Bandages
Betatt av forumet
Like før julen 2010 smalt det.
Blålys, legevakten og fikk beskjed om at jeg hadde tarmstøy. Som vi alle vet, skal en ikke stole på legevakten så time til volvat ble bestilt.
Tror aldri jeg har vært så knust i hele mitt liv. fikk beskjed av legen, som ikke visste hva godt hun kunne gjøre, at jeg hadde cyster på eggstokkene som minimaliserte mulighetene for barn til ca 10 %.
Min samboer, som ikke har drømt om annet enn kvinnen i sitt liv og barn tok dette veldig tungt og det ble en voldtsomt følelsladet periode.
Ingenting var sterkere enn ønsket om å få barn, hos oss begge, men vi forberedte oss begge på at det kom til å bli en utfordring og at det ville ta mye krefter og tid.
Begge to var åpne med hverandre og dagdrømming både sammen og alene foregikk titt og ofte.
Og så. August 2011. Min samboer ser rart på meg etter at jeg har sagt nei takk til både snop, biff og brus og ikke minst snus. Jeg er kvalm sier jeg. Uggen.
Kanskje du skal ta en test?
Hvorfor det? det er jo bare ønsketenkning. Hvorfor skal jeg sitte der å ønske noe så sterk og så er det kun i mitt eget hode?
Test kjøpte jeg, tok den med på jobb og stod å dullet med håret og hvordan jeg skulle takle nok et lite nederlag. jeg ville så gjerne.
Gravid 3+ stod det!
Der var det! Ikke forsøkte vi en gang! Og så bare BANG!
Min kjære samboer, han visste jo ikke hvor han skulle gjøre av seg! HAHAH!
OIJ FETT fikk jeg til svar! Typisk mannfolk.
Så nå sitter jeg her, ja jeg har nok ikke verken jobb eller utdannelse, men det er noe jeg holder på med. Men vi har tak over hodet, leilighet og penger til å pusse opp hele sulamitten og jeg tror ikke det finnes noen som gleder seg mer til å bli foreldre enn oss to.
Til en liten gutt! <3
jeg velger å tro at ønsket var så sterkt, at det likevel gikk, selv om oddsene var så sterkt i mot oss! Så nå går jeg rundt her som en blåhval, 26 uker på vei og venter utålmodig på vesle Sebastian som kommer i april.
Gratulerer og masse lykke til..
