Ventedagboka - ventetida er over

37+0

Dårlig natt. Gårsdagens nyheter satte i gang tankekverna hos meg.

Mulig jeg foregriper begivenhetenes gang her, men det er 50/50 sjanse for at vendingen fungerer. Eller ikke fungerer.

Jeg ønsker at det skal funke, at han skal snu seg og at jeg kan føde vaginalt uten at det er forbundet større risiko enn vanlig til det.

Om det ikke fungerer vil de diskutere forløsningsmetode med meg etter forsøket, og da er der jo greit å ha gjort seg opp noen tanker.

Setefødsel. Det blir vel regnet som en risikofødsel, selv om man blir godt overvåket underveis og det er leger tilstede. Jeg vet ikke hva jeg kan forvente av smertelindring underveis, men slik jeg forstår det er det rutine å sette inn epidural-kateter. Jeg har ikke noe i mot å få epidural, men det bryter sånn med forestillingen min om at det skulle være en mulighet og ikke rutine. Det er bedre for både meg og lille å føde vaginalt. Om bekkenet mitt er stort nok og lille fremdeles holder seg på gjennomsnittsvekt ligger det til rette for det også. Men så er det det at det er 1/3 sjanse for hastesnitt. Jeg stoler på at de har gode rutiner for dette også, men tanken stresser meg, jeg må innrømme det.

Og så er det keisersnitt. Det var ikke i mine tanker en gang å være et reelt alternativ. Forutsigbart og fint, vi får en dato å forholde oss til. Veldig kjekt for dette hodet som liker forutsigbarhet og oversikt. Jeg er ikke helt inneforstått med mulige komplikasjoner og tiden etterpå, annet enn at det typisk tar lenger tid å komme seg. Jeg er kanskje aller mest redd for hvordan det vil påvirke psyken min i etterkant. Vil jeg føle jeg gikk glipp av hele fødselsopplevelsen? Hvordan vil de påvirke hva jeg tenker om svangerskapet og hvordan han kom til verden? Vil jeg i det hele tatt se på det som at jeg ikke har født ham?

Jeg trodde ikke jeg hadde så sterke følelser rundt fødsel, men jeg kjenner virkelig en slags sorg over det å kanskje ikke føde vaginalt. Og jeg syns det er litt tullete å tenke for mye på det også, for sjansen for at vendingsforsøket fungerer er der! Da er alle disse tankene plutselig overflødige.

Nei, på tide å legge disse tankene litt på hylla, tørke tårene og begi seg ut i snøen. Siste dag på jobb i dag. Rart, men godt!
 
FrøkenMG skrev:
37+0

Dårlig natt. Gårsdagens nyheter satte i gang tankekverna hos meg.

Mulig jeg foregriper begivenhetenes gang her, men det er 50/50 sjanse for at vendingen fungerer. Eller ikke fungerer.

Jeg ønsker at det skal funke, at han skal snu seg og at jeg kan føde vaginalt uten at det er forbundet større risiko enn vanlig til det.

Om det ikke fungerer vil de diskutere forløsningsmetode med meg etter forsøket, og da er der jo greit å ha gjort seg opp noen tanker.

Setefødsel. Det blir vel regnet som en risikofødsel, selv om man blir godt overvåket underveis og det er leger tilstede. Jeg vet ikke hva jeg kan forvente av smertelindring underveis, men slik jeg forstår det er det rutine å sette inn epidural-kateter. Jeg har ikke noe i mot å få epidural, men det bryter sånn med forestillingen min om at det skulle være en mulighet og ikke rutine. Det er bedre for både meg og lille å føde vaginalt. Om bekkenet mitt er stort nok og lille fremdeles holder seg på gjennomsnittsvekt ligger det til rette for det også. Men så er det det at det er 1/3 sjanse for hastesnitt. Jeg stoler på at de har gode rutiner for dette også, men tanken stresser meg, jeg må innrømme det.

Og så er det keisersnitt. Det var ikke i mine tanker en gang å være et reelt alternativ. Forutsigbart og fint, vi får en dato å forholde oss til. Veldig kjekt for dette hodet som liker forutsigbarhet og oversikt. Jeg er ikke helt inneforstått med mulige komplikasjoner og tiden etterpå, annet enn at det typisk tar lenger tid å komme seg. Jeg er kanskje aller mest redd for hvordan det vil påvirke psyken min i etterkant. Vil jeg føle jeg gikk glipp av hele fødselsopplevelsen? Hvordan vil de påvirke hva jeg tenker om svangerskapet og hvordan han kom til verden? Vil jeg i det hele tatt se på det som at jeg ikke har født ham?

