRAV på hjelp.. Vi ble enige om at samboeren min måtte sjekke sæden før jeg evt kunne starte med hormon stimulering... Ååh, de to ukene føltes veldig lange når vi ventet på svar.. Men vi fikk svar og alt sto bra til med svømmerne og jeg følte jeg fikk en skikkelig opptur [emoji120] samme dag snakket jeg med gynekologen min og vi ble enige om at hvis jeg ikke har fått mensen på dag 30 som er 28 mai så skal jeg komme dit å få noen piller for å sette igang en blødning for å så starte med letrozol som skal tvinge kroppen min til å slippe et egg når vi selv vil det..
Denne syklusen har vi hatt sex annenhver dag for nå vil jeg virkelig prøve alt.. Vi har også begynt å bruke concieve pluss som er et glidemiddel som er sperm vennlig og kan hjelpe til å få det til å klaffe.. Jeg har jo ikke det såkalte eggløsning slimet heller så dette glidemiddelet er med å hjelpe svømmerne forhåpentligvis...
Nå denne syklusen har jeg begynt med eggløsningstester igjen (gynekologen anbefalte) og er på dag 15 og enda ikke to sterke steker.. Men nå teller jeg bare ned dager til jeg skal få hjelp [emoji120][emoji173]️
Denne prøveprossesen har nesten holdt på å ta "liv" av meg da jeg føler jeg ikke tenker på annet og jeg har veldig opp og ned perioder. Jeg har følt for å sykemelde meg men har enda ikke gjort det... Gråter helt ut av det blå.. Veldig opp og ned i humøret (stakkars kjæresten) [emoji85]
Selvom dette er ALTOPPSLUKENDE så klarer heldigvis jeg og kjæresten å ha det bra - det er det viktigste!
Jeg kommer til å oppdatere her inne om hvordan det går hvis noen er interessert i å følge veien min videre?
Jeg hadde en liten pause herfra nå sist syklus men jeg følte for å komme tilbake hit igjen og hvis det blir for tøft igjen så tar jeg meg bare en pause igjen herfra for å få tankene på noe annet..
Dette ble langt men nå tror jeg ikke at jeg har glemt noe [emoji3]
Mitt aller aller største ønske nå er å få en eller to baby(er) i magen tvi tvi
