Vente med prøving..? Dårlig tid?

Nysgjerrig skeptiker

Forelsket i forumet
Hei
I løpet av august fyller jeg 35 år. Jeg har lest at fruktbarheten går drastisk(!) ned fra den alderen så jeg føler meg ganske stressa.

MEN jeg er invitert i bryllup i mai 2026 til nær familie, og juni 2026 til god venninne.

:nailbiting:Er det innafor å vente pga det, eller har jeg virkelig dårlig tid?:nailbiting:

********

Litt info om meg:
Jeg har født 2x på keiserlig vis, høst 2021 og vår 2023. Under siste ks hadde jeg MYE arrvev og sammenvoksninger, og fortykning på ene egglederen(?).
Hun som opererte sa jeg kunne få fler barn, men ved evt neste graviditet må jeg på ul i uke 6 pga forhøyet sjanse for graviditet utenfor livmoren.

Jeg har vært av prevensjon nå snart én mnd. har aldri vært aktiv prøver (følge el, time samleie osv).

Tenker det logiske er å vente minst 3 mnd for å ikke ha termin akkurat i bryllup, men er samtidig redd for å vente pga nevnt komplikasjoner etter ks.

Setter pris på innspill, føler jeg bare spinner rundt i hodet mitt :banghead:
 
Hei
I løpet av august fyller jeg 35 år. Jeg har lest at fruktbarheten går drastisk(!) ned fra den alderen så jeg føler meg ganske stressa.

MEN jeg er invitert i bryllup i mai 2026 til nær familie, og juni 2026 til god venninne.

:nailbiting:Er det innafor å vente pga det, eller har jeg virkelig dårlig tid?:nailbiting:

********

Litt info om meg:
Jeg har født 2x på keiserlig vis, høst 2021 og vår 2023. Under siste ks hadde jeg MYE arrvev og sammenvoksninger, og fortykning på ene egglederen(?).
Hun som opererte sa jeg kunne få fler barn, men ved evt neste graviditet må jeg på ul i uke 6 pga forhøyet sjanse for graviditet utenfor livmoren.

Jeg har vært av prevensjon nå snart én mnd. har aldri vært aktiv prøver (følge el, time samleie osv).

Tenker det logiske er å vente minst 3 mnd for å ikke ha termin akkurat i bryllup, men er samtidig redd for å vente pga nevnt komplikasjoner etter ks.

Setter pris på innspill, føler jeg bare spinner rundt i hodet mitt :banghead:
 
På den ene siden; fruktbarhet er individuelt; noen er kjempefruktbare til de er over 40, mens andre har nedsatt fruktbarhet allerede i 20-årene. Det er heller ikke sånn at det går ned på dagen etter fylte 35 år, men at noen hormonverdier kan begynne synke/øke rundt den alderen. Husk at 35 år er et tall basert på gjennomsnittet, det er ikke sånn at alle sammen får et hormonsmell i 35-årsgave; men at kvinner i snitt blir mindre og mindre fruktbare etter 35 år, kontra før 35 år.
Du har nok tid til å vente et halvår, liksom.

På den andre siden, så vet du jo ikke hva som skjer. Du kan ende opp med å måtte prøve lengre enn antatt, få en eller flere exu, og hele pakka. Man vet jo aldri.

Så tenker vurderingen heller får være, hvor viktig er det å få nr 3? Er det bare et ønske, men det går bra om det ikke blir noe? Da kan man godt vente for å få det til å passe bedre, og prøve etterpå.
Er det er sterkt ønske om å få nr 3, derimot, så ville jeg kjørt på. Plutselig tar det flere mnd å bli gravid uansett, og om ikke så får det gå som det går, så får resten komme i andre rekke.
 
På den ene siden; fruktbarhet er individuelt; noen er kjempefruktbare til de er over 40, mens andre har nedsatt fruktbarhet allerede i 20-årene. Det er heller ikke sånn at det går ned på dagen etter fylte 35 år, men at noen hormonverdier kan begynne synke/øke rundt den alderen. Husk at 35 år er et tall basert på gjennomsnittet, det er ikke sånn at alle sammen får et hormonsmell i 35-årsgave; men at kvinner i snitt blir mindre og mindre fruktbare etter 35 år, kontra før 35 år.
Du har nok tid til å vente et halvår, liksom.

På den andre siden, så vet du jo ikke hva som skjer. Du kan ende opp med å måtte prøve lengre enn antatt, få en eller flere exu, og hele pakka. Man vet jo aldri.