Jeg trodde ikke jeg hadde så sterke følelser rundt fødsel, men jeg kjenner virkelig en slags sorg over det å kanskje ikke føde vaginalt. Og jeg syns det er litt tullete å tenke for mye på det også, for sjansen for at vendingsforsøket fungerer er der! Da er alle disse tankene plutselig overflødige.

Nei, på tide å legge disse tankene litt på hylla, tørke tårene og begi seg ut i snøen. Siste dag på jobb i dag. Rart, men godt!
Klikk for å utvide …
Skjønner godt du har diss e tankene :) jeg håper og tror at snuingen går fint eller at det skjer av seg selv før timen :)
Jeg har ikke erfaring med setefødsel, men datter i 2013 er tatt med keisersnitt da. (uplanlagt)
Det stemmer at det er forskjell, jeg ble liggende i seng et døgn etterpå, måtte ha hjelp i mange dager til å komme meg ut av sengen. MEN jeg følte likevel stolthet over å ha fått henne og jeg var så oppslukt av henne at jeg tenkte ikke på at jeg akkurat hadde gjennomgått keisersnitt. Jeg kom meg selv rundt så lenge jeg fikk litt hjelp opp av seng i noen dager.

Uansett fødselmåte kommer "alt til å være glemt etter at baby er kommet" :)
 
Har ei venninne som nettopp gikk gjennom setefødsel vaginalt. Hun fikk epidural så klart for det er jo en hardere fødsel enn normalt. Men alt er bra med henne og baby. :)
Personlig, så kommer jeg til å be om keisersnitt om min er i seteleie og de ikke får vendt henne, det er iallefall sånn jeg føler det nå. Kan hende jeg endrer mening når det nærmer seg men jeg tviler.

Men det går sikkert bra med vendingen og så har du fortsatt alternativer om de ikke får vendt ham.
Krysser fingrene for at det går bra og at du får den fødselen du ønsker deg. :)
 
ConCon skrev:
Har ei venninne som nettopp gikk gjennom setefødsel vaginalt. Hun fikk epidural så klart for det er jo en hardere fødsel enn normalt. Men alt er bra med henne og baby. :)
Personlig, så kommer jeg til å be om keisersnitt om min er i seteleie og de ikke får vendt henne, det er iallefall sånn jeg føler det nå. Kan hende jeg endrer mening når det nærmer seg men jeg tviler.

Men det går sikkert bra med vendingen og så har du fortsatt alternativer om de ikke får vendt ham.
Krysser fingrene for at det går bra og at du får den fødselen du ønsker deg. :)
Klikk for å utvide …
Jeg tror kanskje jeg har landet på KS om vendingen ikke funker. Jeg tror nok at å skulle gjennomgå en risikofødsel «når som helst» blir litt for mye for meg. Men jeg håper vendingen fungerer!

Håper alt står fint til med deg og magen! ❤️
 
FrøkenMG skrev:
Jeg tror kanskje jeg har landet på KS om vendingen ikke funker. Jeg tror nok at å skulle gjennomgå en risikofødsel «når som helst» blir litt for mye for meg. Men jeg håper vendingen fungerer!

Håper alt står fint til med deg og magen! ❤️
Klikk for å utvide …
Ja jeg liker ikke ordet risiko, så er derfor jeg hadde gått for keisersnitt selv.
Men vi satser på at vendingen funker for dere ja. :)

Alt går bra her så langt, takk. :)
 
37+4

Vendingen ble ikke suksess. Blæh! Hadde håpet det! Tre fødselsleger prøvde å løfte ham opp fra bekkenet, men han syns åpenbart selv at han sitter helt perfekt der han gjør.

Jeg gikk med på å ta CT og vekstkontroll før vi lander på veien videre. Har kontroll hos jordmor tidlig neste uke også, så kan sikkert diskutere det med henne også.

Men alt i alt en fin opplevelse på sykehuset, selv om jeg ikke oppnådde det jeg kom for.
 
