Det hele begynte med lite fostervann som ble oppdaget på 3D UL i uke 26+5. Har blitt nøye fulgt opp pga. dette, og etter hvert ble det også oppdaget at jeg hadde høyt blodtrykk. (Dette begynte på 140/100). Ble da lagt inn på sykehuset første gangen, og lå der i to netter. Fikk målt blodtrykket mitt over 24 timer, og det var generelt høyt på dagtid, men normalt på natta. Ble sendt hjem etter myyye mas fra meg, med kontroller to ganger i uka. På disse fikk jeg to lungemodningssprøyter med fire dager i mellom hver. På fredag 30. mars var på kontroll igjen, og her fikk jeg høre at fostervannet endelig hadde steget litt. Juhu!! Noen minutter etterpå fikk jeg svar på urin og blodtrykk, og jeg hadde +2 på protein i urin, og 140/100 i blodtrykk igjen. De begynte å frykte svangerskapsforgiftning, og la meg inn igjen. På lørdagskvelden hadde blodtrykket steget til 160/110, og på søndagskvelden var det oppe i 180/120. Hadde også vondt oppunder høyre ribbein, men følte meg ellers ganske ok. Jeg fikk beskjed av legen om å faste fra klokka 3 på natta, i tilfelle de måtte forløse meg dagen etterpå. (Jeg var hellig overbevist over at dette bare var rumpa til ungen, da jeg visste at hun lå med rumpa oppi der ;)) De kjørte meg ned på overvåkninga, hvor jeg fikk målt blodtrykket mitt automatisk hvert 10 minutt den natta, samt at de tok nye blodprøver og koblet på meg masse slanger og styr. Fikk blodtrykksenkende intravenøst, og dagen etter viste resultatene at blodtrykket hadde gått ned litt. Jeg ante derfor fred og ingen fare da en lege kom inn og satte seg ned. Han fortalte at de hadde konstatert svangerskapsforgiftning, og at de derfor skulle foreta keisersnitt på formiddagen. De turte rett og slett ikke vente mer. Så da var det bare å ringe samboer'n (som fikk et aldri så lite sjokk - og svarte med å si: "Jammen, jeg har jo ikke fått kjøpt gave til deg engang!" :)) stålsette seg mentalt og vente. Plutselig ble det ledig på operasjonsstua, så de kom for å hente meg. Samboer'n var ikke på plass enda, men de gjorde meg klar og ventet på at han skulle komme. Fikk satt spinalbedøvelse, og verdens merkeligste følelse satte inn i kroppen. Samboer'n kom seg på plass, og operasjonen startet. Jeg var merkverdig nok veldig rolig under hele inngrepet, det var akkurat som kroppen og hodet hadde akseptert at sånn måtte det være. Etter ti - femten minutter ca, så var jenta ute, og hun skrek som en illsint okse! Det var så klart verdens NYDELIGSTE lyd, og jeg gråt og gråt. De bar henne bort til meg en kjapp tur så jeg fikk se henne, før de tok henne med seg videre. Jeg hørte at hun skrek langt ut i gangen, og var så glad, så glad. Pappa'n lurte på om han skulle bli hos meg eller bli med jenta, jeg sendte han så klart avgårde ;) Ble sydd sammen (dette tok vel 50 min ca), og kjørt bort på intensiven. Lå der og venta til pappa'n kom ned og fortalte at alt stod bra til med jenta! Hun hadde imponert legene med hvor sterk hun var, og hun hadde lunger som fungerte godt! Fikk senere høre at hun hadde fått 9,9 på apgar score, kun litt trekk for farge. Vi var så stolte, så stolte ;)
Nå skjedde dette i går klokken 10:26, og hun ble lagt på litt c-pap og under en varmelampe med varmemadrass. I natt klokken 04:00, så hadde de fjernet c-pap'en, for hun pustet så fint selv. I dag ble hun også flyttet til en vanlig seng med en varmemadrass. De snakker om henne som "helt perfekt" og at hun er utrolig sterk for alderen. Vi har allerede hatt henne på brystkassa, og kost masse med henne. Utrolig stolte av og ekstremt forelska i jenta vår, som veide 1818 gram når hun ble født. Hun var 30,7 cm rundt hodet og var ca. 42 cm lang. Helt utrolig vakker! :)
Keisersnittet opplevde jeg som en utrolig positiv opplevelse, selv om jeg nå vagger rundt med deilige etterrier og ei gigantisk bleie. Får smertestillende, og har allerede vært oppe og gått en del. Syns det gikk kjempefint! Det eneste som var veldig synd, var at jeg ikke fikk se snuppa ordentlig før dagen etterpå. (Altså i dag, onsdag.) Grunnen til dette var at de måtte overvåke meg pga. blodtrykket og svangerskapsforgiftninga, og da måtte jeg ligge tilkoblet maskiner. Pappa'n var oppe og satt med henne på brystkassa og fikk tatt masse bilder som jeg fikk se. I dag var det min tur - helt herlig følelse ;) Har i dag også prøvd automatisk brystpumpe, og fikk pumpa ut hele 4 ml med råmelk. (De vil ha aaalt du har å gi, for det er uansett bra for den lille). Vi er bare utrolig lykkelige og vanvittig stolte av den lille jenta vår!! Gled dere jenter :D
Her koser hun seg på brystkassa til pappa'n:
Nå skjedde dette i går klokken 10:26, og hun ble lagt på litt c-pap og under en varmelampe med varmemadrass. I natt klokken 04:00, så hadde de fjernet c-pap'en, for hun pustet så fint selv. I dag ble hun også flyttet til en vanlig seng med en varmemadrass. De snakker om henne som "helt perfekt" og at hun er utrolig sterk for alderen. Vi har allerede hatt henne på brystkassa, og kost masse med henne. Utrolig stolte av og ekstremt forelska i jenta vår, som veide 1818 gram når hun ble født. Hun var 30,7 cm rundt hodet og var ca. 42 cm lang. Helt utrolig vakker! :)
Keisersnittet opplevde jeg som en utrolig positiv opplevelse, selv om jeg nå vagger rundt med deilige etterrier og ei gigantisk bleie. Får smertestillende, og har allerede vært oppe og gått en del. Syns det gikk kjempefint! Det eneste som var veldig synd, var at jeg ikke fikk se snuppa ordentlig før dagen etterpå. (Altså i dag, onsdag.) Grunnen til dette var at de måtte overvåke meg pga. blodtrykket og svangerskapsforgiftninga, og da måtte jeg ligge tilkoblet maskiner. Pappa'n var oppe og satt med henne på brystkassa og fikk tatt masse bilder som jeg fikk se. I dag var det min tur - helt herlig følelse ;) Har i dag også prøvd automatisk brystpumpe, og fikk pumpa ut hele 4 ml med råmelk. (De vil ha aaalt du har å gi, for det er uansett bra for den lille). Vi er bare utrolig lykkelige og vanvittig stolte av den lille jenta vår!! Gled dere jenter :D
Her koser hun seg på brystkassa til pappa'n:
