Må være meg. Jeg er så sur og gretten på samboer for tida. Nesten alt han sier og gjør irriterer meg. Klarer ikke å komme meg ut av denne vonde sirkelen med hakking og klaging på han.. Han er snill og gjør alt han kan for meg og godgutten vår på 1 år, men jeg er bare så sur. Hadde aldri trodd jeg skulle komme til å tenke denne tanken, men går og fantaserer om å bare få være alene igjen. Er som om jeg nesten prøver å fremprovosere et brudd ved å oppføre meg så dårlig mot han. Har fått ganske dårlig selvtillit de siste årene og føler at jeg ikke er verdt å være sammen med for verken han eller andre venner. Forrige forhold endte egentlig likt som det dette kan være i ferd med å gjøre, men det skal sies at jeg da hadde god grunn til å være frustrert pga ting eksen gjorde. Nå er jeg mer generelt irritert på hele han, har ikke noe sexlyst lenger heller. Vet at jeg er glad i han, men føler meg ikke forelsket, er liksom skuffet over hvordan livet er blitt, rutine, lite spontanitet, hverdag. Men jeg må vel bare bli voksen og akseptere at det er sånn det er med mann og barn.. Uff, er frustrert. Det er akkurat som om jeg har mer energi når jeg lever alene og kan styre livet mitt som jeg vil, nå er jeg sur og grinete fordi jeg føler meg fanget i et liv jeg ikke ønsker. Elsker sønnen min og ville aldri vært uten han. Men sliter med å leve i et forhold. Sliten og lei av å streve med alle disse negative tankene. Noen som har noen råd eller har hatt det noenlunde likt? Er jeg deprimert eller bare bitch? :) Vær ærlige og bare si hva dere tenker:)
Verdens verste kjæreste
- Trådstarter OBSi
- Opprettet
Tror nok alle kan ha det sånn i perioder. Jeg har i allefall det. Men jeg har jo fortalt at sånn er jeg bare. (sliter en del med dårlig selvbilde og masse angst) så da har det lett for å bli sånn tror jeg.[&o] Eneste måten å ordne det på er vel å snakke om det. (veit at det ikke er så lett men)[X(]