FrøkenMG skrev:
37+4

Vendingen ble ikke suksess. Blæh! Hadde håpet det! Tre fødselsleger prøvde å løfte ham opp fra bekkenet, men han syns åpenbart selv at han sitter helt perfekt der han gjør.

Jeg gikk med på å ta CT og vekstkontroll før vi lander på veien videre. Har kontroll hos jordmor tidlig neste uke også, så kan sikkert diskutere det med henne også.

Men alt i alt en fin opplevelse på sykehuset, selv om jeg ikke oppnådde det jeg kom for.
Klikk for å utvide …
Så synd det ikke funka, håper han snur seg spontant før fødsel :) :)
 
Så synd at vendinga ikke gikk som planlagt. Var det veldig ubehagelig når de prøvde?
Håper og krysser fingrene for at han snur seg av seg selv, og om ikke at du klarer å slå deg til ro med løsningen de kommer fram til.
 
ConCon skrev:
Så synd at vendinga ikke gikk som planlagt. Var det veldig ubehagelig når de prøvde?
Håper og krysser fingrene for at han snur seg av seg selv, og om ikke at du klarer å slå deg til ro med løsningen de kommer fram til.
Klikk for å utvide …
Det verste var da de forsøkte å løfte ham fra bekkenet. Hadde de prøvd hver sin gang over tre dager hadet det nok gått greit, men å ha tre personer i løpet av 15 minutter som trøkker fingrene inn ved symfysen så godt de kan er ikke min favorittaktivitet, altså! De stoppet heldigvis så fort jeg sa at jeg ikke klarte mer. Jeg fokuserte på å puste og følge med på hjertet til lille, de holdt oversikt over ham hele veien. Helt klart verdt forsøket.
 
FrøkenMG skrev:
Det verste var da de forsøkte å løfte ham fra bekkenet. Hadde de prøvd hver sin gang over tre dager hadet det nok gått greit, men å ha tre personer i løpet av 15 minutter som trøkker fingrene inn ved symfysen så godt de kan er ikke min favorittaktivitet, altså! De stoppet heldigvis så fort jeg sa at jeg ikke klarte mer. Jeg fokuserte på å puste og følge med på hjertet til lille, de holdt oversikt over ham hele veien. Helt klart verdt forsøket.
Klikk for å utvide …
Huff så ekkelt.... skjønner godt at det ble for mye etterhvert ja. Bra det hadde oversikt over ham da.
 
ConCon skrev:
Huff så ekkelt.... skjønner godt at det ble for mye etterhvert ja. Bra det hadde oversikt over ham da.
Klikk for å utvide …
Ja, har vel sittet med ctg-overvåkning i drøyt halvannen time i dag, fordelt på én runde før forsøket og to runder etterpå. Grundig ultralydundersøkelse før vendingsforsøk, samt av hjertet underveis. Fikk veneflon i hånda også, i tilfelle. Så godt ivaretatt. :)
 
FrøkenMG skrev:
Vi får se. Hører mange si det, men det ble ikke nevnt med et ord av noen av de som var innom rommet jeg var på i dag.
Klikk for å utvide …
Tror det er for at man ikke skal forvente at det skjer :) :) Men håper du kommer deg greit gjennom fødsel uansett forløsningsmetode det blir :)
 
38+0

To uker og tre dager til termindato. Ufattelig å tenke på at om fire uker bør jeg være ferdig med å være gravid. Og da er jeg mamma. Og mannen min pappa. Og mamma har endelig blitt bestemor.

Dagene er fylt med turer til sykehuset. Det er tidkrevende og energikrevende. I går var jeg innom for en kjapp CT av bekkenet. Føltes nesten unødvendig å kjøre i litt over en time for en tre minutter lang undersøkelse. Jeg brukte lenger tid i koronaskanningskøen på utsiden av sykehuset enn jeg brukte på undersøkelsen! I tillegg ligger tydeligvis el-bilparkeringen og bildediagnostisk på sykehuset så langt unna hverandre som man kommer.. Det ble dagens tur, for å si det sånn!

Det er rart å tenke på at jeg innimellom på et vis allerede kan stryke lille over hodet, på utsiden av magen. Hvor mange ganger kommer jeg ikke til å gjøre det når han er på utsiden?