Så tenker vurderingen heller får være, hvor viktig er det å få nr 3? Er det bare et ønske, men det går bra om det ikke blir noe? Da kan man godt vente for å få det til å passe bedre, og prøve etterpå.
Er det er sterkt ønske om å få nr 3, derimot, så ville jeg kjørt på. Plutselig tar det flere mnd å bli gravid uansett, og om ikke så får det gå som det går, så får resten komme i andre rekke.
Jeg sier meg enig i det siste du skriver her!
Vi startet prøvingen da jeg var 34, er nå blitt 36 med to exu i bagasjen og null eggledere igjen. Så spørsmålet er: hvor viktig er nr 3? ❤️ (Skal sies at jeg har endosalpingiose, som skaper ved fra egglederne ut der det ikke skal være og var ekstra utsatt for exu)
 
På den ene siden; fruktbarhet er individuelt; noen er kjempefruktbare til de er over 40, mens andre har nedsatt fruktbarhet allerede i 20-årene. Det er heller ikke sånn at det går ned på dagen etter fylte 35 år, men at noen hormonverdier kan begynne synke/øke rundt den alderen. Husk at 35 år er et tall basert på gjennomsnittet, det er ikke sånn at alle sammen får et hormonsmell i 35-årsgave; men at kvinner i snitt blir mindre og mindre fruktbare etter 35 år, kontra før 35 år.
Du har nok tid til å vente et halvår, liksom.

På den andre siden, så vet du jo ikke hva som skjer. Du kan ende opp med å måtte prøve lengre enn antatt, få en eller flere exu, og hele pakka. Man vet jo aldri.

Så tenker vurderingen heller får være, hvor viktig er det å få nr 3? Er det bare et ønske, men det går bra om det ikke blir noe? Da kan man godt vente for å få det til å passe bedre, og prøve etterpå.
Er det er sterkt ønske om å få nr 3, derimot, så ville jeg kjørt på. Plutselig tar det flere mnd å bli gravid uansett, og om ikke så får det gå som det går, så får resten komme i andre rekke.
Veldig bra svart :Heartpink
 
Jeg ville nok tenkt at dersom det viktigste for meg var å få det barnet, så ville jeg bare begynt prøving nå for så å se hva som skjer. Venter du noen mnd kan barnet likevel bli født for tidlig, man kan miste, eller andre grunner som gjør at du uansett går glipp av de bryllupene. Eller det kan ta noen mnd av seg selv og du kan uansett gå i bryllupene. Det her med barn kan uansett aldri planlegges helt.

Da vi prøvde på første ble jeg gravid på første forsøk (var 34 da jeg ble gravid). Begynte å prøve på nr 2 da jeg var 35,5, og har nå termin i feb26 (da er jeg 38). Det har tatt lang tid pga MA i uke 12, kjemisk graviditet og flere forsøk som ikke ble noe av. Dette skyldes jo sikkert flere ting enn bare alder, men jeg har iallfall opplevd at det ikke er gitt at barn nr 2 kommer lett selv om barn nr 1 gjorde det.
 
Det er dessverre ikke gitt at man kan planlegge barn - noen kan jo det og er heldige der, mens for mange så tar det tid. Ville tenkt på hvor viktig det er å få barn og om man er villig til å vente hvis det plutselig skulle ta tid.

Når vi prøvde på første barn i en alder av 22-25 år så tok det over 3 år - 37 prøveperioder før jeg ble gravid selvom det ikke var noe galt med oss. Andre og tredje satt litt kjappere, til våre store overraskelser. Henholdsvis prøveperiode 8 og 5 :shy:
 
Jeg tok en senabort pga trisomi21 da jeg var 39. Ble gravid 6mnder etter vi begynte prøving igjen. Idag fyller jeg 41. Uten noen hjelp fra ivf eller tabletter. Så har livet skjedd og derfor så sent ute med å få barn.
Det jeg ville få fram er jo at det er mulig faktisk! Og at alt håp ikke er ute etter 35.
Jeg var så gammel da jeg traff samboeren min faktisk. :happy:
 
Jeg er like gammel som deg og er i gang med prøving på nr 2 nå :) Jeg skal være forlover for venninne i bryllup i juni 26, men hun er klar over at vi prøver og har sikret seg med flere forlovere i tilfelle:hilarious:
For min del så trumfer barn over bryllup, men jeg håper jo begge deler er mulig å få til, om det så blir litt avkortet bryllup fordi jeg må ha ha med baby på slep, eller at jeg går høygravid, det går det og!
 
Trur ikkje eg hadde bekymra meg nevneverdig over dei 3mnd altså. Er 36år og kjenner så absolutt ikkje på noko klokke som tikker :hilarious: gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er vell bikka 30år nå eller? Iallefall tett på. Mennesker lever lengre også og det er meir fokus på oppfølging osv for kvinner over 38år. Hadde du vært 45år skulle heller svaret mitt vært annerledes:cool:
 
Back
Topp