Jeg har roet meg litt når det kommer til setefødsel vs. KS. Altså, jeg er fortsatt usikker, men jeg er mer åpen for setefødsel. Nå er jeg usikker på hvilke følger et KS vil ha for en ev neste graviditet og fødsel. Jeg syns det er leit at det ikke er enkel informasjon tilgjengelig. Jeg har hørt på alle uke for uke-podcastene til babyverden til og med uke 38, og jeg tror setefødsel er nevnt i en bisetning omtrent. Søkte på «setefødsel» på Spotify nå, det kom opp en episode fra Foreldrerådet. Kanskje jeg skal høre på den.

Enn så lenge virker det som om lille har tenkt til å bli der inne frem til påske eller noe. Nesten ikke kynnere, nedpress vet jeg ikle hva er og i alle fall ikke modningsrier. Jeg er ikke kvalm, ingen endringer på do og slimproppen kan jeg tydeligvis se langt etter. Jeg syns det er fint å være gravid, det er greit om han ikke har det travelt (han kan i det minste vente til mandag kveld eller tirsdag, så jeg får vært hos jordmor og på vekstkontroll på mandag først). Jeg kjenner at jeg må passe meg for at termindatoen blir en slags «deadline». Mannen og jeg er enige om at det er greit om han kommer 5. januar. Da får vi jula sammen, og mannen får to uker permisjon i det skolen starter igjen. :p

Kanskje jeg skal sette 5. januar som min nye «termindato». Om han skulle gå over «termindato» er det bare tre dager igjen til overtid. Litt enklere enn 11 dager. :D

Rotete innlegg på kveldinga. Imponerende om noen kommer seg gjennom tankevaset mitt. :p
 
Åh som det nærmer seg! Husker så godt at vi lå ganske likt i mai eller når det var. Har vært så spennende å følge med og snart er du i mål! :)
Håper du kjenner modningstegn snart :)
Og et lite tips, søk på Google på artikler på engelsk om du ikke finner på norsk, det kommer ofte opp mye mer på engelsk enn norsk. :)
 
ConCon skrev:
Åh som det nærmer seg! Husker så godt at vi lå ganske likt i mai eller når det var. Har vært så spennende å følge med og snart er du i mål! :)
Håper du kjenner modningstegn snart :)
Og et lite tips, søk på Google på artikler på engelsk om du ikke finner på norsk, det kommer ofte opp mye mer på engelsk enn norsk. :)
Klikk for å utvide …
Ja, vi var vel i samme termingruppe en stund? Jeg er så glad for at dere fikk det til ganske raskt igjen. ❤️ Nå er du vel godt over i andre trimester, jeg syns liksom tiden skjøt fart da. Høsten har gått kjempefort, nesten litt for fort.. Men overgangen til 2021 blir bra!

Ja, jeg kan se hva jeg finner på engelsk, det var lurt. Takk for tips!

Håper du får årna deg en fin jul, selv om det ikke ble noen tur hjem. Kan du lage noe «norsk» julemat kanskje, se på juleprogrammer på streaming?
 
Såååå spennende!
Leit at vendingsforsøket ikke gikk. Når jeg gikk på fødselsforberedende kurs hadde 2 av 6 kvinns seteleie og de fødte normalt vaginalt uten problemer. Kan nesten garantere at ingen av de hadde CT-scans eller ble så godt oppfulgt som deg, så det skal det norske helsevesenet ha! Men føler på ett vis at de kanskje skremmer deg litt med å gjøre det så kjempespesielt, om du skjønner hva jeg mener? Mitt inntrykk fra jordmor, sykehus og de rundt meg før fødsel var at setefødsel er litt herk, men ellers helt "normalt" på sett og vis. De prøvde røkelse og te for å snu ungen liksom :p Det er veldig normalt her i landet tror jeg. Synd det ikke er så mye informasjon i Norge! Håper du får god informasjon og rådgivning!

Forøvrig hadde jeg (endog normalt leie med hodet ned i bekkenet) absolutt N A D A tegn til fødsel før fødselen 10 dager på overtid :p Null slimpropp, null nedpress, nesten ingen kynnere (og når jeg hadde gjorde de ikke vondt), niks nada. Så ikke fortvil om du aldri føler noe, noen av oss har tydeligvis en kropp som tar fødsel særs relaxed :p
 
Back
Topp